Statens strålevern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Statens strålevern
Statens strålevern
Statens strålevern holder til i lokaler på Grini i Bærum
TypeEtat
VirkeområdeNorge
Etablert1. januar 1993[1]
DirektørOle Johan Harbitz[2]
HovedkontorØsterås
EierHelsedirektoratet
Ansatte122 (2014)[3]
Nettsidewww.nrpa.no

Statens strålevern er en etat i Helsedirektoratet[4][5] og Norges fagmyndighet innen strålevern og atomsikkerhet. Etaten skal overvåke naturlig og kunstig stråling og føre tilsyn med bruk av strålekilder.

Organisasjon[rediger | rediger kilde]

Statens strålevern ble opprettet i 1993 etter sammenslutningen av Statens atomtilsyn og Statens institutt for strålehygiene.

Statens strålevern har rundt 100 ansatte. Hovedkontoret ligger i Bærum, i tillegg har Strålevernet en miljøenhet i Tromsø og en beredskapsenhet i Sør-Varanger. Etaten ledes av direktør Ole Harbitz.

Fra 1. januar 2016 ble Statens strålevern en etat i Helsedirektoratet. I februar 2017 fremmet imidlertid Erna Solbergs regjering forslag om å reetablere Statens strålevern som en selvstendig etat.[6]

Strålevernets virksomhet[rediger | rediger kilde]

Strålevernet som forvaltningsmyndighet baserer seg på kunnskap og etablert forskning, men også på føre-vàr-prinsippet.

Strålevernet fører tilsyn med all bruk av strålekilder i medisin, industri og forskning i Norge, for å redusere risikoen for arbeidstakere, pasienter og befolkning. Det er fastsatt grenseverdier for stråledoser til yrkeseksponerte og befolkning, og det legges vekt på å unngå uhell ved strålekilder og å minimalisere risikoen for at strålekilder kommer på avveie. Strålevernet fører også tilsyn med norske atomanlegg, som forskningsreaktorene i Halden og på Kjeller samt deponi/lager for radioaktivt avfall i Himdalen.

Strålevernet forvalter også standarddosimetrien i Norge. I tillegg godkjenner Strålevernet solarier og rør og støtter til kommunene ved kommunalt tilsyn med solarier.

Beredskap[rediger | rediger kilde]

Strålevernet har ansvaret for oppbygging og vedlikehold av atomberedskap i Norge. Forebygging av ulykker og hendelser ved atominstallasjoner bidrar til å redusere risiko for helse- og miljøkonsekvenser. Myndighetenes ansvar for håndtering av den akutte fasen etter en ulykke ivaretas av Kriseutvalget for atomberedskap, som ledes av Statens strålevern. Strålevernet er også sentral i arbeidet for å forebygge ulykker gjennom handlingsplan for atomsikkerhet og miljø i nordområdene, som i første rekke er innrettet mot Nordvest-Russland.

Overvåkning[rediger | rediger kilde]

Statens strålevern overvåker årlig natur, matvarer og stråledoser til befolkningen for å kartlegge konsentrasjonene av radioaktivitet og følge utviklingen over tid. Strålevernet deltar i overvåkningsprogrammer for marin og terrestrisk overvåkning. Strålevernet overvåker ultrafiolett stråling fra solen. Et UV-nettverk gir data for langtidstrender overfor miljø- og helsemyndigheter. Strålevernet har også ansvar for et landsdekkende nettverk av målestasjoner som kontinuerlig måler radioaktivitet i omgivelsene, og varsler hvis nivåene stiger. Nettverket gir ansvarlige myndigheter tidlig informasjon hvis et radioaktivt utslipp kommer over Norge. Når det gjelder overvåkning av radonforekomster har Strålevernet betydelige oppgaver i å bistå kommuner med kartlegging og gi råd om tiltak. Strålevernet har et velutviklet laboratorium for analyser av alfa-, beta- og gammastråling og UV-stråling fra sol og i solarier. Laboratorievirksomheten (inkludert et mobilt laboratorium samt laboratorier på Østerås, i Tromsø og på Svanhovd) er en viktig del av beredskapen ved atomhendelser.

I samarbeid med landets kommuner har strålevernet kartlagt radonbelastningen i norske boliger og en del offentlige bygg. Resultatene finnes, dels som kartløsning der kartleggingen er finmasket nok (mest utsatte områder), på strålevernets nettsted.

Kunnskap[rediger | rediger kilde]

Strålevernet er involvert i en rekke forskningsprosjekter – EU-prosjekter, nordiske og nasjonale prosjekter. Prosjektene omhandler blant annet forskning på effekter av radioaktiv forurensning i miljøet, identifisering av områder som er sårbare for ulike kilder og ulykker, utvikling av modeller for spredning av radioaktiv forurensning i det marine miljø, vurdering av stråledoser til befolkningen, forskning på mobilstråling og mulige helseeffekter ved eksponering for elektromagnetiske felt. Strålevern og atomsikkerhet er fagområder med stor internasjonal kontaktflate. Det er en økende grad av arbeidsdeling mellom ulike land, ikke bare gjennom internasjonalt koordinerte forskningsprogrammer, men også gjennom standarder og anbefalinger. Strålevernet er rådgivende etat til Utenriksdepartementet i saker som angår Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA).

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]