Utrøst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Skarvene paa Utrøst, tegnet av Theodor Kittelsen for Korsaren No. 13. 26de Marts 1907.

Utrøst er i nordnorsk sagntradisjon et huldreland som ligger ute i havet vest av Røst. Fiskere som er kommet ut i stormvær og har mista leia, kan oppleve å strande på ei ukjent øy med kornåkre og saftig gras. Huldrefolket som bebor øya, driver med fiske og jordbruk og fedrift som menneskene, men det er rikere fiske, større avlinger og feitere kyr enn hos oss. Det er også et sagn om de tre skarver som er gjenfortalt av Asbjørnsen og Moe. Da er det tre bønder som bebor øya, som kan gjøre seg om til skarver. Dette sagnomsuste landet skulle angivelig ha ligget i Norskehavet. For å finne Utrøst skal man følge skarvene når de flyr ut fra Røst og vestover ut i Norskehavet.

Dette har gitt motiv til Røsts kommunevåpen, som viser tre toppskarver. Mange har sammenlignet Utrøst med øya Trenyken, blant annet nå avdøde professor Per Fugelli (1943–2017).

I tusen år har katedralbyggere i Europa strebet etter å lage et rom som bringer menneskene nær Gud.

I havet utenfor Røst har Vår Herre skapt det rommet, og altertavlen, triptykhonet, er Trenyken, som ligger i grensesnittet til alvelandet Utrøst.

Den illustrerte barneboka «Fly med! Skarvene fra Utrøst» (2014), av Linda Lillevik, baserer seg på det tradisjonstunge sagnet om Utrøst. 

Lignende sagn finner vi mange steder langs Europas kyster. Sagnet om det sunkne Atlantis er en annen variant av samme sagnsyklus.

Litteratur[rediger | rediger kilde]