Transaksjonskostnad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Innen økonomifaget er Transaksjonskostnader kostnader ved å benytte seg av markeder. For eksempel tid brukt på å innhente informasjon om priser og kvalitet, eller å forhindre at en blir lurt eller av andre aktører i markedet eller lignende.

Et sentralt spørsmål i forskning på betydningen av transaksjonskostnader er: Når markeder ifølge økonomisk teori er så uhyre effektive i å regulere tilbud av varer og tjenester, hvorfor er ikke det meste av økonomisk virksomhet organisert gjennom markeder? (For eksempel ved at alle er enkeltpersonforetak som selger tjenester og varer direkte til kunder). Økonomen Ronald Coase forklarte hvordan transaksjonskostnader førte til virksomhet ble organisert som bedrifter for å redusere transaksjonskostnadene. Oliver Williamson videreutviklet teorien om hvordan store bedrifter kan imidlertid pådra seg høye styrings- / koordineringskostnader.

I dagligspråk benyttes ordet transaksjonskostnader i en noe snevrere betydning, nemlig om gebyrer som påløper ved finanstransaksjoner, for eksempel gebyrer ved å flytte penger fra en konto til en annen eller fakturagebyr.


Transaksjonskostnad kan deles inn i flere typer:

  • Søke- og informasjonskostnader er ressurser brukt på å finne hvilke produkt eller tjenester som er tilgjengelige og finne hvilke som er best pris og egenskaper.
  • Forhandlingskostnad er ressurser som går med til å komme fram til en avtale om pris, kontrakter, levering og kjøpsvilkår. Forskningsfeltet spillteori analyserer hvordan slike forhandlingssituasjoner fungerer.
  • Evalueringskostnader oppstår etter varen eller tjenesten er levert, hvor vi må undersøke om vi faktisk har fått det vi trodde vi kjøpte.
  • Tvangskostnader er ressurser brukt på å kontrollere leveransen eller omgjøre den dersom det oppstår tvist.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

økonomistubbDenne økonomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.