Tour de France 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 2010
Detaljer
Dato3. juli-25. juli
Utgave97
Etapper21
Distanse3 641,9 km
StartbyNederlands flagg Rotterdam
MålbyFrankrikes flagg Paris
Snitthastighet39,6 km/t
Deltakere198 (22 lag)
Resultater
VinnerLuxembourgs flagg Andy Schleck (SAX)
PoengItalias flagg Alessandro Petacchi (LAM)
KlatreFrankrikes flagg Anthony Charteau (BBO)
UngdomLuxembourgs flagg Andy Schleck (SAX)
Mest offensive rytterFrankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST)
LagkonkurranseTeam RadioShack
2009000000000000002011

Tour de France 2010 var den 97. utgaven av Tour de France, og ble arrangert fra 3. til 25. juli.

Rittet startet med en 8 km tempoetappe i Rotterdam, Nederland. Neste etappe startet også i Rotterdam og gikk videre til Belgia. Det var femte gang Tour de France var i Nederland, forrige gang var i 2006. Tredje etappe ble avsluttet med en del av de samme brosteinspartiene som brukes under Paris–Roubaix. Rittet inneholdt 23 fjellpass, 2 flere enn i 2008, og tre av etappene hadde målgang på fjelltopper. Col du Tourmalet, som er en av de mest kjente og brukte fjellovergangene i Tour de France, ble besøkt to gangte. På den 16. etappen til Pau kjørte rytterne over fjellet og på den 17. etappen var det målgang på toppen.

Alberto Contador vant i utgangspunktet rittet for det som syntes å være en tredje gang etter en tett duell[1] med Andy Schleck (som vant ungdomskonkurransen), mens Denis Mensjov tok tredjeplassen.

Det viste seg imidlertid i ettertid at Alberto Contador hadde avlagt positiv dopingprøve på den andre hviledagen hvor blodprøven viste spor av clenbuterol. Etter en langvarig prosess, hvor Contador hele tiden hevdet at han hadde fått i seg dette stoffet som følge av et dårlig biffstykke, ble han til slutt fratatt seieren av Idrettens voldgiftsrett (CAS) den 6. februar 2012. Andy Schleck ble tilkjent seieren i Tour de France 2010.[2]

Mark Cavendish tok fem etappeseire, men han tok likevel ikke nok poeng til å vinne poengtrøya. Thor Hushovd hadde trøya flest dager, men det var Alessandro Petacchi som endte opp med den grønne trøya. Han tok også to etappeseire, i likhet med Fabian Cancellara, Andy Schleck og Sylvain Chavanel.

Deltakere[rediger | rediger kilde]

Se også Liste over utøvere i Tour de France 2010

22 lag stilte til start i Rotterdam. I tillegg til de 16 lagene som var sikret start etter UCI-avtalen fra september 2008 inviterte ASO ytterligere 6 lag (merket med *).

Det var med 198 ryttere fra 31 nasjoner. George Hincapie og Christophe Moreau kjørte sin 15. Tour de France, mens Jeremy Hunt (36) og Michael Barry (34) var blant debutantene i Tour de France-sammenheng. To nordmenn var med i rittet; Thor Hushovd stilte til sin 10. og Edvald Boasson Hagen til sin første start. Alberto Contador var den største favoritten til å vinne sammenlagt, mens blant andre Andy Schleck, Fränk Schleck, Denis Mensjov, Cadel Evans, Christian Vande Velde, Lance Armstrong, Roman Kreuziger, Bradley Wiggins, Ivan Basso, Michael Rogers og Carlos Sastre var ventet å konkurrere om de øvrige topplasseringene.

Nasjoner Antall ryttere
Frankrikes flagg Frankrike 35
Spanias flagg Spania 32
Italias flagg Italia 17
Tysklands flagg Tyskland 15
Belgias flagg Belgia 13
Australias flagg Australia 11
Nederlands flagg Nederland, Storbritannias flagg Storbritannia, USAs flagg USA 8
Russlands flagg Russland 6
Danmarks flagg Danmark, Sveits’ flagg Sveits 5
Slovenias flagg Slovenia 4
Belarus’ flagg Belarus, Kasakhstans flagg Kasakhstan, Portugals flagg Portugal, Ukrainas flagg Ukraina, Østerrikes flagg Østerrike 3
Canadas flagg Canada, Luxembourgs flagg Luxembourg, Norges flagg Norge 2
Estlands flagg Estland, Irlands flagg Irland, Japans flagg Japan, Litauens flagg Litauen, Moldovas flagg Moldova, New Zealands flagg New Zealand, Polens flagg Polen, Sveriges flagg Sverige, Sør-Afrikas flagg Sør-Afrika, Tsjekkias flagg Tsjekkia 1
Totalt 198

Etapper[rediger | rediger kilde]

Etappe Dato Start Målgang Km Type Etappevinner
Prolog 3. juli Nederlands flagg Rotterdam Nederlands flagg Rotterdam 8,9 Tempo Tempo Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX)
1 4. juli Nederlands flagg Rotterdam Belgias flagg Brussel 223,5 Flat Flat Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM)
2 5. juli Belgias flagg Brussel Belgias flagg Spa 201 Kupert Kupert Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST)
3 6. juli Belgias flagg Wanze Frankrikes flagg Porte du Hainaut 207 Flat Flat Norges flagg Thor Hushovd (CTT)
4 7. juli Frankrikes flagg Cambrai Frankrikes flagg Reims 150 Flat Flat Italias flagg Alessandro Petacchi (LAM)
5 8. juli Frankrikes flagg Épernay Frankrikes flagg Montargis 185 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
6 9. juli Frankrikes flagg Montargis Frankrikes flagg Gueugnon 225 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
7 10. juli Frankrikes flagg Tournus Frankrikes flagg Station des Rousses 161 Kupert Kupért Frankrikes flagg Sylvain Chavanel (QST)
8 11. juli Frankrikes flagg Station des Rousses Frankrikes flagg Morzine-Avoriaz 189 Fjelletappe Fjelletappe Luxembourgs flagg Andy Schleck (SAX)
H 12. juli Hviledag
9 13. juli Frankrikes flagg Morzine-Avoriaz Frankrikes flagg Saint-Jean-de-Maurienne 204 Fjelletappe Fjelletappe Frankrikes flagg Sandy Casar (FDJ)
10 14. juli Frankrikes flagg Chambéry Frankrikes flagg Gap 179 Kupert Kupert Portugals flagg Sérgio Paulinho (RSH)
11 15. juli Frankrikes flagg Sisteron Frankrikes flagg Bourg-lès-Valence 180 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
12 16. juli Frankrikes flagg Bourg-de-Péage Frankrikes flagg Mende 210 Kupert Kupert Spanias flagg Joaquim Rodríguez (KAT)
13 17. juli Frankrikes flagg Rodez Frankrikes flagg Revel 195 Flat Flat Kasakhstans flagg Aleksandr Vinokurov (AST)
14 18. juli Frankrikes flagg Revel Frankrikes flagg Ax-3 Domaines 184 Fjelletappe Fjelletappe Frankrikes flagg Christophe Riblon (ALM)
15 19. juli Frankrikes flagg Pamiers Frankrikes flagg Bagnères-de-Luchon 187 Fjelletappe Fjelletappe Frankrikes flagg Thomas Voeckler (BBO)
16 20. juli Frankrikes flagg Bagnères-de-Luchon Frankrikes flagg Pau 196 Fjelletappe Fjelletappe Frankrikes flagg Pierrick Fédrigo (BBO)
H 21. juli Hviledag
17 22. juli Frankrikes flagg Pau Frankrikes flagg Col du Tourmalet 174 Fjelletappe Fjelletappe Luxembourgs flagg Andy Schleck (SAX)
18 23. juli Frankrikes flagg Salies-de-Béarn Frankrikes flagg Bordeaux 190 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)
19 24. juli Frankrikes flagg Bordeaux Frankrikes flagg Pauillac 51 Tempo Tempo Sveits’ flagg Fabian Cancellara (SAX)
20 25. juli Frankrikes flagg Longjumeau Frankrikes flagg Paris Champs-Élysées 105 Flat Flat Storbritannias flagg Mark Cavendish (THR)

Trøyene dag for dag[rediger | rediger kilde]

Etappe Gul trøye Poengtrøye Klatretrøye Hvit trøye Lagkonkurranse Mest offensive rytter
0Prolog Fabian Cancellara Fabian Cancellara (ingen) Tony Martin RadioShack (ingen)
01. etappe Alessandro Petacchi Maarten Wynants
02. etappe Sylvain Chavanel Sylvain Chavanel Jérôme Pineau Quick Step Sylvain Chavanel
03. etappe Fabian Cancellara Thor Hushovd Geraint Thomas Saxo Bank Ryder Hesjedal
04. etappe Dimitri Champion
05. etappe Iván Gutiérrez
06. etappe Mathieu Perget
07. etappe Sylvain Chavanel Andy Schleck Astana Jérôme Pineau
08. etappe Cadel Evans Rabobank Mario Aerts
09. etappe Andy Schleck Anthony Charteau Caisse d'Epargne Luis León Sánchez
010. etappe Jérôme Pineau Mario Aerts
011. etappe Alessandro Petacchi Stéphane Augé
012. etappe Thor Hushovd Anthony Charteau RadioShack Aleksandr Vinokurov
013. etappe Alessandro Petacchi Juan Antonio Flecha
014. etappe Caisse d'Epargne Christophe Riblon
015. etappe Alberto Contador RadioShack Thomas Voeckler
016. etappe Thor Hushovd Carlos Barredo
017. etappe Alexandr Kolobnev
018. etappe Alessandro Petacchi Daniel Oss
019. etappe (ingen)
Vinner Andy Schleck Alessandro Petacchi Anthony Charteau Andy Schleck RadioShack Sylvain Chavanel

♠ – Andy Schleck tilkjent seieren av CAS den 6. februar 2012 etter at Alberto Contador ble dømt for doping.

Resultater[rediger | rediger kilde]

Sammenlagt[rediger | rediger kilde]

Gul trøye
Gul trøye
Rytter Lag Tid
1 Luxembourgs flagg Andy Schleck Saxo Bank 91 t 59 min 27 sek
2 Russlands flagg Denis Mensjov Rabobank + 1.22
3 Spanias flagg Samuel Sánchez Euskaltel-Euskadi + 3.40
4 Belgias flagg Jurgen Van den Broeck Omega Pharma-Lotto + 6.54
5 Nederlands flagg Robert Gesink Rabobank + 9.31
6 Canadas flagg Ryder Hesjedal Garmin-Transitions + 10.15
7 Spanias flagg Joaquim Rodríguez Katjusja + 11.37
8 Tsjekkias flagg Roman Kreuziger Liquigas-Doimo + 11.54
9 USAs flagg Chris Horner RadioShack + 12.02
10 Spanias flagg Luis León Sánchez Caisse d'Epargne + 14.21
11 Spanias flagg Rubén Plaza Caisse d'Epargne + 14.29
12 USAs flagg Levi Leipheimer RadioShack + 14.40
13 Tysklands flagg Andreas Klöden RadioShack + 16.36
14 Irlands flagg Nicolas Roche AG2R-La Mondiale + 16.59
15 Kasakhstans flagg Aleksandr Vinokurov Astana + 17.46
16 Sveriges flagg Thomas Lövkvist Sky + 20.46
17 Belgias flagg Kevin De Weert Quick Step + 21.54
18 Frankrikes flagg John Gadret AG2R-La Mondiale + 24.04
19 Spanias flagg Carlos Sastre Cervélo TestTeam + 26.37
20 Spanias flagg Daniel Moreno Omega Pharma-Lotto + 29.38
21 Frankrikes flagg Christophe Moreau Caisse d'Epargne + 34.01
22 USAs flagg Lance Armstrong RadioShack + 39.20
23 Storbritannias flagg Bradley Wiggins Sky + 39.24
24 Frankrikes flagg Sandy Casar Française des Jeux + 45.52
110 Norges flagg Thor Hushovd Cervélo TestTeam + 3:12.57
115 Norges flagg Edvald Boasson Hagen Sky + 3:14.57

Poengkonkurransen[rediger | rediger kilde]

Alessandro Petacchi kunne sykle nedover Champs-Élysées med den grønne trøya
Rytter Lag Poeng
1 Italias flagg Alessandro Petacchi Green jersey Lampre-Farnese 243
2 Storbritannias flagg Mark Cavendish HTC-Columbia 232
3 Norges flagg Thor Hushovd Cervélo TestTeam 222
4 Spanias flagg José Joaquín Rojas Caisse d'Epargne 179
5 Australias flagg Robbie McEwen Katjusja 179
6 Norges flagg Edvald Boasson Hagen Sky 161
7 Frankrikes flagg Sébastien Turgot Bbox Bouygues Télécom 135
8 Tysklands flagg Gerald Ciolek Milram 126
9 Belgias flagg Jürgen Roelandts Omega Pharma-Lotto 124
10 Frankrikes flagg Lloyd Mondory AG2R-La Mondiale 119

Klatrekonkurransen[rediger | rediger kilde]

Klatretrøye
Klatretrøye
Rytter Lag Poeng
1 Frankrikes flagg Anthony Charteau Polka-dotted jersey Bbox Bouygues Télécom 143
2 Frankrikes flagg Christophe Moreau Caisse d'Epargne 128
3 Luxembourgs flagg Andy Schleck Saxo Bank 116
4 Italias flagg Damiano Cunego Lampre-Farnese 99
5 Spanias flagg Samuel Sánchez Euskaltel-Euskadi 96
6 Frankrikes flagg Sandy Casar Française des Jeux 93
7 Frankrikes flagg Jérôme Pineau Quick Step 92
8 Frankrikes flagg Thomas Voeckler Bbox Bouygues Télécom 82
9 Frankrikes flagg Pierrick Fédrigo Bbox Bouygues Télécom 72
59 Norges flagg Edvald Boasson Hagen Sky 12
79 Norges flagg Thor Hushovd Cervélo TestTeam 2

Ungdomskonkurransen[rediger | rediger kilde]

Hvit trøye
Hvit trøye
Rytter Lag Tid
1 Luxembourgs flagg Andy Schleck Saxo Bank 91:59.27
2 Nederlands flagg Robert Gesink Rabobank + 8.52
3 Tsjekkias flagg Roman Kreuziger Liquigas-Doimo + 11.15
4 Frankrikes flagg Julien El Fares Cofidis + 52.43
5 Frankrikes flagg Cyril Gautier Bbox Bouygues Télécom + 1:24.33
6 Danmarks flagg Jakob Fuglsang Saxo Bank + 1:37.53
7 Spanias flagg Rafael Valls Footon-Servetto-Fuji + 1:41.48
8 Frankrikes flagg Pierre Rolland Bbox Bouygues Télécom + 1:46.03
9 Storbritannias flagg Geraint Thomas Sky + 1:59.26
10 Spanias flagg José Joaquín Rojas Caisse d'Epargne + 1:05.12
20 Norges flagg Edvald Boasson Hagen Sky + 3:14.18

Lagkonkurransen[rediger | rediger kilde]

Trøye med gule tall
Trøye med gule tall
Lag Nasjon Tid
1 RadioShack USAs flagg USA 276:02.03
2 Caisse d'Epargne Spanias flagg Spania + 9.15
3 Rabobank Nederlands flagg Nederland + 27.49
4 AG2R-La Mondiale Frankrikes flagg Frankrike + 41.10
5 Omega Pharma-Lotto Belgias flagg Belgia + 51.01
7 Quick Step Belgias flagg Belgia + 1:06.23
8 Euskaltel-Euskadi Spanias flagg Spania + 1:23.02
9 Liquigas-Doimo Italias flagg Italia + 1:29.14
10 Bbox Bouygues Télécom Frankrikes flagg Frankrike + 1:54.18

Mest offensive rytter[rediger | rediger kilde]

Trøye med rødt nummer
Trøye med rødt nummer

Sylvain Chavanel fra Quick Step ble kåret til rittets mest angrepsvillige rytter.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]