Hopp til innhold

MS «Ragnvald Jarl» (1930)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Ragnvald Jarl»
MS «Ragnvald Jarl» i Bodø, 1949
Foto: Lyder Kvantoland
Generell info
Andre navn1930–1940: «Bornholm»
1956–1956: «Harald Jarl»
1956–1970: «Nordland»
1970–1974: «Suvetar»
SkipstypePassasjerskip
Bygget1930 ved Burmeister & Wain, Danmark (byggenr. 570)
Flaggstat1930–1940: Danmarks flagg Rønne
1940–1956: Norges flagg Trondheim
1956–1970: Tysklands flagg Lübeck
1970–1974: Finlands flagg Helsingfors
RegisterMS «Ragnvald Jarl»
Rederi1930–1940: Dampskibsselskab paa Bornholm af 1866
1940–1956: NFDS
1956–1970: Lübeck Linie AG
1970–1974: Carelia Lines
StatusHugget i 1974
Jomfrutur1930
KallesignalLKNC
Tekniske data[a]
Lengde77,6 m (254,7 fot)
Bredde11,6 m (38,1 fot)
Dypgående5,6 m (18,5 fot)
Toppfart14 knop
HovedmaskinB&W sekssylindret 4-takts dieselmotor
Ytelse1 600 hk
Tonnasje1 350 brt
Lasteevne570 dødvekttonn
Passasjerer540 (1942)

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Ragnvald Jarl» (kallesignal LKNC) var et passasjer- og hurtigruteskip som ble overlevert rederiet Dampskibsselskab paa Bornholm af 1866 som MS «Bornholm» i mars 1930. Skipet var byggnummer 570 ved verftet Burmeister & Wain i København, Danmark. Fra 1930 til 1940 gikk hun i rute mellom København og RønneBornholm. I 1940 ble skipet solgt til Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab (NFDS) og omdøpt MS «Ragnvald Jarl». Etter omfattende ombygging ved Fredrikstad mekaniske verft ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten mellom Trondheim og Tromsø. I 1956 ble det nybygde hurtigruteskipet MS «Ragnvald Jarl» levert, og gamle «Ragnvald Jarl» ble omdøpt til MS «Harald Jarl». Senere samme år ble skipet solgt til det tyske rederiet Lübeck Linie AG og omdøpt MS «Nordland». I 1970 ble hun solgt til det finske rederiet Oy Carelia Lines og omdøpt MS «Suvetar». I 1974 ble skipet slept til Spania for opphugging.

Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab hadde som tradisjon å navngi skipene sine etter norske herskere og kongelige. Ragnvald Orknøyjarl regjerte på Orknøyene i perioden 1129–1158. Ragnvald Mørejarl regjerte på Nordvestlandet i perioden 830 – 892.

Etter overleveringen 22. mars 1930 ble MS «Bornholm» satt inn i fast rute mellom København og Rønne på Bornholm. Her gikk hun frem til 30. august 1940 da Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab i Trondheim kjøpte henne. Skipet ble omdøpt til MS «Ragnvald Jarl» og ble sendt til Fredrikstad mekaniske verksted for å bygges om til hurtigrutetjeneste. Da MS «Ragnvald Jarl» var ferdig ombygget i oktober 1942 hadde skipet kostet rederiet 2 millioner 995 tusen kroner. Passasjerkapasiteten og lugarkapasiteten var økt, og broen var innbygd.

I hurtigruten

[rediger | rediger kilde]

I løpet av de første krigsårene ble flere hurtigruteskip senket, og MS «Ragnvald Jarl» var et kjærkomment tilskudd til hurtigruteflåten. 30. oktober 1942 ble skipet satt inn i fast rotasjon i hurtigruten, som på dette tidspunktet hadde Tromsø som nordligste anløp. 21. september 1944 ble MS «Ragnvald Jarl» rekvirert av den tyske okkupasjonsmakten og brukt til troppetransporter og som hospitalskip. Da Tyskland kapitulerte i mai 1945 lå skipet på verksted, og ble straks tilbakelevert til rederiet. I juli 1945 kom hurtigruten i gang igjen, og MS «Ragnvald Jarl» fortsatte i fast rotasjon. I 1947 ble skipet utleid til Fiskeridepartementet som arrangerte en tur til Lofotfisket med utenlandske politikere og diplomater ombord. I februar 1956 måtte skipet gi fra seg navnet til det nye hurtigruteskipet som var under bygging i Hamburg, og skipet ble omdøpt til MS «Harald Jarl».

Etter hurtigrute-karrieren

[rediger | rediger kilde]

Den 26. juli 1956 ble skipet solgt til det tyske rederiet Lübeck Linie AG for 3 millioner kroner, og ble omdøpt til MS «Nordland». Skipet ble bygget om til cruiseskip ved Flenderwerft i Lübeck før hun begynte i sommerrute mellom Bornholm og Lübeck. I tillegg ble MS «Nordland» brukt i cruisetrafikk i Østersjøen og langs norskekysten. I 1958 gikk hun i ruten Helsingborg – København – Travemünde. I 1970 ble skipet solgt til det finske rederiet Carelia Lines i Helsingfors og omdøpt MS «Suvetar». I april 1974 kjøpte spanske opphuggere skipet, og slepte henne til Bilbao der hun senere samme år ble hugd opp.

I løpet av sin 44-årige karriere ble skipet ombygd og modernisert flere ganger. Hovedmotoren varte hele skipets levetid, og var en sekssylindret 4-takts EV DM Dieselmotor bygd av Burmeister & Wain i København. Oppgitt ytelse var 1 600 hestekrefter, noe som ga en toppfart på 14 knop.

Som MS «Bornholm»

[rediger | rediger kilde]

Ved levering i 1930 var MS «Bornholm»s tonnasje 1 350 bruttoregistertonn, 804 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 570 dødvekttonn. Hun var sertifisert for 170 passasjerer og hadde åpen bro.

Som MS «Ragnvald Jarl»

[rediger | rediger kilde]

Etter ombyggingen i 1942 var MS «Ragnvald Jarl»s tonnasje 1 789 bruttoregistertonn, 992 nettoregistertonn, og lasteevnen var på 570 dødvekttonn. Hun hadde lasterom forut og akter, og lasting og lossing foregikk med skipskraner ved lastelukene. Hun var nå sertifisert for 540 passasjerer i liten kystfart, og hadde fått overbygg over broen. Overbygget var utvidet, og en stor 3. plass (3. klasse) salong var bygd på akterskipet.

Som MS «Nordland»

[rediger | rediger kilde]
MS «Nordland» i Kiel (1957)

Etter ombyggingen i 1956 var MS «Nordland»s tonnasje 1 808 bruttoregistertonn. Hun var sertifisert for 470 passasjerer, og hadde 170 køyeplasser. Skipet var nå hvitmalt og hadde fått utvidet overbygget midtskips, samt fått en lavere og mer moderne skorstein.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 110). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1
  • Mike Bent – Coastal Express: The Ferry to the Top of the World (engelsk). Conway Maritime Press Limited, 1987. ISBN 0 85177 446 6

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]