Maria Schell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Maria Schell
Maria Schell 1957.png
FødtMaria Margarete Anna Schell
15. januar 1926
Wien
Død26. april 2005 (79 år)
Preitenegg
Gravlagt Kärnten
Ektefelle Horst Hächler, Veit Relin (19661988)
Far Hermann Ferdinand Schell
Mor Margarethe Noé von Nordberg
Søsken Immy Schell, Carl Schell, Maximilian Schell
Barn Marie Theres Kroetz-Relin
Beskjeftigelse Skuespiller, skribent, biograf, filmskuespiller, teaterskuespiller
Nasjonalitet Sveits, Østerrike
Utmerkelse Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Österreichisches Ehrenzeichen für Wissenschaft und Kunst, Beste kvinnelige skuespiller ved filmfestivalen i Cannes (1954), Volpi Cup for Best Actress (1956)

Maria Schell, (født Margarethe Schell 15. januar 1926 i Wien, død 26. april 2005 i Preitenegg i Kärnten), var en østerrikisk-sveitsisk skuespillerinne. Hun var søster till skuespilleren Maximilian Schell.

Hennes far var en sveitsisk dramatiker og poet og hennes mor en østerriksk skuespillerinne. Familien flyttet til Sveits i 1938 etter tyskerne inntok Østerrike.

Schell debuterade som 16-åring i de sveitsiske filmene Steinbruch og Maturareise i 1942.

Hun ble berømt i 1954 da hun vant prisen som beste skuespillerinne i Cannes for sin rolle i filmen Den siste broen og i 1956 fikk hun utdelt en pris i filmfestivalen i Venezia for rollen som Gervaise i Fallgruben.

Schell hadde en minneverdig rolle i Luchino Viscontis Hvite netter (1957) hvor hun spilte mot Marcello Mastroianni. En av hennes siste roller var som Stålmannens biologiske mor i Superman i 1978.

Schell var gift to ganger, med regissøren Horst Haechler og så med skuespilleren og regissøren Veit Reilin.

Filmografi i utvalg[rediger | rediger kilde]

  • Englen og basunen (1948)
  • Filmen om filmen (1951)
  • Dr. Holl, en leges kjærlighet (1951)
  • Fienden hun elsket (1951)
  • Den drømmende munn (1952)
  • Så lenge jeg har deg (1953)
  • Sakens kjerne (1953)
  • Den siste broen (1954)
  • Rottene (1955)
  • Fallgruben (1956)
  • Hvite netter (1957)
  • Et liv (1958)
  • Den fredløse (1958)
  • Brødrene Karamazov (1958)
  • De hengtes tre (1958)
  • 99 kvinner (1968)
  • Med fanden i hælene (1969)
  • Varulv (1974)
  • Superman (1978)
  • Erobringen av Mars' (1979)
  • Albert Speer - Hitlers arkitekt (1982)

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]