Flytende naturgass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
En isete LNG-fordamper bygget i aluminium.

Flytende naturgass, på engelsk liquefied natural gas (LNG), er naturgass som hovedsakelig består av metan, men også noe etan samt andre hydrokarboner og nitrogen. For at gassen skal kondensere må den kjøles til under -160°C. Volumet reduseres da rundt 600 ganger, og muliggjør effektiv transport og lagring. Det globale markedet for LNG vokser raskt, og nådde i 2021 omlag 400 millioner tonn. Målt som andel av total gasskonsum utgjorde LNG-handel 13 % per 2022, og de tre største eksportørene av flytende naturgass var Australia, Qatar og USA.[1]

Bruk[rediger | rediger kilde]

LNG blir hovedsakelig benyttet for å forenkle frakt av gass over store avstander. Dette gjøres i spesialbygde gasstankskip. På ankomstterminalene regasifiseres LNGen og sendes inn i gassrørnettet eller til lokal industri eller gasskraftverk. Mindre mengder LNG kan også distribueres videre med tankbiler til lokale brukere, for eksempel gassdrevne skip eller kjøretøy.

Produksjon[rediger | rediger kilde]

LNG-produksjon i Norge[rediger | rediger kilde]

Melkøya ved Hammerfest finnes Europas eneste storskalaanlegg for produksjon av LNG. Gassen kommer fra Snøhvitfeltet i rørledning, og LNG skipes ut til kunder i Spania og USA. Operatør for anlegget er Equinor.

Det finnes også mindre produksjonsanlegg på følgende steder:

Transport[rediger | rediger kilde]

Gassen fraktes i spesialbygde gasstankskip og i tankbiler.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Chemistrylogo.svgDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.