Royal National Lifeboat Institution

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Royal National Lifeboat Institution
Royal National Lifeboat Institution
TypeIdeell organisasjon
Stiftet4. mars 1824
LandStorbritannia
HovedkontorPoole
VirkeområdeStorbritannia, Irland, Man, Kanaløyene
FormålSjøredning
Frivillige40 000
Nettstedrnli.org.uk

Royal National Lifeboat Institution (RNLI) er en veldedig organisasjon som arbeider for å redde liv på sjøen utenfor kysten av Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland og Irland. RNLI baserer seg på frivillig arbeid.

Organisasjonen ble grunnlagt i 1824 av William Hillary i hovedstaden Douglas på øya Man i Irskesjøen under navnet National Instiution for the Preservation of Life from Shipwreck, og i 1849 hadde prins Albert gitt sin støtte til redningstjenesten.[1] De første nye livbåtene ble stasjonert i Douglas i anerkjennelse av arbeidet til William Hillary.[2] Den finansieres gjennom medlemskontingenter, frivillige gaver og legater. Dronning Elizabeth II er dens høye beskytter. Siden grunnleggelsen i 1824 har RNLI berget mer enn 140 000 liv.[3] RNLI skiller mellom mennesker som er hjulpet og liv reddet.

RNLI har livbåter for innenskjærs operasjoner i fem klasser, både gummibåter og stivskrogede oppblåsbare båter, med en fart på fra 20 til 40 knop. Den har også livbåter for utenskjærs operasjon i all slags vær, også disse i fem klasser. Flåten besto av 8 462 livbåter i 2014, hjulpet 8 727 mennesker, inkludert å berge 460 liv. Hjelp ved oversvømmelse ble utkalt sju ganger.[4] I 2015 berget mannskapet gjennomsnittlig 22 mennesker om dagen.[5]

Den største redningsaksjonen i RNLIs historie var den 17. mars 1907 da skipet SS «Suevic» (senere omdøpt til DS «Skytteren» da det ble kjøpt av det norske selskapet Finnhval A/S) på 12 000 tonn gikk rev nær Lizard Point i Cornwall. RNLIs frivillige reddet 456 passasjerer, inkludert 70 småbarn.[6] Mer enn 600 mennesker har mistet sine liv i RNLIs tjeneste.[3] RNL har 238 livbåtstasjoner i Storbritannia og Irland,[7] og mer 350 livbåter.[8]

Nødmeldinger i området går til kystvakten, som koordinerer redningsaksjoner, og dersom det er hensiktsmessig kaller inn RNLI. Dersom det er nødvendig med luftstøtte kalles i stedet Royal Navy eller Irish Air Corps inn.

Æresprotokoll[rediger | rediger kilde]

RNLB «Bryan and Gordon».
  • 1886: Det tyske skipet «Mexico» fikk problemer i høy sjø. Redningsbåter fra Southport, St. Annes og Lytham reiste ut. Båtene fra Southport og St. Annes kantret. 27 frivillige fra RNLI omkom. Den tredje båten, fra Lytham, lyktes i å redde de 12 som var ombord på «Mexico».
  • 1899: Redningsbåten «Lousia» fra Lynmouth ble halt over land i ti timer til Porlock for å komme til unnsetning for et skip i havsnød. De nådde skipet i tide, og sikret mannskapet inntil en slepebåt kom på morgenen.
  • 1981: Redningsbåten «Solomon Browne» fra Penlee gikk ned under forsøket på å redde mannskapet fra «Union Star». 16 frivillige omkom.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ <Henning Trüper (2015): Historical Teleologies in the Modern World, Bloomsbury. ISBN 978-1-4742-2108-5.
  2. ^ «The RNLI», Isle of Man Government. Arkiivert fra originalen den 2. mars 2012.
  3. ^ a b «RNLI have saved 140,000 lives», Yachting Monthly. 30. november 2012.
  4. ^ «Review of the year: Rescue», RNLI. Arkivert fra originalen den 16. oktober 2015.
  5. ^ Riley, Dave: «Storms and statistics - another lifesaving year for the RNLI», RNLI.
  6. ^ «Biggest RNLI rescue is remembered», BBC News. 11. mars 2007.
  7. ^ «Our lifeboat stations», RNLI
  8. ^ «Our lifeboat fleet», RNLI

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]