Ragnar Frisch
| Ragnar Frisch | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Ragnar Anton Kittil Frisch 3. mars 1895[1][2][3][4]  Christiania | ||
| Død | 31. jan. 1973[2][3][4][5] (77 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, økonometriker, universitetslærer |
||
| Akademisk grad | Doktor nauk i økonomi |
||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo |
||
| Ektefelle | Marie Smedal (1920–1952)[6], Astrid Johannessen (1953–)[6] |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Accademia Nazionale dei Lincei, Institute of Mathematical Statistics (1947–) |
||
| Utmerkelser | Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel (1969) | ||
| Institusjoner | Universitetet i Oslo | ||
| Alma mater | Universitetet i Oslo | ||
| Influerer | Trygve Haavelmo | ||
| Relasjoner | Nadia Hasnaoui | ||
|
| Nobels minnepris i økonomi 1969 |
Ragnar Anton Kittil Frisch (født 3. mars 1895 i Kristiania, død 31. januar 1973 i Oslo) var en fremtredende norsk økonom, blant annet kjent for å ha grunnlagt disiplinen økonometri, og for i 1933 å ha skapt det allment brukte begrepsparet makroøkonomi/mikroøkonomi. Frisch var foregangsmannen innenfor den såkalte Osloskolen innenfor samfunnsøkonomien. Han ble i 1931 professor i økonomi og statistikk ved Det Kongelige Frederiks Universitet, grunnla i 1932 Økonomisk institutt og var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943. Han fikk den første Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1969. Frischsenteret bærer hans navn.
Under andre verdenskrig satt han en tid internert på Grini sammen med blant andre Einar Gerhardsen.[7]
Biografi[rediger | rediger kilde]
Slekten Frisch kom til Norge fra Tyskland på 1600-tallet og var i flere hundre år knyttet til Kongsberg Sølvverk.[8] Ragnar Frisch var sønn av gullsmed Anton Frisch (1865–1928), og det var meningen at han skulle overta familiens gullsmedforretning i Christiania,[9] som farfaren hadde startet i 1856. Han tok examen artium som preseterist ved Aars og Voss' skole i 1913, og arbeidet en tid i familiebedriften og som lærling i gullsmedfirmaet David-Andersen. Ved siden av lærlingepraksisen studerte han sosialøkonomi, fordi det ifølge ham selv var korteste og letteste studiet ved universitetet (cand.oecon. var da en toårig utdannelse, opprinnelig bare ment som en videreutdannelse for jurister, men siden mulig å ta uten juridisk embedseksamen). Frisch avla cand.oecon.-graden i 1919, og studerte i Paris og England før han tok sin doktorgrad i matematisk statistikk i 1925. Han ble utnevnt til universitetsstipendiat ved Det Kongelige Frederiks Universitet i 1925 og dosent i 1928. Han ble i 1931 utnevnt til professor i økonomi og statistikk ved Det juridiske fakultet. I 1932 grunnla han Økonomisk institutt ved universitetet, med økonomisk støtte fra Rockefeller-stiftelsen, og ble dets første forskningsdirektør. Han var dekanus for Det juridiske fakultet fra 1942 til 1943.
På Frischs tid var Alfred Marshalls principles of economics standardverket benyttet i all undervisning. Frisch kom med flere og flere rettelser, kommentarer, utvidelser og noter til dette verket. Til slutt var det klart at fagets innhold måtte omskrives.
Han mottok Premio Feltrinelli fra Accademia Nazionale dei Lincei i 1961 og Nobelprisen i økonomi i 1969 (sammen med Jan Tinbergen) for sine analyser av økonomiske prosesser og utvikling av dynamiske økonomiske modeller.
Han bidro til flere betydelige fremskritt innen økonomi, og introduserte nye ord innen feltet som økonometri (av fransk économétrie). Hans avhandling i 1926, Sur un problème d’économie pure, om forbrukerteori hjalp for å sette opp ny-walrasiansk forskning. Han formaliserte produksjonsteori (1965). Innen økonometri arbeidet han med tidsserier (1927) og lineær regresjonsanalyse (1934).
Hans arbeid fra 1933 om impuls-utbredende konjunktursykler var et av prinsippene bak den moderne realkonjunkturteori.
Han spilte også en viktig rolle med å introdusere økonometrisk modellering til statlig økonomisk planlegging og regnskap. Han var en av grunnleggerne av Econometric Society og redaktør av Econometrica i mer enn 20 år. Han produserte store modeller for en hel sosialistisk økonomi og trodde Sovjetunion ville økonomisk utkonkurrere USA, dette i motsetning til en av hans studenter Trygve J. B. Hoff som mente sosialistisk planlegging umulig kunne effektivt allokere ressurser til rett bruk.
I 1995 ble det gitt ut en artikkelsamling med noen av Frischs mest kjente artikler: Troen på nøkken. Artiklene var utvalgt og hadde innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore S. Thonstad. De første kapitlene er populærvitenskapelige. I 1999 ble det samfunnsøkonomisk forskningsinstitutt, Frischsenteret, oppkalt etter ham.
I tillegg til sin omfattende vitenskapelige virksomhet, søkte Frisch å forankre faget i politikkutforming. Han var en av strategene bak det såkalte «jerntriangelet».
Han er bestefar til programlederen Nadia Hasnaoui.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Kåre N. Edvardsen: Ragnar Frisch : an annotated bibliography Frischsenteret 2001 ISBN 82-7988-026-7
- Ragnar Frisch: Troen på nøkken Artikkelsamling av Frisch mest kjente artikler, de første kapitlene populærvitenskapelige, senere mer avanserte. Utvalg og innledning ved Jens Chr. Andvig, Olav Bjerkholt og Tore Thonstad ISBN 82-00-03994-3
Om Frisch på norsk[rediger | rediger kilde]
Bakke, Egil (1995-03-03), «Professor Frisch hylles», Dagens Næringsliv: 3
Munthe, Preben (1995-03-05), «Ragnar Frisch – ved hundreårsminnet», Aftenposten, http://www.aftenposten.no/fakta/tusenarsskiftet/article561112.ece
Om Frisch på engelsk[rediger | rediger kilde]
Andvig, Jens Chr. (1981), «Ragnar Frisch and business cycle research during the interwar years», History of Political Economy 13: 695-725
Bjerkholt, Olav (2007), «Ragnar Frisch's contribution to business cycle analysis», Memorandum
Boianovsky, M.; Trautwein, H.-M. (2007), «Ragnar Frisch vs. Johan Åkerman on quantitative business cycle analysis», European Journal of the History of Economic Thought
Zambelli, S. (2007), «A rocking-horse that never rocked: Frisch's 'Propagation Problems and Impulse Problems'», History of Political Economy
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Scientific Legacy Database, besøkt 16. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000012516, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Croatian Encyclopedia, Hrvatska enciklopedija-ID 20685, oppført som Ragnar Anton Kittil Frisch[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Ragnar (Anton Kittil) Frisch, Proleksis enciklopedija ID 20546[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Ragnar_Frisch[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Den politiske Ragnar Frisch». Arkivverket. Besøkt 1. januar 2016.[død lenke]
- ^ Huhnhäuser, Alfred, Die deutsche Einwanderung in Kongsberg, Oslo, 1944
- ^ http://nbl.snl.no/Ragnar_Frisch
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Ragnar Frisch – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969 hos Nobelprize.org
- (en) Ragnar Frisch hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel 1969
- (en) Ragnar Anton Killi Frisch, informasjon om Nobelprisvinnere
- Keynesian economics and the Oslo School - Arild Sæther & Ib Eriksen[død lenke]
| Forgjenger: |
Dekanus for Det juridiske fakultet |
Etterfølger: |