Nødsamband

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Nødsamband er kommunikasjon med tekniske hjelpemidler (vanligvis telefon og radio) for å unngå skade for personer og verdier, og for å skaffe rask hjelp for å redde personer og verdier. Nødsambandet skal skje på den raskeste og beste måte. I nød kan man i prinsippet ta alle nødvendige ressurser i bruk for at liv ikke skal gå tapt. Det vil si at man i en nødsituasjon kan bruke en frekvens man normalt ikke har lov til å bruke, og det kan benyttes utstyr og frekvenser som normalt krever senderlisens for den som bruker utstyret og konsesjon for radiostasjonen. Det er straffbart å forstyrre nødsamtaler.[hvor?]

Telefon og mobiltelefon[rediger | rediger kilde]

På vanlig telefon og mobiltelefon har en i mange land definert ett enkelt nødnummer for alle typer nød. Eksempler på dette er 112 i flere europeiske land og 911 i USA. I Norge kan en ringe 112 for å gi en nødmelding til politiet, 110 for melding til brannvesenet og 113 for melding til en Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral / AMK. Disse numrene kan man komme fram til med en vanlig GSM mobiltelefon selv om abonnementet er utgått eller om SIM-kortet i telefonen mangler.

Foreløpig finnes det intet SMS-nødnummer for hørselshemmede.[1]

Kommunikasjonsradio[rediger | rediger kilde]

På radio finnes det ulike nødfrekvenser, avhengig av hvilke radiobånd man opererer på. Nødmeldingen bør innledes med et nødsignal. Det internasjonale er «MAYDAY» som gjentas 3 ganger. En slik melding er tegn til alle på sambandet om å slutte å bruke radioen så lenge de ikke kan bidra med hjelp. De aktuelle radiokanalene skal ikke benyttes for annen trafikk før nødsituasjonen er over.

Ledelsesansvar ved nødsituasjoner[rediger | rediger kilde]

I Norge er det politiet og Hovedredningssentralen som har hovedansvaret for nødsituasjoner. I endel andre land er det brannvesenet som har koordineringsansvaret ved større ulykker og katastrofer. Politiet kan bruke frivillige styrker som hjelpekorps, radioamatører og NAKs Flytjeneste som støtte ved ekstra behov for nødsamband.

Nødpeilesender[rediger | rediger kilde]

Nødpeilesendere er vanlig for skip og fly og blir stadig mer vanlig utrustning for småbåter og fotturister. Tidligere sendte nødpeilesenderne signal på flyradiobåndets nødfrekvens 121,500 MHz. De nye sender digitale signaler med GPS-referanse til redningssentralene via satellitter i Cospas-Sarsat systemet på 406 MHz.

Redningskanalen[rediger | rediger kilde]

Politiet har frigitt en av politiets VHF-kanaler til bruk på et skadested mellom alle instanser som er med på redningsarbeidet. I politiets nett kalles den kanal 5. I helseradionettet kalles frekvensen «Redningskanalen». Dette er en en-frekvens kanal som fungerer som en felleskanal direkte mellom håndapparater og kjøretøymonterte mobilradioer. Dersom et skadested er utenfor rekkevidde av alle basestasjoner gir redningskanalen mulighet for samarbeide og kommunikasjon lokalt på skadestedet. Ofte kan politivakta ved politikammeret og AMK-sentralen ha en høytmontert antenne som kan bruke redningskanalen.

Redningskanal 2[rediger | rediger kilde]

Er en to frekvent kanal, også kalt tunnelredningskanalen. I flere riksveitunneler er det montert en antenne langs hele tunnelen som er koblet til en basestasjon. Håndapparatene sender ut på en frekvens som antennen og basestasjonen tar imot. Basestasjonen sender det samme signalet ut igjen på en frekvens som er 8 MHz høyere og taes imot av alle håndapparatene. Oftest går det fast oppkoblet linje fra basestasjonen til politikammeret som er med på kommunikasjonen.

Antennearrangementet gir radioforbindelse mellom alle radioene i tunnelen, utenfor tunnelen på begge sider og politivakta.

Nødfrekvens på flyradio[rediger | rediger kilde]

Alle rutefly og alle flygelederarbeidsplasser har en mottaker som står på nødfrekvensene 121,500 MHz og 243 MHz. Disse frekvensene har normalt ikke annen bruk bortsett fra testing. De fleste nødpeilesenderene sender på disse frekvensene.

Maritim VHF[rediger | rediger kilde]

Til sjøs er VHF det primære nødsambandet, hvilket er regulert gjennom GMDSS. Internasjonal nød- og kallekanal er kanal 16.

Fiskeribølgen[rediger | rediger kilde]

er et frekvensbånd mellom kringkastingens mellombølge og tradisjonell kortbølge. Den har vært mye brukt av fiskebåter og av handelsflåten. Det har vært et stort antall kystradiostasjoner langs kysten. Mange av disse er nedlagt, men det er et stort antall basestasjoner som er fjernstyrt fra de gjenværende kystradiostasjonene.

Nødfrekvensen på fiskeribølgen er 2182 kHz

Nødsamband for tog[rediger | rediger kilde]

Togene har tradisjonelt benyttet signaler med lys og faste telefonlinjer mellom stasjonene for samband. Togleder har også mulighet for å kutte kjørestrømmen på mange strekninger. De siste årene er det utbygget et eget tilpasset GSM-nett for jernbanen, kalt GSM-R. Som en reserveløsning er det benyttet vanlige mobiltelefoner.

Togene har manglet en enkel mulighet for oppkall til alle aktuelle trafikkledere og fartøysjefer som nødfrekvensene har gitt skipstrafikken og flyene.[2][3][4] En enkel radio med antenne og egen nødfrekvens på fiskeribølgebåndet på lokomotiver og togledersentraler ville gitt mulighet for nødkommunikasjon som kunne hindret flere av de siste års togulykker i Norge. Rekkevidden for signaler i fiskeribølgebåndet er stor, over flere fylker, og signalene går ned i daler og fjorder.

Nødnett[rediger | rediger kilde]

Nødnett er navnet på det nye, digitale radiosambandet for nød-og beredskapsetater i Norge. Det er bygget på den internasjonale TETRA-standarden, som tilbyr sikret, kryptert radiokommunikasjon, primært for tale. Frekvensområde 380-400 MHz er avsatt til nett for nødetatene i hele Europa, og Nødnett benytter dette båndet [5].  

Utbyggingen av Nødnett har vært delt i to byggetrinn. 1. byggetrinn var ferdig i 2010, og 2.byggetrinn var ferdig i 2015 [6]. Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) er ansvarlig for utrullingen av Nødnett og forvalter kontrakten med hovedleverandør Motorola på vegne av staten[7]. Infrastrukturen i Nødnett består av basestasjoner med radioantenner, overføringslinjer og sentrale nettverkskomponenter.

Gjennom Nødnett-prosjektet leveres det radioterminaler (håndholdte og fastmontert i bil) og kommunikasjonsløsninger til nødetatenes sentraler, som omfatter politiets operasjonssentraler (112), branns fag- eller alarmsentraler (110-sentraler), helsevesenets AMK-sentaler (113), akuttmottak og legevaktsentraler. 

Nødsamband opprettet av radioamatører[rediger | rediger kilde]

I flere politidistrikter er det opprettet samarbeide mellom de lokale avdelingene av Norsk Radio Relæ Liga og politiet. Radioamatørene har mulighet til å opprette samband på mange frekvenser som er velegnet til samband i vanskelig terreng og på lange avstander. Ved svikt i det offentlige telenettet kan forbindelse både opprettes mellom landsdeler og innen lokale områder som et mindre antall kommuner. Flere av radioamatørenes kortbølgebånd og kombinasjon av repeatere / frekvensomformere på VHF og UHF amatør-båndene kan gi forbindelse i områder uten dekning for mobiltelefoner og for nødetatenes interne VHF samband. I ubebodde daler og andre forsenkninger i terrenget kan kortbølgeradio være eneste mulighet for kommunikasjon med omverdenen, eventuelt unntatt satellitt-telefon.[8][9]

E-post over kortbølge som nødsamband[rediger | rediger kilde]

Det er mulig for radioamatørene å opprette digital forbindelse over kortbølge som kan gi e-postforbindelse for myndigheter i et område som har brudd i telenettet.

Sporing ved redningsaksjoner[rediger | rediger kilde]

Radioamatørene har mulighet for å opprette sporing, slik at små enheter med satellittmottaker og sender på et amatørbånd, båret av søkemannskap, redningshunder, redningskøyter, snøscootere etc. kan gi sanntids oversikt på skjerm med kart i KO over hvor enheter i redningstjenesten befinner seg i øyeblikket. Dette kan være viktig for å kunne lede et søk mest mulig effektivt.

Kommunikasjonssikkerhet med radio[rediger | rediger kilde]

Radiosamband er sårbart for usikker forbindelse på grunn av:

  • usikkert dekningsområde for aktuelle terreng, avstand, effekt og antennetyper.
  • mulighet for forstyrrelser fra andre sendere og annet elektronisk utstyr.
  • endret utbredelse av radiosignaler på grunn av solflekkaktivitet.
  • usikker kraftforsyning særlig ved bruk av batteri.

Nødsamband som bør ha 100% sikker kommunikasjon bør derfor ha prosedyrer for radiosvikt og alternative kommunikasjonsmetoder. Ofte vil det være hensiktsmessig med to forskjellige radioforbindelser. Mange tjenester bruker vanlig mobiltelefon som reservesamband selv om dette kan være uegnet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]