Hurtigruten (selskap)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Hurtigruten ASA)
Hopp til navigering Hopp til søk
Hurtigruten AS
MS Fram Stockholm 2012a.jpg
Rederiets skip MS «Fram» i Stockholm i 2012
Org.formAksjeselskap
Org.nummer914 904 633
Etablert1866
MorselskapTDR Capital
Datterselskap(er)Hurtigruten Svalbard
HovedkontorTromsø kommune
BransjeCruise
Transport
Ferje
Produkt(er)Norge
Svalbard
Antarktis
Grønland
Island
Sør-Amerika
Nord-Amerika
Transatlantisk
Grunnlegger(e)Richard With
StyrelederNorge Trygve Hegnar
Adm. dir.Norge Daniel Skjeldam
Antall ansatte1757 (2013)
Nettsidehurtigruten.no

Hurtigruten AS (OSE: HRG) er et børsnotert norsk rederi som blant annet opererer Hurtigruten og tilbyr oppdagelsesreiser med ekspedisjonsskip. Rederiet eies av Silk Bidco AS, der hovedaksjonær er det London-baserte investeringsselskapet TDR Capital.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert som Hurtigruten Group ASA 1. mars 2006 ved fusjon av Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) og Ofotens og Vesteraalens Dampskipsselskab (OVDS). Hovedkontoret er lokalisert til Narvik og selskapet har avdelingskontorer på Stokmarknes, i Tromsø og Oslo. Selskapet skiftet navn til Hurtigruten ASA 26. april 2007. Selskapet solgte 24. oktober 2008 sine ferger og hurtigbåter i Troms og Nordland til Torghatten Nord AS, et datterselskap av Torghatten ASA.[2] Overtakelsen skjedde 5. januar 2009. Selskapet solgte dessuten hotell- og reisebyråvirksomhet høsten 2008. I 2012 flyttet Hurtigruten AS sitt hovedkontor fra Narvik til Tromsø.

Rederiet[rediger | rediger kilde]

Konsernsjef er Daniel Skjeldam, styreleder er Trygve Hegnar mens Leif Teksum leder bedriftsforsamlingen. Hurtigruten AS har cirka 1 600 fast ansatte (2013)[3], og har også virksomhet i blant annet USA og Sør-Amerika. Selskapet driver elleve hurtigruteskip langs norskekysten. Skipet MS «Fram» benyttes til helårs cruise-trafikk i Europa, ved Spitsbergen, i Norge, på Grønland og i Antarktis. Også hurtigruteskipet MS «Nordnorge» har hatt seilinger i Antarktis vinterstid 2002/03-2007/08.[4] MS «Nordkapp» har også hatt seilinger til Antarktis i vinterstid 2005/06 og 2006/07, hvor Nordkapp grunnstøtte 30. januar 2007. I 2007 solgte Hurtigruten AS både MS «Lyngen» og MS «Narvik» som henholdsvis cruiseskip og skoleskip. Den 3. september 2008 ble MS «Nordkapp» MS «Polarlys» og MS «Nordnorge» lagt ut for salg.[5] Ingen av disse skipene ble solgt.

Hurtigruteskip[rediger | rediger kilde]

Skip som betjener den gjeldende kystruteavtalen[6]
Skip Byggeår Passasjerer Køyeplasser Tonnasje (brt) Dyptgående (m) Toppfart (knop) Motor
MS «Lofoten» 1964 400 151 2 621 4,62 16 Diesel
MS «Vesterålen» 1983 516 294 6 261 4,6 17,5 Diesel
MS «Kong Harald» 1993 622 469 11 204 4,7 19 Diesel
MS «Richard With» 1993 623 458 11 205 4,7 18 Diesel
MS «Nordlys» 1994 623 469 11 204 4,7 20 Diesel
MS «Polarlys» 1996 619 512 11 341 4,7 18,5 Diesel
MS «Nordkapp» 1996 622 458 11 386 4,7 18 Diesel
MS «Nordnorge» 1997 623 451 11 384 4,7 18 Diesel
MS «Finnmarken» 2002 628 628 15 530 4,7 18 Diesel
MS «Trollfjord» 2002 822 640 16 140 5,1 18 Diesel
MS «Spitsbergen» 2009 335 243 6 820 5,2 16 Diesel
Andre skip som eies av Hurtigruten AS[7]
Skip Byggeår Passasjerer Køyeplasser Tonnasje (brt) Dyptgående (m) Toppfart (knop) Motor
MS «Midnatsol» 2003 970 632 16 151 5,1 18 Diesel
MS «Fram» 2007 318 276 11 647 5,1 16 Diesel
MS «Fridtjof Nansen»

(under bygging)

2019 530 20 889 15 DieselHybrid
MS «Roald Amundsen»

(under bygging)

2019 530 20 889 15 DieselHybrid

MS «Narvik» (1982) ble i februar 2007 solgt til Rogaland sjøfartskole og omdøpt «Gann», mens MS «Lyngen» (1982) ble solgt til Lindblad Expeditions høsten 2007 og omdøpt til "National Geographic Explorer".

I 2015 ble MS Atlantida kjøpt av Hurtigruten AS, fikk det midlertidige navnet MS Norway Explorer, før det i september fikk navnet MS Spitsbergen etter en navnekonkurranse med over 15 000 bidrag.[8][9]

Navnene, med unntak av «Narvik», «Nordkapp», «Trollfjord» og «Spitsbergen», har lange tradisjoner i hurtigrutesammenheng. De nye skipene har en toppfart på omkring 18 knop, mens seilingsplanen er lagt opp etter en marsjfart på 14,5 knop.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]