Leonid Kantorovitsj

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Leonid Kantorovitsj
Leonid Kantorovich 1975.jpg
Leonid Kantorovitsj i 1975
Født 6. januarjul./ 19. januar 1912greg.
St. Petersburg, Det russiske keiserdømmet
Død 7. april 1986 (74 år)
Moskva, Russland, Sovjetunionen
Begravet Novodevitsjijkirkegården
Statsborger i Sovjetisk
Medlem av Det russiske vitenskapsakademi
Sovjetunionens Vitenskapsakademi
Det ungarske vitenskapsakademiet
Utmerkelse Leninprisen, Leninordenen, Ærestegnets orden, Q18080149
Alma mater Statsuniversitetet i Sankt Petersburg
Etnisitet Russisk
Fagfelt Matematikk

Nobel prize medal.svg
Nobels minnepris i økonomi
1975

Leonid Vitalijevitsj Kantorovitsj (født 6. januarjul./ 19. januar 1912greg. i St. Petersburg, død 7. april 1986 i Moskva) var en sovjetisk/russisk matematiker og økonom, mest kjent for sin teori og utvikling av teknikker for optimal fordeling av ressurser.

Han ble tildelt Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1975, og var den eneste vinneren av denne prisen som kom fra Sovjetunionen. Han fikk prisen sammen med Tjalling Koopmans «for deres bidrag til teorien om optimal fordeling av ressurser».

Kantorovitsj arbeidet for den sovjetiske regjeringen. Han fikk oppgaven med å optimalisere produksjonen innen kryssfinér-industrien. I 1939 kom han opp med en matematisk teknikk som nå er kjent som lineær programmering. Han forfattet flere bøker inkludert The Mathematical Method of Production Planning and Organization og The Best Uses of Economic Resources.

Da Leningrad ble beleiret under den andre verdenskrig, fikk Kantorovitsj ansvaret for sikkerheten til bilene som skulle levere mat til de som bodde i Leningrad. Han beregnet den optimale avstanden mellom bilene på isen. Dette var avhengig av tykkelsen på isen og temperaturen i lufta. For sin prestasjon og sitt mot ble Kantorovitsj dekorert med medaljen For forsvaret av Leningrad.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]