Liste over mottakere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Annonseringen av vinneren i 2008, Paul Krugman.

Listen over mottakere av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel er en oversikt over alle personer som har mottatt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel siden den første tildelingen i 1969. Prisen blir delt ut hvert år av Kungliga Vetenskapsakademien til forskere innenfor samfunnsøkonomi.[1]

Prisen blir ofte omtalt som Nobelprisen i økonomi til tross for at prisen ikke er en av de fem nobelprisene som Alfred Nobel etablerte gjennom sitt testamente.[2] Prisen blir likevel delt ut sammen med de fire andre akademiske nobelprisene på en årlig tilstelning i Stockholm den 10. desember, Alfred Nobels dødsdag.[3] Prisen ble etablert i 1968 av Sveriges Riksbank i anledning bankens 300-årsjubileum, med første utdeling i 1969, og har siden den gang blitt delt ut hvert år.[4] De første mottakere av prisen var nordmannen Ragnar Frisch og nederlenderen Jan Tinbergen.[5] Hver mottaker mottar en medalje, et diplom og en pengesum av variabel størrelse.[4] Frisch og Tinbergen mottok 375 000 svenske kroner, som tilsvarer 2 871 041 svenske kroner i desember 2007. Prisvinneren i 2008, Paul Krugman, mottok 10 000 000 svenske kroner.[6]

Til og med 2017 har det blitt delt ut 49 priser til 79 personer.[7] Per 2014 har ni priser har gått til fagfeltet makroøkonomi, mer enn noen annet fagfelt.[8] Universitetet i Chicago har 13 prisvinnere og er med det den institusjonen som har flest riksbankprisvinnere tilknyttet seg.[9] Den første kvinnen som fikk prisen var Elinor Ostrom i 2009.[10] Tre nordmenn er blitt tildelt prisen. Foruten Ragnar Frisch i 1969 fikk Trygve Haavelmo prisen i 1989, mens Finn E. Kydland fikk prisen i 2004 (sammen med amerikanske Edward C. Prescott). Frisch og Haavelmo var tilknyttet Universitetet i Oslo, mens Kydland er tilknyttet Carnegie Mellon University og University of California, Santa Barbara, med bistilling ved Norges handelshøyskole.

Prisvinnere[rediger | rediger kilde]

År Vinner Land Begrunnelse
1969 Ragnar Frisch Norge «for å ha utviklet og anvendt dynamiske modeller for å analysere økonomiske prosesser»[5]
Jan Tinbergen Nederland
1970 Paul Samuelson USA «for forskningsarbeidet som skapte statisk og dynamisk økonomiske teori, og for hans bidrag til å føre analysen innen økonomisk vitenskap til et høyere nivå»[11]
1971 Simon Kuznets USA «for hans empirisk støttende forklaring på økonomisk vekst som har ført til ny og dypere innsikt i økonomiske og sosiale strukturer og utviklingsprosesser»[12]
1972 John Hicks Storbritannia «for deres pionerende bidrag til generell økonomisk likevektsteori og velferdsteori»[13]
Kenneth Arrow USA
1973 Wassily Leontief USA «for utviklingen av «input-output»-metoden og for dens anvendelse på viktige økonomiske problemer»[14]
1974 Gunnar Myrdal Sverige «for deres pionerende arbeide innen monetær teori og økonomiske svingninger og for deres dype analyse av gjensidig avhengighet mellom økonomiske, sosiale og insitusjonelle fenomen»[15]
Friedrich Hayek Storbritannia
Østerrike
1975 Leonid Kantorovitsj Sovjetunionen «for deres bidrag til teorien om optimal allokering av ressurser»[16]
Tjalling Koopmans USA
1976 Milton Friedman USA «for hans prestasjoner innenfor konsumeringsanalyser, monetær historie og teori og for hans demonstrasjon av kompleksiteten innen stabiliseringspolitikk»[17]
1977 Bertil Ohlin Sverige «for deres banebrytende bidrag til internasjonal handelsteori og internasjonale kapitalbevegelser»[18]
James Meade Storbritannia
1978 Herbert Simon USA «for hans pionerende forskning innen beslutningsprosessen innen økonomiske organisasjoner»[19]
1979 Theodore Schultz USA «for deres pionerende forskning innen økonomisk utvikling med spesielt bidrag til forskning på utviklingslands problemer»[20]
Arthur Lewis Saint Lucia
1980 Lawrence Klein USA «for deres bidrag til skapelsen av økonometriske modeller og anvendelse innen økonomiske svingninger og økonomisk politikk»[21]
1981 James Tobin USA «for hans analyse av finansmarkeder og deres relasjoner til utgiftsavgjørelser, ansettelser, produksjon og priser»[22]
1982 George Stigler USA «for hans seminale studier av industristrukturer, hvordan markeder fungerer og årsaker og virkninger til offentlige reguleringer»[23]
1983 Gérard Debreu USA «for å ha brukt nye analytiske metoder i økonomisk teori og for hans utrettelige arbeid i reformulering av generell økonomisk likevektsteori»[24]
1984 Richard Stone Storbritannia «for å ha kommet med fundamentale bidrag til utviklingen av systemer av nasjonalregnskap og dermed sterkt forbedret grunnlaget for empiriske økonomiske analyser»[25]
1985 Franco Modigliani Italia «for hans pionerende analyse av sparing og finansielle markeder»[26]
1986 James McGill Buchanan USA «for hans utvikling av kontraktsmessige og konstitusjonelle baser for teorien om økonomiske og politiske beslutningsprosesser»[27]
1987 Robert Solow USA «for hans bidrag til teorien om økonomisk vekst»[28]
1988 Maurice Allais Frankrike «for hans pionerende bidrag til teorien om markeder og effektiv ressursutnyttelse»[29]
1989 Trygve Haavelmo Norge «for hans klargjøring rundt sannsynlighetsteorien som grunnlag for økonometri og for hans analyser av simultane økonomiske strukturer»[30]
1990 Harry Markowitz USA «for deres pionerende arbeid innenfor teorien om finansiell økonomi»[31]
Merton Miller USA
William Sharpe USA
1991 Ronald Coase USA «for hans oppdagelser og avklaringer rundt betydningen av transaksjonskostnader og eiendomsrettigheter for den institusjonelle strukturen og økonomiens virke»[32]
1992 Gary Becker USA «for å ha utvidet fagfeltet mikroøkonomi til å inkludere menneskelig adferd og interaksjon, inkludert ikke-markedsmessig adferd»[33]
1993 Robert Fogel USA «for å ha fornyet forskningen innen økonomisk historie ved å anvende økonomisk teori og kvantitative metoder for å forklare økonomiske og institusjonelle endringer»[34]
Douglass North USA
1994 John Harsanyi USA «for deres pionerende analyse av likevekt innen ikke-samarbeidende spill»[35]
John Forbes Nash jr. USA
Reinhard Selten Tyskland
1995 Robert Lucas jr. USA «for å ha utviklet og anvendt hypotesen om rasjonelle forventninger og dermed transformert makroøkonomisk analyse og utvidet vår forståelse rundt økonomisk politikk»[36]
1996 James Mirrlees Storbritannia «for deres fundamentale bidrag til den økonomisk teorien om insentiver og asymmetrisk informasjon»[37]
William Vickrey USA
1997 Robert C. Merton USA «for en ny metode for å fastslå verdien av derivater»[38]
Myron Scholes Canada
USA
1998 Amartya Sen India «for hans bidrag til velferdsøkonomi»[39]
1999 Robert Mundell Canada «for hans analyse av monetær- og finanspolitikk ved forskjellige vekslingskursregimer og hans analyse av optimale valutaområder»[40]
2000 James Joseph Heckman USA «for hans utvikling av teori og metoder for å analysere selektive utvalg»[41]
Daniel McFadden USA «for hans utvikling av teori og metoder for å analysere diskrete metoder»[41]
2001 George A. Akerlof USA «for deres analyse av markeder med asymmetrisk informasjon»[42]
A. Michael Spence USA
Joseph E. Stiglitz USA
2002 Daniel Kahneman Israel
USA
«for å ha anvendt innsikt innenfor psykologisk forskning innen økonomisk vitenskap for å forklare menneskelig skjønn og beslutningsprosess under usikkerhet»[43]
Vernon L. Smith USA «for å ha etablert laboratoriumeksperimenter som et verktøy innen empirisk økonomisk analyse, spesielt innen studien av alternative markedsmekanismer»[43]
2003 Robert F. Engle USA «for metoder for å analysere tidsserier med tidsvarierende volatilitet (autoregressiv betinget heteroskedastisitet[44]
Clive W. J. Granger Storbritannia «for metoder for å analysere økonomiske tidsserier med like trender (kointegrasjon[44]
2004 Finn E. Kydland Norge «for deres bidrag til dynamisk makroøkonomi; tidskonsistensen av økonomisk politikk og drivkreftene bak konjunkturer»[45]
Edward C. Prescott USA
2005 Robert Aumann Israel
USA
«for å ha bedret vår forståelse for konflikt og samarbeid ved hjelp av spillteorianalyser»[46]
Thomas C. Schelling USA
2006 Edmund Phelps USA «for hans analyse av intertemporale byttemuligheter innen makroøkonomisk politikk»[47]
2007 Leonid Hurwicz Polen
USA
«for å ha lagt grunnlaget for mekanismedesignteori»[48]
Eric Maskin USA
Roger Myerson USA
2008 Paul Krugman USA «for hans analyser av handelsmønstre og plassering av økonomisk aktivitet»[49]
2009 Elinor Ostrom USA «for hennes analyse av økonomiske styresett»[50]
Oliver Williamson USA «for hans analyse av økonomiske styresett, spesielt bedrifters grenser»[50]
2010 Peter Diamond USA «for deres analyse av markeder med søkefriksjon»[51]
Dale Mortensen USA
Christopher A. Pissarides Kypros
Storbritannia
2011 Thomas J. Sargent USA «for deres empiriske forskning på årsak og virkning innen makroøkonomien»[52]
Christopher A. Sims
2012 Alvin E. Roth USA for «bruk av markedsmodeller for å oppnå stabilitet mellom dem som tilbyr og dem som etterspør»[53]
Lloyd Shapley
2013 Eugene Fama USA for «deres empiriske studier i verdifastsettelse»[54]
Lars Peter Hansen
Robert Shiller
2014 Jean Tirole Frankrike «for sine analyser av markedsmakt»[55]
2015 Angus Deaton Storbritannia «for sin analyse av forbruk, fattigdom og velferd»[56]
2016 Oliver Hart USA «for sitt bidrag til økonomisk kontraktteori»[57]
Bengt Holmström Finland
2017 Richard Thaler USA «for sitt bidrag til adferdsøkonomi»[58]
2018 William Nordhaus USA "For å integrere klimaendringer maktroøkonomiske langtidsmodeller" (Nordhaus)

For å integrere teknologiske innovasjoner i makroøkonomisk langtidsanalyse" (Romer)[59]

Paul Romer USA
2019 Abhijit Banerjee USA [60]
Esther Duflo Frankrike
Michael Kremer USA
2020 Paul R. Milgrom USA [61]
Robert B. Wilson USA
2021 David Card Canada/USA
Guido W. Imbens Nederland/USA
Joshua D. Angrist Israel/USA
2022 Ben Bernanke USA for sin forskning på banker og finanskriser[62]
Douglas Diamond USA
Philip H. Dybvig USA
2023 Claudia Goldin USA "For å ha funnet nøkkelfaktorer bak kjønnsforskjeller på arbeidsmarkedet" [63]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Nomination and Selection of the Laureates in Economics» (engelsk). Nobelstiftelsen. Arkivert fra originalen 15. juli 2008. Besøkt 19. oktober 2010. 
  2. ^ «Alfred Nobel – The Man Behind the Nobel Prize» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  3. ^ «The Nobel Prize Award Ceremonies» (engelsk). Nobelstiftelsen. Arkivert fra originalen 22. august 2008. Besøkt 19. oktober 2010. 
  4. ^ a b «The Nobel Prize» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  5. ^ a b «Nobels minnepris i økonomi 1969» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  6. ^ «The Nobel Prize Amounts» (engelsk). Nobelstiftelsen. Arkivert fra originalen 31. juli 2008. Besøkt 19. oktober 2010. 
  7. ^ «All Laureates in Economics» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 14. august 2018. 
  8. ^ «Economic Sciences Laureates: Fields». Nobelstiftelsen. Arkivert fra originalen 22. september 2017. Besøkt 14. august 2018. 
  9. ^ «Nobel Laureates and Research Affiliations» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 14. august 2018. 
  10. ^ «Economics 2009» (engelsk). Nobelstiftelsen. 12. oktober 2009. Besøkt 19. oktober 2010. 
  11. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1970» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  12. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1971» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  13. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1972» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  14. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1973» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  15. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1974» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  16. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1975» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  17. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1976» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  18. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1977» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  19. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1978» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  20. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1979» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  21. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1980» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  22. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1981» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  23. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1982» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  24. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1983» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  25. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1984» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  26. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1985» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  27. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1986» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  28. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1987» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  29. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1988» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  30. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1989» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  31. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1990» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  32. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1991» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  33. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1992» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  34. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1993» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  35. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1994» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  36. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1995» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  37. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1996» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  38. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1997» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  39. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1998» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  40. ^ «Nobels minnepris i økonomi 1999» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  41. ^ a b «Nobels minnepris i økonomi 2000» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  42. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2001» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  43. ^ a b «Nobels minnepris i økonomi 2002» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  44. ^ a b «Nobels minnepris i økonomi 2003» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  45. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2004» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  46. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2005» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  47. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2006» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  48. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2007» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  49. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2008» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 19. oktober 2010. 
  50. ^ a b «Nobels minnepris i økonomi 2009» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2009. 
  51. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2010» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 11. oktober 2010. 
  52. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2011» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. oktober 2011. 
  53. ^ Nobels økonomipris til amerikanere – NRK 15. oktober 2012
  54. ^ The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2013
  55. ^ Tirole får nobelpris i økonomi, nrk.no 13. oktober 2014
  56. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2015» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2015. 
  57. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2016» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 10. oktober 2016. 
  58. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2017» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2020. 
  59. ^ «Nobels minnepris i økonomi 2018» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2020. 
  60. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2019» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2020. 
  61. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2020» (engelsk). Nobelstiftelsen. Besøkt 12. oktober 2020. 
  62. ^ Reid, Jenni. «Nobel economics prize awarded to Ben Bernanke and 2 others for work on financial crises». CNBC (engelsk). Besøkt 25. oktober 2022. 
  63. ^ «The Sveriges Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred Nobel 2023». NobelPrize.org (engelsk). Besøkt 9. oktober 2023. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]