Stipendiat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stipendiat betegner, i sin bredeste forstand, en person som har mottatt et stipend, som er en pengesum gitt av myndigheter eller private til et bestemt formål.

Norge[rediger | rediger kilde]

I Norge er stipendiat særlig brukt som tittel ved universiteter, høyskoler og andre forskningsorganisasjoner. Stipendiat var innen akademia opprinnelig en bred betegnelse på en rekke typer midlertidige stillinger med ulike finansieringskilder og formål, der fellestrekket var at stillingen var en midlertidig kvalifiseringsstilling og rangerte under de faste stillingene. Stipendiat ble regnet som en stilling av samme type som vitenskapelig assistent, og de to stillingene hadde ingen klare grenser og derfor lenge en overlappende bruk. En stipendiatstilling hadde ikke i seg selv som formål å kvalifisere til doktorgrad (som tradisjonelt var en ikke veiledet grad uten noe organisert program), men tiden i stipendiatstilling kunne i mange tilfeller brukes på forskning med sikte på å oppnå doktorgrad, eller en annen høyere grad (f.eks. lisensiatgrad).[1] Etterhvert ble rekrutteringsaspektet ved bruken av stipendiatstillinger strammet inn, og stipendiatstillinger ble gitt som enten hovedfagsstipend eller doktorgradsstipend. Både hovedfagsstipend og doktorgradsstipend ble regnet som virkemidler i «forskerutdanning».[2] Ordningen med hovedfagsstipend ble etterhvert avviklet.

Stipendiater som jobber med egen doktorgrad, nå med stillingskode 1017, blir normalt ansatt for 4 år med 25% pliktarbeid knyttet til undervisning. De resterende 75 % skal benyttes til forskning knyttet til doktorgraden og deltagelse i doktorgradsprogram. Stipendiatstillingene kan være direkte lønnet av den vitenskapelige institusjonen, betalt av Forskningsrådet, eller av private organisasjoner som for eksempel Kreftforeningen. Stipendiat er en rekrutteringsstilling som skal gjøre stipendiaten kvalifisert til faste universitetsstillinger på førsteamanuensis-, evt. forskernivå, og oppover. I realiteten kreves det i dag en vitenskapelig kompetanse utover det som kreves for en doktorgrad for å bli ansatt som førsteamanuensis, særlig ved de mest sentrale universitetene, fordi konkurransen om slike stillinger ofte er stor. Personer som tar doktorgrad og ikke har publikasjoner utover doktorgradsavhandlingen vil derfor i regelen måtte kvalifisere seg videre, for eksempel som postdoktor, før de vil nå opp i konkurransen om faste stillinger.

Stipendiat er en rekrutteringsstiling for personer tidlig i den akademiske karrièren. Personer som har norsk doktorgrad eller tilsvarende eller som er tildelt førsteamanuensiskompetanse eller som har en vitenskapelig produksjon som reelt sett tilsvarer førstekompetanse kan derfor ikke ansettes som stipendiater. Det samme gjelder personer med professorkompetanse eller annen toppkompetanse.[3]

Doktorand er en betegnelse som i Norge brukes om en person som forsvarer sin doktorgradsavhandling i en disputas. I andre land, som Sverige, kan uttrykket doktorand brukes om en doktorgradsstipendiat i tiden før avhandlingen er ferdig. Stipendiater ved universiteter og høyskoler regnes som midlertidig vitenskapelig ansatte.

Stillingsbetegnelsen stipendiat kan også brukes utenfor utdannelsessektoren, for eksempel i formen statsstipendiat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forskerrekruttering i Norge: stipendiat og universitet. [Oslo]: NAVFs utredningsinstitutt. 1970. 
  2. ^ «Forskning om forskning i Norden», s. 50, Nordisk ministerråd, 1994
  3. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2005-09-21. Besøkt 23. september 2011.