Maurice Allais

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maurice Allais
ALLAIS PN Maurice-24x30-2001b.jpg
Født31. mai 1911
Paris
Død9. oktober 2010 (99 år)
Saint-Cloud
GravlagtSaint-Cloud cemetery
Utdannet ved
6 oppføringer
Yrke Samfunnsøkonom, fysiker, Director of Research at CNRS
NasjonalitetFransk
Språkfransk
Medlem avAccademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences, Académie des sciences morales et politiques, Det russiske vitenskapsakademi, Det franske vitenskapsakademiet
Utmerkelser
6 oppføringer
Storkors av Æreslegionen, storkorset av Den nasjonale fortjenstorden, Officier des Palmes académiques, Médaille d'or du CNRS, Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, Honorary doctor of the University of Mons
FagfeltMakroøkonomi
BidragOverlappende generasjonsmodeller
Allais-paradokset
InfluererIrving Fisher
Influert avGérard Debreu

(en) Informasjon hos IDEAS/RePEc
Nobel prize medal.svg
Nobels minnepris i økonomi
1988

Maurice Allais (født 31. mai 1911 i Paris, død 9. oktober 2010 i Saint-Cloud) var en fransk økonom og fysiker. Han mottok Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel i 1988 og er kjent blant annet for Allais-paradokset.

Allais gikk på École Polytechnique i Paris og studerte ved École nationale supérieure des mines de Paris. Hans akademiske og ikke-vitenskapelige stillinger inkluderte å bli professor i økonomi ved École Nationale Supérieure des Mines de Paris (1944) og direktør for dets økonomiske analysesenter (1946). I 1949 mottok han en doktoringeniør-tittel fra Universitetet i Paris, fakultetet for naturvitenskap. Han hadde også undervisning ved ulike institusjoner, blant annet ved Universitetet i Paris X-Nanterre.

Som økonom gjorde han bidrag til beslutningsteorien, pengepolitikk og andre områder. Han var motvillig til å skrive eller omsette sine verker til engelsk. Dette ble klart da mange av hans store bidrag ble kjent for det dominerende engelskspråklige fellesskapet etter at de uavhengig ble gjenoppdaget eller popularisert av engelsktalende økonomer. I et av hans store verk, Économie et Intérêt (1947), introduserte han den første overlappende generasjonsmodellen (senere popularisert av Paul Samuelson i 1958), introduserte den gylne regel for optimal vekst (senere popularisert av Edmund Phelps) eller beskrev transaksjonsetterspørselen etter pengeregelen (senere funnet i William Baumols Baumol-Tobin-modell).[1] Han var også medvirkende til de tidlige arbeidene i adferdsøkonomi, som i USA generelt tilskrives Daniel Kahneman og Amos Tversky.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ History of economic thought website
  2. ^ John Kay, Financial Times, 25 August 2010 p 9.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]