Nødnett (radionett)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også: Nødsamband
Motorola MTP3250 TETRA-radio, én av terminaltypene som kan brukes i Nødnett

Nødnett er et digitalt kommunikasjonssystem for politi, brannvesen, helsevesen og andre aktører med et nød- og beredskapsansvar i Norge.[1] Systemet er bygget på teknologien TETRA (TErrestrial Trunked RAdio), hvilket innebærer at kommunikasjonen er sikret på flere måter, blant annet ved kryptering.[2]

Formål[rediger | rediger kilde]

Målet med Nødnett er først og fremst å tilrettelegge for effektiv og sikker kommunikasjon internt i og mellom, politi-, brann- og helsetjenesten. Nettet gir nødetatene et felles kommunikasjonsnett, i motsetning til de tidligere sambandene hvor hver enkelt etat hadde separate, analoge radionett.

I tillegg til de tre nødetatene (politi, helsevesen og brannvesen) er potensielle brukere av Nødnett aktører som bistår nødetatene, virksomheter som eier eller er operatør av kritisk infrastruktur og statlige og kommunale virksomheter som har et definert ansvar innen beredskap. Tolletaten, Hovedredningssentralen, Redningsselskapet og organisasjonene i Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum er blant de som har tatt i bruk Nødnett.[3]

Historie[rediger | rediger kilde]

Ideen om et nytt digitalt nødnett i Norge ble etablert i 1995 da Statens helsetilsyn tok initiativ overfor Justis- og politidepartementet om et mulig felles prosjekt. I 1995–96 ble det gjennomført et forprosjekt, og etter en utredningsperiode ble det i 2001 etablert et pilotprosjekt i Trondheim basert på TETRA-standarden.[4]

Beslutningen om å bygge det nye nødnettet ble fattet av Stortinget 2. desember 2004, og vel to år senere,18. desember 2006, ble det vedtatt at et første utbyggingstrinn for det nye nødsambandet skulle igangsettes på det sentrale Østlandet. Saksordfører i stortinget var Einar Holstad (KrF).

Kontrakten for utbyggingen av det nye, digitale nødnettet ble tildelt Nokia Siemens Networks[død lenke] og signert 22. desember 2006.

Et eget direktorat, Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK), ble opprettet 1. april 2007 for å styre utbyggingen av det nye, digitale kommunikasjonsnettet. Direktoratet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet har ansvar for etablering, forvaltning og videreutvikling i tråd med brukernes behov.

17. august 2010 var det offisiell åpning av første byggetrinn i Fredrikstad. Basert på evaluering av første utbyggingstrinn samt enstemmig innstilling fra Stortingets Transport og kommunikasjonskomité, vedtok Stortinget 9. juni 2011 landsdekkende utbygging av Nødnett. Kontrakten for utbygging av Nødnett ble i 2012 overtatt av Motorola Solutions.[5]

I 2013 bestemte regjeringen at Nødnett skal inkludere frivillige organisasjoner. 51,7 millioner kroner er gitt til FORF-organisasjonene for kjøp og bruk av radioterminaler til bruk i Nødnett [6].

I henhold til planen satt opp av DNK ble Nødnett operativt på landsbasis i 2015.

Fra 1. mars 2017 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) tatt over ansvar for nød- og beredskapskommunikasjon og Nødnett. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble avviklet som eget direktorat[7].

Utbygging[rediger | rediger kilde]

Utbyggingen av Nødnett foregikk mellom 2007 og 2015, og var organisert i to byggetrinn. 1. byggetrinn (fase 0) startet i 2007 og ble avsluttet i 2011. 2. byggetrinn (NT2 – fase 1-5) startet i 2011 og ble avsluttet i 2015.

Etter planen ble landsdekkende Nødnett bygget ut etter følgende faseinndeling:[8]

Fase 0: Oslo, Akershus, Søndre Buskerud, Østfold. Fullført mai 2010 og er tatt i bruk av alle nødetatene.

Fase 1: Hedmark, Oppland. Fullført november 2013 og er tatt i bruk av alle nødetatene.

Fase 2: Nordre Buskerud, Vestfold, Telemark, Agder. Fullført juni 2014.

Fase 3: Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane. Fullført juni 2015.

Fase 4: Møre og Romsdal, Trøndelag. Fullført desember 2014.

Fase 5: Nordland, Troms, Finnmark. Fullført 2015.

Arbeidet med å innføre Nødnett i politi- (SAMPOL), brann- og helsetjenesten gjennomføres som et samarbeid mellom justis- og helsesektorene hvor Helsedirektoratet[9], Politidirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap[10] har etablert egne prosjekter for å ivareta krav og forpliktelser. Det er opp til hver enkelt etat når de velger å koble seg på Nødnett.

Nødnett skal kobles sammen med det svenske nødsambandet RAKEL, i et utviklingssamarbeid mellom DNK og Myndigheten för samhällsskydd och beredskap med støtte fra Den europeiske union.[11]

Teknologi[rediger | rediger kilde]

Nødnett baseres på TETRA-teknologi levert av Motorola. TETRA-standarden er utviklet av ETSI (European Telecommunications Standards Institute / www.etsi.org ) for lukkede radionett, men spesielt for nødkommunikasjon. TETRA nett for nødkommunikasjon er brukt i mange land i Europa og i resten av verden.

Nødnett benytter frekvensområdet 380-400 MHz, som er avsatt til nett for nødetatene i hele Europa.

Det norske Nødnett og det svenske TETRA-nettet RAKEL er blitt sammenkoblet[12], slik at norske og svenske TETRA-radioer kan benyttes på tvers av landegrensen. Denne integrasjonen kalles ISI (Inter-System Interface).[13]

I februar 2017 signerte DSB og Finlands Erillisverkot en intensjonsavtale for å koble sammen Nødnett og Virve på samme måte[14].

Teknisk oppbygning[rediger | rediger kilde]

Det digitale Nødnettet består på et overordnet nivå av tre hoveddeler:

  • Et kjernenett, som utgjør «intelligensen» i nettverket [15]. Kjernenettet består av en rekke nettelementer, som svitsjer, rutere og servere.
  • Et radionettverk med 100% befolknings-dekning og 86% areal-dekning. Radionettverket består av omtrent 2100 basestasjoner montert i master eller på bygninger [15]. Det bygges også egne basestasjoner for luftfartøy, kalt AGA (air-ground-air).
  • Et transmisjonsnett som transporterer data mellom kjernenett, basestasjoner og etatenes kommunikasjonssentraler, samt andre nett som nødnettet er tilkoblet.Transmisjonsnettet er utformet med mange ringstrukturer slik at en basestasjon først mister forbindelse når det er to brudd i den ringen basestasjonen er plassert i.

Nødnett overvåkes fra leverandørens sentrale driftssenter. I tillegg er det etablert et sentralt driftssenter for hver av de tre nødetatene. To av disse er Brukertjenester/Branns driftsorganisasjon (BDO) og Helsetjenestens driftsorganisasjon (HDO), mens Politiet har lagt sine driftsoppgaver for Nødnett under Politiets fellestjenester (tidligere PDMT). Samlet kalles disse xDO.[16]

Brukerutstyr[rediger | rediger kilde]

Nødnett kan benyttes fra flere typer radioterminaler (håndholdte, kjøretøymonterte eller montert i helikoptre/fly) og operatørutstyr i en kommunikasjonssentral. Det leveres betjeningsutstyr til sentralene der nødetatene styrer sin operative virksomhet; politiets operasjonssentraler og brannvesenets fagsentraler og helsevesenets akuttmedisinske kommunikasjonssentraler (AMK), akuttmottak og legevaktsentraler.

Siden TETRA er basert på en åpen standard, kan man benytte radioterminaler fra ulike leverandører. Alle radioterminaler og tilhørende programvareversjoner skal godkjennes av DNK før de kan benyttes i Nødnett.[17]

Informasjonssikkerhet[rediger | rediger kilde]

Nødnett har bedre informasjonssikkerhet enn tidligere analoge nettverk. I hovedsak er det to typer sikkerhetsmekanismer som vil sørge for sikker flyt av informasjon mellom brukere. Den ene er autentisering, den andre kryptering.

  • Autentisering innebærer at hver radioterminal identifiseres i nettet, samtidig som terminalen selv gjenkjenner og aksepterer nødnettet før pålogging.
  • Kryptering vil si at man gjør informasjon på nettet, både tale og data, uforståelig for alle som ikke har korrekt nøkkel for å gjøre informasjonen tilgjengelig igjen. Nødnett bruker flere krypteringsmekanismer for å stenge uvedkommende ute. En av krypteringsmekanismene som brukes er luftgrensesnittkryptering. Luftgrensesnittkryptering gjør at all telekommunikasjon mellom radio og basestasjon er sikret. I tillegg gir Nødnett mulighet for ende-til-ende-kryptering, som innebærer en ytterligere sikring av kommunikasjon mellom sluttbrukere, der all teletrafikk krypteres hele veien fra sender til mottaker.

Krypteringsmulighetene vil brukes forskjellig i de ulike etatene, men alle brukerne kan være trygge på at uvedkommende ikke kan lytte til samtalen deres. Tapte eller stjålne terminaler vil kunne stenges ute fra nettverket og gjøres ubrukelige.

Dataoverføring[rediger | rediger kilde]

TETRA har datakapasitet til å overføre korte tekstmeldinger på samme måte som SMS på en vanlig telefon.

MSPD (Multislot Packet Data) gjøres nå tilgjengelig overalt i Nødnett. Det gir mulighet for dataoverføring med inntil 12-13 kbit/s.

Nødnetts sentrale funksjoner og egenskaper[rediger | rediger kilde]

Nødnett kan beskrives ved følgende sentrale funksjoner og egenskaper:

  • Det er avlyttingssikret, noe som sikrer at personopplysninger og annen sensitiv informasjon ikke kommer på avveie.
  • En av de viktigste funksjonene i Nødnett er gruppesamtaler. Samtalene foregår en-til-alle, eller alle-til-alle hvor alle medlemmene av en talegruppe hører det som blir sagt.
  • Mulighet for sammenkobling av grupper fra ulike etater for effektiv samhandling.
  • Radioterminalene har sikkerhetsalarm og posisjoneringsdata (innebygget GPS) for økt personellsikkerhet, men dette er ikke benyttet i den tidlige bruken av nettet.
  • Utalarmering med svarfunksjon gir mulighet for hurtigere utrykning og bedre ressursbruk.
  • Ved manglende Nødnett-dekning kan spesialterminaler med repeaterfunksjon fungere som lokale basestasjoner for å koble sammen flere Nødnettradioner som ellers ikke ville klart å oppnå kontakt med hverandre.
  • Radioterminaler med gatewayfunksjon kan brukes som et bindeledd mellom Nødnett og terminaler som er utenfor Nødnetts dekningsområde.
  • Nødnettradioer kan brukes direkte radio til radio, som en walkietalkie, uten å gå via en basestasjon (direktemodus/DMO).
  • Nødnett har dekning over det aller meste av Fastlands-Norge. Målsetningen om befolkningsdekning på 100 prosent, og arealdekning på 86 prosent av Fastlands-Norge er nådd.
  • Ved hjelp av AGA-basestasjoner (air-ground-air) og med spesiell programmering i terminalene som brukes i høyden, kan helikoptre og fly nås opptil 8000 fot over havet. Terminaler programmert for vanlig bakkebruk kan ikke benyttes i flyhøyder.
  • Dataoverføring gir muligheter for overføring av bilder, telemetri (eksempelvis medisinske måledata), databasetilgang, etc.
  • Alle basestasjonene bygges ut med minimum 8 timers reservestrøm. 15 % av basestasjonene bygges ut med 48 timers reservestrøm.
  • Selv om en basestasjon mister kontakt med resten av Nødnettet, vil den kunne gi lokal dekning mellom Nødnettradioer i området.

Nødnett i tunneler[rediger | rediger kilde]

Per juli 2016 er det over 300 tunneler som har eller skal bygges ut med egne anlegg for Nødnett. Dekning bygges i veitunneler som allerede har samband fra én eller flere av nødetatene fra tidligere. I tillegg skal det etableres dekning i tunneler som er lengre enn 500 meter med årsdøgntrafikk over 5000. Kortere tunneler under 500 meter vil kunne få dekning ved at signalene utenfra når gjennom tunnelen. I tunneler uten dekning kan nødetatene plassere kjøretøy med spesialradioer (gateway) som forlenger dekningssignalet innover i tunnelen.[18]

Diskusjon om strålefare fra radioterminalene[rediger | rediger kilde]

Flere lokal- og regionalaviser har siden utbyggingen av det nye nødnettet startet, formidlet saker der naboer til nye eller eksisterende radiomaster har vært bekymret for strålefaren knyttet til basestasjoner som vil bli benyttet i det nye nødnettet. Vurderinger gjort av Statens strålevern viser at antenner for det nye nødnettet plassert på master, hustak eller fasader normalt ikke vil utsette publikum for nivåer som overstiger grenseverdiene for stråling. For utstyr basert på TETRA-teknologi, har strålingen vist seg å være lavere enn for konvensjonelle GSM-basestasjoner. På bakgrunn av undersøkelsene har Strålevernet fastslått at det ikke ser ut til å være noen særskilt helserisiko for befolkningen generelt.[19]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ gunnel.helmers@dinkom.no. «Fakta om Nødnett - Nødnett». www.nodnett.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. april 2018. Besøkt 13. april 2018. 
  2. ^ gunnel.helmers@dinkom.no. «Nødnett - kort om det tekniske - Nødnett». www.nodnett.no (norsk). Arkivert fra originalen 14. april 2018. Besøkt 13. april 2018. 
  3. ^ «Nodnett.no: Nye brukere». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  4. ^ «Nodnett.no: Historien om Nødnett». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  5. ^ «Motorola Solutions og Nødnett». Arkivert fra originalen 23. juli 2015. Besøkt 23. juli 2015. 
  6. ^ Regjeringen.no: FORF
  7. ^ «Regjeringen samler mer ansvar for samfunnssikkerhet i DSB». Regjeringen.no (norsk). Justis- og beredskapsdepartementet. 17. oktober 2016. Besøkt 17. juli 2017. 
  8. ^ «Nodnett.no: Utbygging av nødnett». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  9. ^ Helsedirektoratet.no: Nødnett
  10. ^ dsb.no: Nødnett Arkivert 23. juli 2015 hos Wayback Machine.
  11. ^ Justis- og beredskapsdepartementet (13. mai 2016). «Nødkommunikasjon over grensen: Enklere samarbeid i kriser». Regjeringen.no (norsk). Besøkt 17. juli 2017. 
  12. ^ «Norge og Sverige koblet sammen sine nasjonale nødnett». Nødnett.no (norsk). DSB. Besøkt 17. juli 2017. [død lenke]
  13. ^ Teknisk Ukeblad: ISI. Norsk og svensk nødnett blir først i verden til å kobles sammen.
  14. ^ «Finsk-norsk samarbeid». Nødnett.no (norsk). DSB. 15.02.2017. Besøkt 17. juli 2017. [død lenke]
  15. ^ a b «Nodnett.no: Kort om det tekniske». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  16. ^ «Nodnett.no: Drift av utstyr knyttet til Nødnett». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  17. ^ «Nodnett.no: Typegodkjenning av radioterminaler». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  18. ^ «Nodnett.no: Nødnett i tunneler». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 
  19. ^ «Nodnett.no: Nødnett og stråling». Arkivert fra originalen 28. desember 2017. Besøkt 17. juli 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Nødnett_(radionett)&oldid=24175981»