Liste over objekter i solsystemet etter størrelse

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artikkelen inngår i serien om

Objekter i solsystemet


Lister

Etter bane

Etter størrelse

Etter oppdagelse

I hydrostatisk likevekt

Måner

Småplaneter

Nummererte småplaneter

00 001–1 000 · 01 001–2 000 · 02 001–3 000 · 03 001–4 000 · 04 001–5 000 · 05 001–6 000 · 06 001–7 000 · 07 001–8 000 · 08 001–9 000 · 09 001–10 000 · 10 001–11 000 · 11 001–12 000 · 12 001–13 000 · 13 001–14 000 · 14 001–15 000 · 15 001–16 000 · 16 001–17 000 · 17 001–18 000 · 18 001–19 000 · 19 001–20 000

Graf over massene til de tyngste objektene

Dette er en liste over objekter i solsystemet etter størrelse, arrangert i synkende rekkefølge etter volumetrisk radius. Listen kan også delvis sorteres etter et objekts masse og, for de største objektene, volum, tetthet og gravitasjon. Listen inneholder solen, planetene, dvergplaneter (og kandidater), mange av de største smålegemene i solsystemet (som inklunderer (asteroider), alle navngitte naturlige satellitter og en rekke mindre objekter av historisk eller vitenskapelig interesse – som kometer og jordnære objekt.

Rekkefølgen kan være annerledes avhengig av om man velger radius eller masse fordi noen objekter er mer kompakte enn andre. For eksempel er Uranus større enn Neptun, men mindre massiv, og selv om Ganymedes og Titan er større enn Merkur, har de mindre enn halvparten av massen. Det betyr at noen objekter i de nedre delene av tabellene, til tross for liten radius, kan være mer massive enn objekter høyere opp i listen siden de kan ha en høyrere tetthet.

Mange transneptunske-objekter (TNO) har blitt oppdaget, og deres omtrentlige beliggenheter i listen vises selv om det kan være store usikkerheter i målene.

Objekter i solsystemet som er større enn 1021 kilogram (et yottagram [Yg]) er kjent eller forventet å være omtrentlig sfæriske. Astronomiske legemer går over til avrundete former (ellipsoider) og oppnår hydrostatisk likevekt når gravitasjonen av massen er tilstrekkelig til å overkomme den materielle styrken til materialet. Disse er merket som «regulære» i listene. Objekter bestående av is blir lettere regulære enn de som består av stein, og mange objekter av is er sfæroidiske ved langt mindre størrelser. Grensen for regularitet er et sted mellom 100–200 km i radius.[1]

Objektene med en masse mellom 1018–1021 (1–1 000 zettagram [Zg]), slik som Tethys, Ceres og Mimas, har gått over til en likevektstilstand som flattrykt sfæroide på grunn av gravitasjonen, mens de mindre massive «ruinhaugene» (for eksempel Amalthea og Janus) er grovt avrundet, men ikke sfæriske, og er merket som «irregulære».

Sfæroidiske legemer har typisk noe utflatning ved polene på grunn av sentrifugalkraften fra rotasjonen, men en karakteristisk egenskap med de «irregulært» formete legemene er at der er en betydelig forskjell i lengden av ekvatordiameterne.

Det kan være vanskeligheter med å finne diameteren (innenfor en faktor på ca. 2) for typiske objekter utenfor Saturn. For TNOer det noe sikkerhet i diameteren, men for ikke-binære TNOer er det ingen reell sikkerhet i de urefererte antatte massene/tetthetene. For mange TNOer er det antatt en tetthet på 2,0 g/cm³, men det er like sannsynlig at de har en komet-lignende tetthet på bare 0,5 g/cm³.[2] Derfor er ikke de mest provisoriske TNOene angitt med en M-verdi for ikke å fylle listen med alt for mange antakelser som kan være av en annen størrelsesorden. For eksempel vil et TNO med antatt masse på 3,59×1020 kg basert på en radius på 350 kg og en tetthet på 2,0 g/cm³ ha en masse på kun 2,24×1019 kg hvis det senere viser seg at den kun har en radius på 175 kg og en tetthet på 1,0 g/cm³.

Størrelsen og massene til mange av Jupiters og Saturns måner er ganske godt kjent på grunn av mange observasjoner og møter med banesondene til Galileo og Cassini. Mange av månene med men radius mindre enn ~100 km, slik som Himalia, har fremdeles en ukjent masse med antatt tetthet.[3] Igjen, etter hvert som vi beveger oss lengre fra solen enn Saturn, blir ting mindre klart; det har enda ikke vært en banesonde rundt Uranus og Neptun for langtidsstudier av månene. For de små, ytre irregulære månene til Uranus, som Sycorax, som ikke ble oppdaget under forbiflyvningen til Voyager 2 angir til og med ulike NASA-nettsider som National Space Science Data Center[4] og JPL Solar System Dynamics[3] motstridende størrelser og albedoestimater avhengige av hvilke forskningspapirer som blir sitert.

Data for objekter har varierende pålitelighet, inkludert usikkerhet i tallene for masse og radius, og uregelmessigheter i form og tetthet og nøyaktigheten avhenger ofte av hvor nær jorden objektet er eller om det har blitt besøkt av en romsonde.

Den relative massen til legemer i solsystemet. Objekter som er mindre enn Saturn vises ikke ved denne skalaen.
Den relative massen til solsystemets planeter. Jupiter med 71 % og Saturn med 21 % dominerer systemet. Merkur og Mars, som til sammen er mindre enn 0,1 %, vises ikke ved denne skalaen.
De relative massene til de faste legemene i solsystemet. Jorden med 48 % og Venus med 39 % dominerer. Legemer som er mindre massive enn Pluto vises ikke ved denne skalaen.
Diamgrammer som sammenligner massene til ulike objekter

Liste[rediger | rediger kilde]

Objekter over ≈350 km i radius[rediger | rediger kilde]

Alt over denne størrelsen er sannsynligvis i hydrostatisk likevekt, men noen legemer mot slutten av listen kan hende ikke er det. Den anslåtte eller målte størrelsen må imidlertid være «grovt feilaktige» eller de må hovedsakelig være sammensatt av stein for at de ikke skal være det.[5] En del av verdiene er manuelt kalkulert med basis i at legemet er sfærisk, og størrelsen kan både inkludere og ikke inkludere et objekts atmosfære. Diameteren til Saturns ringer er ca. 364 900 km, mye større enn Juptier, men den gassholdige sfæren er mindre.

Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(km)
Gjennomsnitts-
radius
(R)
Volum
(109 km3)
Volum
(V)
Masse
×1021 kg
(Yg)
Masse
(M)
Tetthet[N 1]
g/cm³
Gravitasjon
(m/s²)
Gravitasjon
()
Type objekt Form
Solen 696 000 109,25 1 412 000 000 1 303 781 1 989 100 000 332 837 1,409 274,0 28,02 Stjerne regulær
Jupiter 69 911 10,97 1 431 280 1 321 1 898 600 317,83 1,33 24,79 2,535 Planet (gasskjempe) regulær
Saturn 58 232
(uten ringer)
9,14 827 130 764 568 460 95,159 0,70 10,445 1,06 Planet (gasskjempe) regulær
Uranus 25 362 3,98 68 340 63,1 86 832 14,536 1,30 8,87 0,90 Planet (gasskjempe) regulær
Neptun 24 622 3,86 62 540 57,7 102 430 17,147 1,76 11,15 1,140 Planet (gasskjempe) regulær
Jorden 6 371,0 1 1 083,21 1 5 973,6 1 5,515 9,78033 0.99732 Planet (terrestrisk) regulær
Venus 6 051,8
(uten gass)
0,950 928,43 0,857 4 868,5 0,815 5,24 8,872 0,905 Planet (terrestrisk) regulær
Mars 3 390,0 0,532 163,18 0,151 641,85 0,107 3,94 3,7 0,38 Planet (terrestrisk) regulær
Ganymedes[†]
Jupiter III
2 631,2 0,413 76,30 0,0704 148,2 0,0248 1,936 1,428 0,15 Jupitermåne regulær
Titan[†]
Saturn VI
2 576[6]
(uten gass)
0,404 71,52 0,0660 134,5 0,0225 1,88 1,354 0,14 Saturnmåne regulær
Merkur 2 439,7 0,383 60,83 0,0562 330,2 0,0553 5,43 3,7 0,38 Planet (terrestrisk) regulær
Callisto[†]
Jupiter IV
2 410,3 0,378 58,65 0,0541 107,6 0,018 1,83 1,23603 0,126 Jupitermåne regulær
Io[†]
Jupiter I
1 821,5 0,286 25,32 0,0234 89,3 0,015 3,528 1,797 0,183 Jupitermåne regulær
Månen 1 737,1 0,273 21,958 0,0203 73,5 0,0123 3,3464 1,625 0,166 Jordens måne regulær
Europa[†]
Jupiter II
1 561 0,245 15,93 0,0147 48 0,00803 3,01 1,316 0,134 Jupitermåne regulær
Triton[†]
Neptun I
1 353,4 0,212 10,38 0,0096 21,5 0,00359 2,061 0,782 0,0797 Neptunmåne regulær
Eris[r]
136199
1 163[7] 0,182 7 0,007 16,7[8] 0,0027 2,5 0,662 0,0677 DvergplanetSDObinær regulær
Pluto[r]
134340
1 161[9]
(uten gass)
0,181 7 0,0066 13,105 0,0022 2,0 0,61 0,062 Dvergplanet
KBO
regulær
Titania[‡]
Uranus III
788,9 0,124 2,06 0,0019 3,526 0,00059 1,72 0,378 0,0385 Uranusmåne regulær
Rhea[‡]
Saturn V
764,1[10] 0,12 1,87 0,0017 2,3166 0,00039 1,23 0,26 0,027 Saturnmåne regulær
Oberon[†]
Uranus IV
761,4 0,12 1,85 0,0017 3,014 0,0005 1,63 0,347 0,035 Uranusmåne regulær
Iapetus[†]
Saturn VIII
735,6[11] 0,113 1,55 0,0014 1,9739 0,00033 1,08 0,223 0,0227 Saturnmåne regulær
Makemake[r][a]
136472
710[12] 0,126
–0,157
1,8 0,002 3 0,00067 2,0 0,4 0,04 Dvergplanet
KBO
regulær
Charon[†]
Pluto I
603,5[13] 0,095 0,87 0,0008 1,52 0,00025 1,65 0,279 0,028 Plutomåne regulær
SednaRA
90377
600–800[14] 0,09
–0,14
1,73 0,0016 3 0,00050 2,0 0,33
–0,50
0,0337
–0,0511
E-SDO ukjent
2007 OR10
225088
«Snøhvit»
≈600[15] 0,094 0,904 0,0008 1,81[p] 0,0003 2,0[p] 0,168 0,017 SDO ukjent
Umbriel[†]
Uranus II
584,7 0,092 0,84 0,0008 1,2 0,00020 1,4 0,234 0,024 Uranusmåne regulær
Ariel [‡]
Uranus I
Fil:Color Image of Ariel as seen from Voyager 2.jpg 578,9 0,091 0,81 0,0008 1,35 0,00022 1,67 0,269 0,027 Uranusmåne regulær
Haumea[r]
136108
575[16]–750[5] 0,117 1,3–1.6 0,001 4,006 0,00069 2,551[17] 0,44 0,045 Dvergplanet
KBOtrinær
regulær (skalen ellipsoide)
Dione[†]
Saturn IV
561,6 0,088 0,73 0,0007 1,096 0,000183 1,48 0,232 0,0236 Saturnmåne regulær
Tethys[‡]
Saturn III
533 0,083 0,624 0,0006 0,6173 0,000103 1,15 0,145 0,015 Saturnmåne regulær
Ceres[‡]
1
475 0,076 0,437 0,0004 0,95 0,000159 2,08 0,27 0,0275 DvergplanetAsteroide regulær
Quaoar
50000
445[18] 0,07 0,37 0,0003 1,6[18] 0,0003 4,2[18] 0,125 0,013 KBOCubewanobinær ukjent
Orcus[r][a]
90482
425[12] 0,069
–0.08
0,4 0,0004 0,63[a] 0,0001 1,5 0,234 0,023 KBOPlutinobinær ukjent
2002 TC302[r]
84522
410–570[19] 0,09 0,786 0,0007 1,573[p] 0,00026 2,0 0,321 0,033 KBO2:5 resonans ukjent
2007 UK126[g]
229762
375[5] 0,069 0,354 0,0003 0,708[p] 0,0001 2,0 0,246 0,025 SDO ukjent
2005 UQ513[g]
202421
375[5] 0,074 0,443 0,0004 0,886[p] 0,0001 2,0 0,278 0,0284 KBOCubewano ukjent
2003 MW12[g]
174567
375[5] 0,0658 0,308 0,0003 0,616[p] 0,0001 2,0 0,228 0,02 KBO ukjent
2002 AW197[r]
55565
370[5] 0,0576 0,207 0,00019 0,414[p] 0,000069 2,0 0,206 0,0211 KBO[20] ukjent
2005 QU182[g]
303775
365[5] 0,082 0,606 0,00056 1,21[p] 0,0002 2,0 0,294 0,03 SDO[21] ukjent
2002 MS4 360[5][r] 0,057 0,203 0,00018 0,4005[p] 0,000067 2,0[p] 0,204 0,02086 KBO[20] ukjent

Utvalgte objekter mellom ≈350 og ≈200 km i radius[rediger | rediger kilde]

Satellitter i denne størrelsen pleier å være runde (selv om Proteus ikke er det) og TNOer antas også å være runde, forutsatt at den estimerte størrelsen er riktig. Asteroiden 10 Hygiea er ikke og 2 Pallas og 4 Vesta er i grenselinjen.

Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(km)
Gjennomsnitts-
radius
(R)
Volum
(109 km3)
Volum
(V)
Masse
×1021 kg
(Yg)
Masse
(M)
Tetthet[N 1]
g/cm³
Gravitasjon
(m/s²)
Gravitasjon
()
Type objekt Form
2007 JJ43
278361
350[5] TNO[20] ukjent
2003 AZ84[r]
208996
345[5] 0,0538 0,169 0,000156 0,53[p] 0,0000566 E-5 2,0[p] 0,172 0,02 KBOPlutinobinær ukjent
2010 EK139 340[5] SDO ukjent
2002 UX25[r]
55637
340[5] 0,0535 0,166 0,000153 0,331[p] 0,0000554 2,0 0,191 0,01952 KBObinær ukjent
2004 GV9[r]
90568
340[5] 0,0531 0,162 0,00015 0,325[p] 0,0000534 2,0 0,19 0,0194 KBO ukjent
2006 QH181[g] 340[5] 0,06 0,233 0,000215 0,467[p] 0,00008 2,0 0,214 0,022 SDO ukjent
2005 RN43[g]
145452
330[5] 0,0573 0,2036 0,00019 0,407[p] 0,000068 2,0 0,205 0,02096 KBO[20] ukjent
2010 KZ39 330[5] E-SDO[22] eller Cubewano[23] ukjent
Ixion[r][a]
28978
325[5] 0,051 0,144 0,000133 0,3 0,000050 2,086 0,19 0,021 KBO ukjent
2004 XA192
230965
320[5] 0,055 0,177 0,00016 0,354[p] 0,000059 2,0 0,195 0,02 TNO[20] ukjent
2003 VS2
84922
315[5] 0,057 0,203 0,00018 0,4005[p] 0,000067 2,0 0,204 0,02086 KBOPlutino[20] ukjent
2001 UR163[g]
42301
305[5] 0,05 0,134 0,00012 0,269[p] 0,000045 2,0[p] 0,178 0,018 SDO[20] ukjent
Salacia
120347
305[5] 0,0455 0,102 0,00009 0,2[p] 0,000034 2,0[p] 0,159 0,016 KBObinær ukjent
2010 RE64 305[5] KBO ukjent
2010 RF43 305[5] SDO ukjent
2004 PF115
175113
305[5] KBOPlutino ukjent
2003 UZ413[g] 300[5] 0,048 0,116 0,00012 0,33[p] 0,000055 2,0[p] 0,241 0,0246 KBOPlutino ukjent
2008 ST291 300[5] SDO ukjent
2010 FX86 300[5] KBOCubewano ukjent
2005 RM43[g]
145451
290[24] 0,0455 0,102 0,00009 0,2[p] 0,000034 2,0[p] 0,159 0,016 KBO ukjent
2004 NT33 290[20] 0,043 0,089 0,000082 0,178[p] 0,000029 2,0[p] 0,155 0,0158 KBOCubewano[20] ukjent
1996 TL66[r][a]
15874
287,5 0,045 0,1 0,000092 0,2 0,00003 2,009 0,162 0,018[5] SDO ukjent
2004 UX10
144897
284,5[5] 0,039 0,065 0,00006 0,13[p] 0,000022 2,0[p] 0,139 0,014 KBO ukjent
2004 XR190
"Buffy"
277[20]* 0,059 0,221 0,0002 0,4416[p] 0,00007 2,0[p] 0,21 0,0215 SDO[20] ukjent
2004 TY364*
120348
277[20] 0,043 0,089 0,000082 0,178[p] 0,000029 2,0[p] 0,155 0,0158 KBO[20] ukjent
Huya[r]
38628
266[19] 0,04175 0,0788 0,000073 0,158[p] 0,00026 2,0[p] 0,15 0,015 KBOPlutino ukjent
Pallas[$]
2
266[25] 0,042 0,078 0,00007 0,211 0,0000353 2,8[26] 0,2 0,02 Asteroide usikker
Vesta[$]
4
264,6 0,042 0,078 0,00007 0,262 0,0000438 3,42[27] 0,251 0,0256 Asteroide regulær?
2004 PR107 264,5[20] 0,0345 0,0446 0,00004 0,089[p] 0,000014 2,0[p] 0,123 0,0126 KBO ukjent
2003 QX113 252,5[20] 0,036 0,051 0,00005 0,102[p] 0,000017 2,0[p] 0,129 0,013 SDO[20] ukjent
Enceladus[‡]
Saturn II
252,1 0,039 0,067 0,00006 0,108 0,0000181 1,61 0,111 0,0113 Saturnmåne regulær
Varuna*
20000
250[5]–530 0,049 0,125 0,000115 0,37 0,000062 0,992[17] 0,258 0,028 KBO ukjent
2006 HH123 239[5] 0,031 0,0335 0,000011 0,067[p] 0,000011 2,0 0,112 0,011 Kentaur[20] ukjent
Miranda[‡]
Uranus V
235,8 0,037 0,055 0,00005 0,0659 0,000011 1,20 0,0791 0,00806 Uranusmåne regulær
1999 DE9
26375
230,5[19] 0,036 0,051 0,000047 0,1026[p] 0,000017 2,0 0,129 0,013 KBO ukjent
Chaos*
19521
230–372,5[21] 0,0585 0,216 0,0002 0,4328[p] 0,00007 2,0[p] 0,209 0,021 KBOCubewano ukjent
1998 SN165*
35671
230[24] 0,036 0,05 0,000046 0,1[p] 0,000017 2,0 0,128 0,013 KBO ukjent
2002 XV93 220[20] 0,036 0,051 0,00005 0,102[p] 0,000017 2,0 0,129 0,013 Plutino[20] ukjent
2003 FY128*
120132
220[20] 0,0345 0,0446 0,00004 0,089[p] 0,000014 2,0 0,123 0,0126 SDO[20] ukjent
2000 YW134*
82075
215,5[20] 0,039 0,065 0,00006 0,13[p] 0,000022 2,0[p] 0,139 0,014 SDO[20] ukjent
1999 CD158 210[20] 0,0345 0,0446 0,00004 0,089[p] 0,000014 2,0 0,123 0,0126 KBO ukjent
Proteus [‡][a]
Neptun VIII (8)
210 0,033 0,038 0,000035 0,050 0,00000844 1,3[28] 0,0666 0,00678 Neptunmåne irregulær
2001 QF298 210[20]* 0,04 0,067 0,00006 0,134[p] 0,000022 2,0 0,141 0,014 Plutino[20] ukjent
10 Hygiea[$] 203,6[29][30] 0,03 0,04 0,000030 0,0885 0,000010 2,5 0,143 0,02 Asteroide irregulær
2002 WC19
119979
200,5[31] 0,0315 0,034 0,00003 0,0675[p] 0,000011 2,0 0,113 0,0115 KBObinær ukjent
1996 GQ21*
26181
200,5[20] 0,031 0,0335 0,000011 0,067[p] 0,000011 2,0 0,112 0,011 SDO[20] ukjent
Mimas[‡]
Saturn I
198,3 0,031 0,033 0,00003 0,03749 0,0000063 1,15 0,06363 0,00648 Saturnmåne regulær

Utvalgte objekter mellom 200 og 100 km i radius[rediger | rediger kilde]

Objekter mellom 200 og 100 km i radius (400 og 200 km i diameter). De største av disse kan ligge over grensen for hydrostatisk likevekt, men de fleste er irregulære. De fleste av objektene utenfor Neptun som er listet med en radius mindre enn 200 km har «antatte størrelser basert på en generisk albedo +på 0,09» siden de er for langt unna til at størrelsen direkte kan måles med dagens instrumenter. Verdier sammenlignet med jorden er ikke inkludert i listene nedenfor. Angivelsen av massene endres fra 1021 til 1018 kg (Zg), med Mimas oppført to ganger som et eksempel på endret enhet. Hovedbelteasteroider har baneelementer begrenset av (2,0 AE <a <3,2 AE; q> 1,666 AE) ifølge JPL Solar System Dynamics (JPLSSD).[32] Dette er ikke komplett – en rekke dårlig kjente TNOer mangler.[33]

Jupiters satellitter
Saturns satellitter
Uranus' satellitter
Neptuns satellitter
Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(km)
Masse
×1018 kg
(Zg)
Type legeme Form
Mimas[‡]
Saturn I
198,3 37,49 Saturnmåne regulær
2003 QW90 191,5[21] 89[p] Kuiper-legeme ukjent
2002 CY248 191,5[20] KBO ukjent
(145480) 2005 TB190 186,25[34] E-SDO ukjent
(15789) 1993 SC 181,5[21] Transneptunsk objektplutino[21] ukjent
(48639) 1995 TL8* 175 Kuiper-legemebinær ukjent
Nereid [a]
Neptun II
170 31 Neptunmåne irregulær
148780 Altjira[g] 170[21] Transneptunsk objektcubewano ukjent
(47932) 2000 GN171 160,5[19] Transneptunsk objektplutino ukjent
704 Interamnia [m] 158,31[35] 37 HovedbelteasteroideF-type ukjent
Hiʻiaka
Haumea I
155 20 Haumeamåne ukjent
1995 SN55* (tapt) 155 Kentaur ukjent
(79978) 1999 CC158[g] 152[21] Den spredte skiven ukjent
(40314) 1999 KR16[g] 152 Transneptunsk objekt ukjent
52 Europa[$]
150,4 16,5 HovedbelteasteroideC-type irregulær[36]
511 Davida[$] 144,7 43,8 HovedbelteasteroideC-type irregulær
(55636) 2002 TX300 143[37] 12 Kuiper-legemeHaumea-familien ukjent
(47171) 1999 TC36(A1) 143[38] Kuiper-legeme–Trinær (A1+A2+B) ukjent
87 Sylvia[$] 142,8 14,78 Ytre HovedbelteasteroideX-typetrinær irregulær[36]
Vanth
Orcus I
140–190 Månen til Orcus ukjent
(26308) 1998 SM165 139,9[19] 14 Kuiper-legemebinær ukjent
65 Cybele[$] 136,5[39] 2004
118,7[40] IRAS
17,8 Ytre HovedbelteasteroideC-type irregulær
Hyperion
Saturn VII
135[3] 5,58 Saturnmåne irregulær
(47171) 1999 TC36(A2) 132,5[38] Kuiper-legeme–Trinær (A1+A2+B) ukjent
2005 PU21[g] 132,5[21] Den spredte skiven ukjent
(79983) 1999 DF9[g] 132,5 Transneptunsk objektcubewano ukjent
107 Camilla[$] 129,4 11,2 Ytre HovedbelteasteroideC-typebinær irregulær[41]
10199 Chariklo 129,3[19] Kentaur ukjent
31 Euphrosyne[m] 128 6,23 HovedbelteasteroideC-type ukjent
15 Eunomia[$] 127,7[42] 31,2 HovedbelteasteroideS-type irregulær[36]
(148209) 2000 CR105*[a] 126,5[43] 13 E-SDO ukjent
(145453) 2005 RR43 126
348,4[43]
Kuiper-legemeHaumea-familien ukjent
S/2007 (148780) 1
Altjira I
123[44] Sekundær til 148780 Altjira ukjent
79360 Sila-Nunam[g] 121,5[21] 11 Kuiper-legemebinær (data for primær) ukjent
(119878) 2002 CY224 121[21] 15 Den spredte skiven ukjent
3 Juno [$]
116,96[35] 26,7 HovedbelteasteroideS-type irregulær[36]
2060 Chjern*[a]
95P/Chjern
116,7 10 Kentaur ukjent
88 Thisbe [$] 116[45] 10,5 [m] HovedbelteasteroideB-type irregulær[41]
(120178) 2003 OP32 115 Kuiper-legemeHaumea-familien ukjent
2004 VN112[g] 115 Den spredte skiven ukjent
2002 KW14 115[46] Kuiper-legeme ukjent
324 Bamberga[m] 114 10 HovedbelteasteroideC-type ukjent
451 Patientia 112,5 Hovedbelteasteroide ukjent
19 Fortuna [$] 112,5[47] 12,7 HovedbelteasteroideG-type ukjent
532 Herculina 111 HovedbelteasteroideS-type irregulær[36]
48 Doris 110,9[48] 17[a] Hovedbelteasteroide irregulær
375 Ursula
108[49] Hovedbelteasteroide ukjent
45 Eugenia[m] 107 5,69 HovedbelteasteroideF-typetrinær irregulær[36]
Phoebe [$]
Saturn IX
106,6 8,29 Saturnmåne irregulær
29 Amphitrite[$] 106 11,8 HovedbelteasteroideS-type irregulær[36]
53311 Deucalion 105,5[21] Transneptunsk objektcubewano ukjent
(33001) 1997 CU29 105,5 Transneptunsk objektcubewano ukjent
423 Diotima[a] 104,385[35] 16 HovedbelteasteroideC-type irregulær[50]
(181902) 1999 RD215 104,33[21] Den spredte skiven ukjent
13 Egeria[m] 103,82[35] 16,3 HovedbelteasteroideG-type ukjent
54598 Bienor 103,5[51] Kentaur ukjent
94 Aurora 102,5 Hovedbelteasteroide irregulær[52]
624 Hektor[a]
101,5[53] 14 AsteroideJupitertrojanbinær irregulær
38083 Rhadamanthus 100,5[21] Kuiper-legeme ukjent
(19308) 1996 TO66 100 Kuiper-legemeHaumea-familien ukjent

Utvalgte objekter mellom 100 og 50 km i radius[rediger | rediger kilde]

Objekter mellom 100 og 50 km i radius (mellom 200 og 100 km i gjennomsnittlig diameter). Denne størrelsesklassen inkluderer de fleste objektene i asteroidebeltet og månene til gasskjempene, men mangler mange av de nylige oppdagede objektene i det ytre solsystemet.[33] Asteroidespektralklassene er for det meste Tholen, men noen kan være SMASS.

Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(km)
Masse
×1018 kg
(Zg)
Type objekt
7 Iris[$]
99,915[54] 13,6 HovedbelteasteroideS-type
24 Themis [m] 99 11,3 HovedbelteasteroideC-typeThemis
702 Alauda
97,4[35] 6,05 HovedbelteasteroideC-typebinær
Larissa[a]
Neptun VII (7)
97 4,2 Neptunmåne
(85633) 1998 KR65 96[21] Kuiper-legemecubewano
121 Hermione[m] 95 5,38 Ytre HovedbelteasteroideC-typebinær
Actaea
Salacia I
95 Månen til 120347 Salacia
372 Palma 94,31[55] Hovedbelteasteroide
128 Nemesis 94,1 7 HovedbelteasteroideC-type
16 Psyche[$] 93,0 21,9 HovedbelteasteroideM-type
6 Hebe [$] 92,59[35] 12,8 HovedbelteasteroideS-type
5145 Pholus 92,5[56] 6,6 Kentaur
154 Bertha 92,47[35] 5,2 HovedbelteasteroideC-type
76 Freia 91,83 6,5 Ytre HovedbelteasteroideCybele
(59358) 1999 CL158[g] 91,5 Transneptunsk objekt–ustabil
130 Elektra[m] 91,1[35] 6,6 AsteroideG-typebinær
(119951) 2002 KX14 90[20] Transneptunsk objekt[20]
Janus[$]
Saturn X (10)
89,4 1,912 Saturnmåne
259 Aletheia 89,3[35] 5,97 Hovedbelteasteroide
Galatea
Neptun VI (6)
88[3] 2,12 Neptunmåne
88611 Teharonhiawako 88[21] Transneptunsk objektcubewanobinær
42355 Typhon 87,5[19] Transneptunsk objektbinær
(19255) 1994 VK8 87,5[21] 5,6 Transneptunsk objektcubewano
120 Lachesis 87,05[35] 5,5 Hovedbelteasteroide
65489 Ceto 87[57] 5,4[57] KentaurTNObinær
(24835) 1995 SM55 87 Kuiper-legemeHaumea-familien
41 Daphne 87 Hovedbelteasteroide
9 Metis[$] 86,9 11,3 Hovedbelteasteroide
747 Winchester 85,86[35] Asteroide
153 Hilda 85,32[35] 5,2 HovedbelteasteroideHildas
790 Pretoria 85,2[58] Ytre HovedbelteasteroideCybele
Himalia [m]
Jupiter VI (6)
85[3]–92[59] 4,19[60] JupitermåneHimalia-gruppen
Namaka
Haumea II
85 2 Haumeamåne
96 Aegle 84,95 5,1 Hovedbelteasteroide
241 Germania 84,45[35] 5,05 HovedbelteasteroideC-type
194 Prokne 84,21[35] 5 HovedbelteasteroideC-type
566 Stereoskopia[61] 84,08[35] Ytre HovedbelteasteroideCybele
Amalthea
Jupiter V (5)
83,5[62] 2,08[63] Jupitermåne[$]
911 Agamemnon 83,3[35] AsteroideJupitertrojan
22 Kalliope 83,1[64] 8,09[m] HovedbelteasteroideM-typebinær
66652 Borasisi 83[21] Transneptunsk objektcubewanobinær
54 Alexandra 82,88 Hovedbelteasteroide
386 Siegena 82,5[65] HovedbelteasteroideC-type
59 Elpis 82,4 Hovedbelteasteroide
1437 Diomedes 82,16[35] 4,6 AsteroideJupitertrojan
444 Gyptis[m] 81,54[35] 12,5 HovedbelteasteroideC-type
Puck
Uranus XV [15]
81[3] 2,9[a] Uranusmåne
409 Aspasia 80,81[35] 4,42 HovedbelteasteroideC-type
S/2002 (48639) 1 80,5 Satellitt til (48639) 1995 TL8
20461 Dioretsa 80,2[21] Kentaur[66]Damokloide
1992 QB1 80[21] Kuiper-legemecubewano
(15875) 1996 TP66 80[19] Kuiper-legeme– indre plutino
209 Dido 79,97[35] 4,28 HovedbelteasteroideC-type
334 Chicago 79,275[35] HovedbelteasteroideC-type
804 Hispania 78,79[35] 9,95 HovedbelteasteroideP-type
185 Eunike 78,76[35] 4,09 Hovedbelteasteroide
139 Juewa 78,3[35] 4 Hovedbelteasteroide
354 Eleonora 77,585[35] HovedbelteasteroideS-type
85 Io 77,4[67] 3,4 Hovedbelteasteroide
165 Loreley 77,39[35] 3,91 HovedbelteasteroideC-type
173 Ino 77,05[35] 3,83 HovedbelteasteroideC-type
11 Parthenope 76,67[35] 6,15[m] Hovedbelteasteroide
(137295) 1999 RB216 76,5[21] Kuiper-legemetwotino
14 Irene 76[68] 8,2 Hovedbelteasteroide
89 Julia 75,75 3,6 HovedbelteasteroideS-type
536 Merapi 75,7[35] Hovedbelteasteroide
(145474) 2005 SA278 75,62[21] Den spredte skiven
776 Berbericia 75,59[35] Hovedbelteasteroide
145 Adeona 75,57[35] 3,6 HovedbelteasteroideAdena
150 Nuwa 75,565[35] 3,62 HovedbelteasteroideC-type
Dysnomia
Eris I
75[69] Månen til Eris
Despina[a]
Neptun V
75 2,1 Neptunmåne
Sycorax
Uranus XVII
75[3] 2,3 Uranusmåne
49 Pales [m] 74,9[35] 2,69 HovedbelteasteroideC-type
39 Laetitia 74,75 3,5 Asteroide
117 Lomia 74,36[35] 3,4 HovedbelteasteroideC-type
238 Hypatia 74,245[35] HovedbelteasteroideC-type
168 Sibylla 74,195[35] 3,42 HovedbelteasteroideC-type
283 Emma[m] 74 1,38 Asteroidebinær
51 Nemausa 73,93 Asteroide
106 Dione 73,3 HovedbelteasteroideG-type
(118378) 1999 HT11 73[21] Transneptunsk objekt
137 Meliboea 72,71[35] 3,2 Hovedbelteasteroide
20 Massalia[$] 72,5 5,67 Asteroide
211 Isolda 71,6[35] 3,07 HovedbelteasteroideC-type
1172 Äneas 71,41[70] AsteroideJupitertrojan
144 Vibilia 71,19[35] 3 Hovedbelteasteroide
508 Princetonia 71,18[35][71] Hovedbelteasteroide
895 Helio 70,95[35] HovedbelteasteroideB-type
361 Bononia 70,86[35] HovedbelteasteroideD-type
420 Bertholda 70,625[35] HovedbelteasteroideP-type
93 Minerva 70,5 2,9 HovedbelteasteroideC-typetrinær
617 Patroclus 70,46[35] AsteroideJupitertrojanbinær
308 Polyxo 70,345[35] 2,92 HovedbelteasteroideT-type
18 Melpomene 70,3 3 Hovedbelteasteroide
268 Adorea 69,945[35] 2,87 Hovedbelteasteroide
349 Dembowska 69,885[35] HovedbelteasteroideR-type
489 Comacina 69,695[35] Hovedbelteasteroide
(47171) 1999 TC36(B) 69,5[38] Kuiper-legeme–Trinær (A1+A2+B)
69 Hesperia 69,07 2,76 HovedbelteasteroideM-type
2003 UZ117 69 Kuiper-legemeHaumea-familien
762 Pulcova 68,54[35] HovedbelteasteroideC-typebinær
Pabu
Borasisi I
68,5[72] Sekundær til 66652 Borasisi
196 Philomela 68,195[35] 2,65 HovedbelteasteroideS-type
212 Medea 68,06[35] 2,64[trenger referanse] Hovedbelteasteroide
95 Arethusa 68,02[35] 2,6 Hovedbelteasteroide
Portia
Uranus XII
67,6[3] 1,7 Uranusmåne
588 Achilles 67,735[35] AsteroideJupitertrojan
690 Wratislavia
67,325[35] Asteroide
111 Ate 67,28 HovedbelteasteroideC-type
247 Eukrate 67,215[35] HovedbelteasteroideC-type
705 Erminia 67,11[35] Hovedbelteasteroide
471 Papagena 67,095[35] HovedbelteasteroideC-type
Phorcys
Ceto I
67[21] 1,67[57] Satellitt til 65489 Ceto
1998 WW31 66,5 2 Transneptunsk objektbinær
147 Protogeneia 66,465[35] 2,5 Hovedbelteasteroide
Menoetius
Patroclus I
66,3 Sekundær til 617 Patroclus
344 Desiderata 66,135[35] 2,42 HovedbelteasteroideC-type
146 Lucina 66,1[35] 2,4 Hovedbelteasteroide
141 Lumen 65,52[35] 1,6 HovedbelteasteroideC-type
356 Liguria 65,655[35] Hovedbelteasteroide
187 Lamberta 65,2[35] 2,37 HovedbelteasteroideC-type
419 Aurelia 64,505[35] HovedbelteasteroideF-type
200 Dynamene 64,18[35] Hovedbelteasteroide
8 Flora 63,9 8,47 HovedbelteasteroideS-typeFlora
712 Boliviana 63,785[35] HovedbelteasteroideX-type
654 Zelinda 63,7[35] Hovedbelteasteroide
426 Hippo 63,55[35] Hovedbelteasteroide
47 Aglaja 63,48 HovedbelteasteroideC-type
279 Thule 63,295[35] HovedbelteasteroideD-type
92 Undina 63,21[73] 2,1 HovedbelteasteroideM-type
1173 Anchises(1930 UB) 63,135[35] AsteroideJupitertrojan
1143 Odysseus 62,82[35] AsteroideJupitertrojan (L4)
469 Argentina 62,785[35] HovedbelteasteroideCybele
159 Aemilia 62,5 1,4 Asteroide
405 Thia 62,45[35] HovedbelteasteroideC-type
602 Marianna 62,36[35] Hovedbelteasteroide
46 Hestia 62,07[35] 3,5[74]–21[75] Hovedbelteasteroide
216 Kleopatra 62 HovedbelteasteroideM-typetrinær
104 Klymene 61,9 2 Hovedbelteasteroide
410 Chloris 61,785[35] HovedbelteasteroideC-type
134 Sophrosyne 61,64 2 Hovedbelteasteroide
328 Gudrun 61,46[35] 1,94 HovedbelteasteroideS-type
1867 Deiphobus 61,335[35] AsteroideJupitertrojan
68 Leto 61,3 HovedbelteasteroideS-type
70 Panopaea 61,01 HovedbelteasteroideC-type
Sawiskera
Teharonhiawako I
61 Sekundær til 88611 Teharonhiawako
127 Johanna 61[76] Hovedbelteasteroide
276 Adelheid 60,8[35] Hovedbelteasteroide
176 Iduna 60,52[35] 1,76 HovedbelteasteroideG-type
156 Xanthippe 60,495[35] 1,85 HovedbelteasteroideS-type
28 Bellona 60,45[35] HovedbelteasteroideC-type
86 Semele 60,3 HovedbelteasteroideC-type
78 Diana 60,3 HovedbelteasteroideC-type
381 Myrrha 60,29[35] HovedbelteasteroideC-type
225 Henrietta 60,245[35] 1,83 HovedbelteasteroideC-typeCybele
618 Elfriede 60,145[35] HovedbelteasteroideC-type
(73840) 2002 PN34 59,75[19] Den spredte skiven
105 Artemis 59,6 1,8 HovedbelteasteroideC-type
81 Terpsichore 59,54 HovedbelteasteroideC-type
5 Astraea 59,535[35] 2,9 Hovedbelteasteroide
74 Galatea 59,36 1,8 HovedbelteasteroideC-type
350 Ornamenta 59,175[35] HovedbelteasteroideC-type
772 Tanete 58,83[35] HovedbelteasteroideC-type
476 Hedwig 58,38[35] Hovedbelteasteroide
1093 Freda 58,365[35] Hovedbelteasteroide
171 Ophelia 58,35[35] 1,66 HovedbelteasteroideC-typeThemis
909 Ulla 58,22[35] Asteroide
3317 Paris 58,13[35] AsteroideJupitertrojan
203 Pompeja 58,125[35] Hovedbelteasteroide
3063 Makhaon 58,07[35] 1,6 AsteroideJupitertrojan
38 Leda 57,97[35] 1,6 Asteroide
360 Carlova 57,88[35] Hovedbelteasteroide
521 Brixia 57,825[35] Hovedbelteasteroide
490 Veritas 57,775[35] Hovedbelteasteroide–Veritas
466 Tisiphone 57,765[35] HovedbelteasteroideC-type
53 Kalypso 57,69 Asteroide
2241 Alcathous 57,315[35] AsteroideJupitertrojan
388 Charybdis 57,085[35] HovedbelteasteroideC-type
34 Circe 56,75 1,5 HovedbelteasteroideC-type
Epimetheus
Saturn XI (11)
56,7[3] 0,5304[77] Saturnmåne[$]
596 Scheila 56,67[35] Hovedbelteasteroide
56 Melete 56,62 1,5 Asteroide
129 Antigone 56,5[78] 2 Hovedbelteasteroide–nikkel-jern
12 Victoria 56,4 HovedbelteasteroideS-type
57 Mnemosyne 56,3 Asteroide
545 Messalina 55,645[35] Asteroide
2797 Teucer 55,57[35] AsteroideJupitertrojan(L4)
2920 Automedon 55,5[35] AsteroideJupitertrojan(L4)
2001 QR322 55 Neptuntrojan
91 Aegina 54,9 1,4 HovedbelteasteroideC-type
140 Siwa 54,895[35] 1,4 Hovedbelteasteroide
814 Tauris 54,78[35] Hovedbelteasteroide
595 Polyxena 54,535[35] Hovedbelteasteroide
230 Athamantis 54,495 HovedbelteasteroideS-type
659 Nestor 54,435[35] AsteroideJupitertrojan
37 Fides 54 1,3 HovedbelteasteroideS-type
514 Armida 53,085[35] Hovedbelteasteroide
23 Thalia 53,8 1,3 HovedbelteasteroideS-type
739 Mandeville 53,765[35] HovedbelteasteroideX-type
2007 VL305 A 53,75 Neptuntrojan
40 Harmonia 53,6 1,3 HovedbelteasteroideS-type
181 Eucharis 53,33[35] 1,2 HovedbelteasteroideK-type
346 Hermentaria 53,26[35] HovedbelteasteroideS-type
357 Ninina 53,05[35] Hovedbelteasteroide
506 Marion 52,97[35] HovedbelteasteroideC-type
365 Corduba 52,96[35] HovedbelteasteroideC-type
36 Atalante 52,8 Asteroide
713 Luscinia 52,76[35] HovedbelteasteroideC-type
1269 Rollandia 52,595[35] Hovedbelteasteroide
164 Eva 52,435[35] 1,21 HovedbelteasteroideC-type
98 Ianthe 52,25 1,2 HovedbelteasteroideC-type
240 Vanadis 51,95[35] HovedbelteasteroideC-type
221 Eos 51,935[35] 1,17 HovedbelteasteroideK-type
(29981) 1999 TD10 51,85[19] Transneptunsk objekt
788 Hohensteina 51,84[35] Hovedbelteasteroide
791 Ani 51,76[35] Hovedbelteasteroide
1208 Troilus 51,67[35] AsteroideJupitertrojan
192 Nausikaa 51,63[35] HovedbelteasteroideS-type
63 Ausonia 51,57 1,1 HovedbelteasteroideS-type
35 Leukothea 51,555[35] 1,1 HovedbelteasteroideC-type
570 Kythera 51,405[35] Hovedbelteasteroide
233 Asterope 51,39[35] 1,4 HovedbelteasteroideT-type
4063 Euforbo 51,23[35] AsteroideJupitertrojan
1583 Antilochus 50,81[35] AsteroideJupitertrojan
1390 Abastumani 50,79[35] Hovedbelteasteroide
522 Helga 50,61[35] HovedbelteasteroideCybele
175 Andromache 50,585[35] 1,08 HovedbelteasteroideC-type
191 Kolga 50,515[35] 1,08 HovedbelteasteroideC-type
663 Gerlinde 50,44[35] Asteroide
626 Notburga 50,365[35] Asteroide
387 Aquitania 50,255[35] HovedbelteasteroideS-type
42 Isis 50,1 HovedbelteasteroideS-type
30 Urania 50 HovedbelteasteroideS-type

Eksempler på objekter mellom 50 km og 20 km i radius[rediger | rediger kilde]

Det finnes titusenvis av objekter som er 50 km i radius eller mindre, men kun en brøkdel av disse har blitt utforsket. Tabellen går fra ×1018 kg til ×1015 kg (Eg), og mange av disse verdiene er antatt (se også liste over småplaneter).

Legeme Bildee Gjennomsnitts-
radius
(km)
Masse
×1015 kg
(Eg)
Type objekt
50 Virginia[a] 49,91 1 000 Asteroide
114 Kassandra 49,86[35] 1 000 HovedbelteasteroideT-type
1021 Flammario 49,695[35] Asteroide
162 Laurentia 49,55[35] Hovedbelteasteroide
401 Ottilia 49,56[35] Hovedbelteasteroide
Thebe[a]
Jupiter XIV (14)
49,3[3] 430 Jupitermåne
148 Gallia 48,88[35] 980 HovedbelteasteroideR-type
404 Arsinoe 48,855[35] HovedbelteasteroideC-type
27 Euterpe[a] 48 930 HovedbelteasteroideS-type
773 Irmintraud 47,94[35] AsteroideD-type
21 Lutetia 47,8[35] 1 700[79] HovedbelteasteroideM-type
62 Erato 47,7 910 HovedbelteasteroideThemis
26 Proserpina 47,4[35] 900 Asteroide
345 Tercidina 47,06[35] HovedbelteasteroideC-type
Juliet[a]
Uranus XI
46,8[3] 560 Uranusmåne
58 Concordia 46,72 850 Asteroide
229 Adelinda 46,6[35] HovedbelteasteroideC-type
379 Huenna 46,2 480 HovedbelteasteroideC-type
Nix
Pluto II
46[80] 70 Plutomåne
103 Hera 45,6 790 Asteroide
17 Thetis
45 1 200 Asteroide
143 Adria 44,965[35] 760 Hovedbelteasteroide
109 Felicitas 44,7 750 Asteroide
100 Hekate 44,5[81] 1 000 Asteroide
90 Antiope A 43,9[82] 410 AsteroideC-typebinær
227 Philosophia 43,655[35] Hovedbelteasteroide
Prometheus [$]
Saturn XVI (16)
43,1[83] 156,6 Saturnmåne
110 Lydia 43,05 670 Asteroide
Elara[a]
Jupiter VII
43 870 JupitermåneHimalia-gruppen
72 Feronia 42,95 670 Asteroide
60558 Echeclus/
174P/Echeclus
42[19][21] Kentaur[84]
S/2000 (90) 1 41,9[82] Asteroidemåne til 90 Antiope
71 Niobe 41,7 610 Asteroide
102 Miriam 41,5[85] Asteroide
97 Klotho 41,4 590 Asteroide
61 Danae 41,02 Asteroide
Thalassa[a]
Neptun IV
41 350 Neptunmåne
122 Gerda 40,85[35] 570 HovedbelteasteroideS-type
Pandora[$]
Saturn XVII (17)
40,7[83] 135,6 Saturnmåne
83 Beatrix 40,69 560 HovedbelteasteroideX-type
32 Pomona[a] 40,5 550 Asteroide
Belinda[a]
Uranus XIV (14)
40 360 Uranusmåne
115 Thyra 39,92[35] Asteroide
Cressida
Uranus IX
39,8[3] 340[a] Uranusmåne
135 Hertha 39,62[35] Asteroide
84 Klio 39,58[86] 520 Asteroide
80 Sappho 39,2 Asteroide
Echidna
Typhon I
39 Månen til 42355 Typhon
1001 Gaussia 39 Asteroide
58534 Logos 38,5[87] 270 Kuiper-legemecubewanobinær
124 Alkeste 38,18[35] 470 HovedbelteasteroideS-type
55576 Amycus 38,15[19] Kentaur
25 Phocaea 37,6 Asteroide
Weywot
Quaoar I
37 Månen til Quaoar
8405 Asbolus 37[88]–42[19] Kentaur
112 Iphigenia 36,35[35] Asteroide
(86047) 1999 OY3 36 Kuiper-legemeHaumea-familien
Hydra
Pluto III
36[3] 391[p] Plutomåne
Rosalind*
Uranus XIII
36 250 Uranusmåne
Caliban
Uranus XVI
36[3] Uranusmåne
99 Dike 35,95 390 Asteroide
66 Maja 35,91 Asteroide
116 Sjerna 35,85[35] Hovedbelteasteroide
44 Nysa 35,32 370 HovedbelteasteroideE-type
10370 Hylonome 35[19] Kentaur
77 Frigga 34,63 350 Asteroide
55 Pandora 33,35 Asteroide
133 Cyrene 33,29[35] 310 HovedbelteasteroideS-type
79 Eurynome 33,24 Asteroide
Zoe
Logos I
33 Månen til 58534 Logos
Naiad
Neptun III
33 190[a] Neptunmåne
43 Ariadne 32,94[35] Asteroide
101 Helena 32,9 300 Asteroide
108 Hecuba 32,49[89] 390 Asteroide
Desdemona[a]
Uranus X
32 180 Uranusmåne
Halimede*
Neptun IX
31 Neptunmåne
52975 Cyllarus 31[19] Kentaur
82 Alkmene 30,48 Asteroide
60 Echo 30,1 Asteroide
Crantor
83982
30[90] Kentaur
Comet Hale–Bopp
C/1995 O1
30[91] Komet
Pasiphaë*[a]
Jupiter VIII
30 300 Jupitermåne
7066 Nessus 30[19][21] Kentaur
Neso
Neptun XIII
30[3] Neptunmåne
64 Angelina 30[92] HovedbelteasteroideE-type
2008 KV42 29,5[93] E-SDO
67 Asia 29,06 Asteroide
119 Althaea 28,65[35] 200 HovedbelteasteroideS-type
75 Eurydike 27,955[35] 180 HovedbelteasteroideM-type
142 Polana 27,645[35] 180 HovedbelteasteroideF-type
253 Mathilde[$]
26,4 103,3 HovedbelteasteroideC-type
52872 Okyrhoe 26,01[19] Kentaur
Bianca
Uranus VIII
25,7[3] 92 Uranusmåne
Prospero
Uranus XVIII
25 85 Uranusmåne
Setebos
Uranus XIX
24[3] 75 Uranusmåne
123 Brunhild 23,985[35] Hovedbelteasteroide
4348 Poulydamas 23,95[94] AsteroideJupitertrojan
1000 Piazzia 23,89[35] Hovedbelteasteroide
113 Amalthea 23,07[35] 100 Hovedbelteasteroide
Carme*
Jupiter IX
23 130 JupitermåneCarme-gruppen
138 Tolosa 22,75[35] 99 HovedbelteasteroideS-type
126 Velleda 22,4[35] 94 Hovedbelteasteroide
73 Klytia 22,22 92 Asteroide
Sao
Neptun XI
22 Neptunmåne
125 Liberatrix 21,79[35] 87 HovedbelteasteroideM-type
Metis
Jupiter XVI (16)
21,5[95] 36 Jupitermåne
132 Aethra 21,435[35] 82 HovedbelteasteroideM-type
Ophelia*
Uranus VII
21,4[3][4] 53 Uranusmåne
Laomedeia
Neptun XII
21 Neptunmåne
118 Peitho 20,87[35] 76 Hovedbelteasteroide
208 Lacrimosa 20,665[35] 73,9 HovedbelteasteroideKoronisS-type
136 Austria 20,5[35] 68 HovedbelteasteroideM-type
131 Vala 20,22[35] 69 Hovedbelteasteroide
Cordelia*
Uranus VI
20,1[3] 44 Uranusmåne
Siarnaq
Saturn XXIX
20[83] Saturnmåne

Eksempler på objekter mellom 20 km og 1 km i radius[rediger | rediger kilde]

Jupiters satellitter
Saturns satellitter
Uranus' satellitter
Neptuns satellitter
Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(km)
Masse
×1015 kg
(Eg)
Type objekt
167 Urda 19,97[35] 66,7 HovedbelteasteroideKoronisS-type
Hidalgo
944
19 Kentaur
Sinope*
Jupiter IX
19 76 Jupitermåne
Psamathe*
Neptun X
19 37 Neptunmåne
29P/Schwassmann–
Wachmann
18,65[19] KometKentaur
Lysithea*
Jupiter X
18 63 JupitermåneHimalia-gruppen
158 Koronis 17,685[35] 46,3 HovedbelteasteroideKoronisS-type
Helene
Saturn XII (12)
Dione B
17,6[3] 25 SaturnmåneDionetrojan
226 Weringia 16,92[35] HovedbelteasteroideS-type
(433) Eros[$]
16,84 66,9 NærjordsasteroideAmor
Stephano
Uranus XX
16[3] 22 Uranusmåne
Albiorix
Saturn XXVI (16)
16 Saturnmåne
1036 Ganymed 15,9 33 Nærjordsasteroide
1815 Beethoven 15,8[21] Hovedbelteasteroide
243 Ida
15,7[96] 42 HovedbelteasteroideKoronisS-typebinær
Atlas[$]
Saturn XV (15)
15,3 66 Saturnmåne
31824 Elatus 15[19] Kentaur
Perdita
Uranus XXV (15)
15[97] 13 Uranusmåne
Pan[$]
Saturn XVIII (18)
14,2[98] 4,95[98] Saturnmåne
Linus
Kalliope I
14[64] 60[99] Asteroidemåne til 22 Kalliope
Ananke
Jupiter XII (12)
14[59] 38,2 Jupitermåne
Telesto
Saturn XIII or Tethys B
11,8[100] SaturnmåneTethystrojan
Phobos[$]
Mars I
11,1 10,7 Marsmåne
Paaliaq
Saturn XX - 20
11 8,2 Saturnmåne
Francisco
Uranus XXII - 22
11[3] 7,2 Uranusmåne
Calypso
Saturn XIV or Tethys C
10,7[3] SaturnmåneTethystrojan
Leda
Jupiter XIII (13)
10[3] 11 JupitermåneHimalia-gruppen
Ferdinand
Uranus XXIV - 24
10[3] 5,4 Uranusmåne
Margaret
Uranus XXIII - 23
10[3] 5,4 Uranusmåne
149 Medusa 9,88[35] 8 Hovedbelteasteroide
Romulus
Sylvia I
9 4 Asteroidemåne til 87 Sylvia
Ymir
Saturn XIX (19)
9[3] Saturnmåne
Trinculo
Uranus XXI - 21
9 3,9 Uranusmåne
Cupid
Uranus XXVII - 27
9 3,8 Uranusmåne
2002 Euler 8,72 5,5 Asteroide
Adrastea
Jupiter XV (15)
8,2[3] 2 Jupitermåne
Kiviuq
Saturn XXIV - 24
8[3] Saturnmåne
2000 Herschel 8[101] Hovedbelteasteroide[102]
Tarvos
Saturn XXI (21)
7,5[3] Saturnmåne
S/2006 (624) 1
Hektor I
7,5 Asteroidemåne til 624 Hektor
2685 Masursky
7–10 5–11 Asteroide
(65407) 2002 RP120 7,3[103] 3,1 Damokloide (retrograd) & mulig utskutt SDO
Bestla
Saturn XXXIX - 34
7 Saturnmåne
S/2011 P 1
Pluto IV
6,5–17 Plutomåne
Petit-Prince
Eugenia I
6,5 1,2 Asteroidemåne til 45 Eugenia
Deimos[$]
Mars II
6,2 1,48 Marsmåne
951 Gaspra
6,1[104] 2–3 Asteroide
Ijiraq
Saturn XXII - 22
6 Saturnmåne
S/2002 (121) 1
Hermione I
6[105] 1,6 Asteroidemåne til 121 Hermione
1P/Halley
5,5[N 2] 0,03[N 3] Komet (75,3-års periode)
S/2001 (107) 1
Camilla I
5,5[105] 1,5 Asteroidemåne til 107 Camilla
Mab
Uranus XXVI (26)
5,0[106] Uranusmåne
Erriapus
Saturn XXVIII - 18
5,0 Saturnmåne
26858 Misterrogers 4,75 Asteroide
Callirrhoe
Jupiter XVII - 17
4,3 Jupitermåne
Themisto
Jupiter XVIII - 38
4,0 0,69 Jupitermåne
Daphnis
Saturn XXXV (35)
3,9[107] 0,084[98] Saturnmåne
Remus
Sylvia II
3,5 0,2 Asteroidemåne til 87 Sylvia
S/2003 (379) 1
Huenna I
3,5 Asteroidemåne til 379 Huenna
Tarqeq
Saturn LII - 52
3,5 Saturnmåne
Kari
Saturn XLV - 45
3,5 Saturnmåne
Mundilfari
Saturn XXV - 25
3,5 Saturnmåne
Suttungr
Saturn XXIII - 23
3,5 Saturnmåne
Praxidike
Jupiter XXVII - 27
3,4 Jupitermåne
Narvi
Saturn XXXI - 31
3,3 Saturnmåne
Skathi
Saturn XXVII - 27
3,2 Saturnmåne
9P/Tempel
3[108][109] 0,075 Komet
Hyrrokkin
Saturn XLIV - 44
3,0[3] Saturnmåne
Greip
Saturn LI - 51
3 Saturnmåne
Jarnsaxa
Saturn L - 50
3 Saturnmåne
Skoll
Saturn XLVII - 47
3 Saturnmåne
Surtur
Saturn XLVIII - 48
3 Saturnmåne
S/2003 (130) 1
Elektra I
3 0,4 Asteroidemåne til 130 Elektra
Loge
Saturn XLVI - 46
3 Saturnmåne
Hati
Saturn XLIII - 43
3 Saturnmåne
Fornjot
Saturn XLII - 42
3 Saturnmåne
Bebhionn
Saturn XXXVII - 37
3 Saturnmåne
Aegir
Saturn XXXVI - 36
3 Saturnmåne
S/2004 (45) 1
Eugenia II
3 Asteroidemåne til 45 Eugenia
S/2007 S 2 3 Saturnmåne
118401 LINEAR 3 0,23 Asteroidebeltekomet
Bergelmir
Saturn XXXVIII (38)
3[3] Saturnmåne
Thrymr
Saturn XXX (30)
2,8[110] Saturnmåne
4179 Toutatis
2,7[111] 0,05 Nærjordsasteroide
Megaclite
Jupiter XIX (19)
2,7[3]
–2,25[112]
Jupitermåne
2867 Šteins 2,65[113] AsteroideE-type
Iocaste
Jupiter XXIV - 24
2,6 Jupitermåne
Kalyke
Jupiter XXIII - 23
2,6 JupitermåneCarme-gruppen
3200 Phaethon 2,55 0,14 AsteroideApolloB-type
Farbauti
Saturn XL - 40
2,5 Saturnmåne
3753 Cruithne 2,5 0,13 Asteroide & kvasisatellitt til jorden
5535 Annefrank
2,4 Asteroide
19P/Borrelly
2,4[114] Komet (6,85 -års periode) (Jupiter-familien)
2P/Encke
2,4[115] Komet (3,3 -års periode)
Taygete
Jupiter XX - 20
2,2 JupitermåneCarme-gruppen
Harpalyke
Jupiter XXII - 22
2,2 Jupitermåne
C/1996 B2
Comet Hyakutake
2,1[116] Komet[117]
81P/Wild
Wild 2
2[118] Komet
Fenrir
Saturn XLI - 41
2 Saturnmåne
Pallene
Saturn XXXIII (33)
2 0,043 Saturnmåne
Eukelade
Jupiter XLVII - 47
2 Jupitermåne
Helike
Jupiter XLV - 65
2 Jupitermåne
Aoede
Jupiter XLI - 41
2 Jupitermåne
Hermippe
Jupiter XXX - 30
2 Jupitermåne
Thyone
Jupiter XXIX - 29
2 Jupitermåne
Autonoe
Jupiter XXVIII - 28
2 Jupitermåne
Isonoe
Jupiter XXVI - 26
1,9 JupitermåneCarme-gruppen
Chaldene
Jupiter XXI - 21
1,9 JupitermåneCarme-gruppen
(53319) 1999 JM8
1,75 Asteroide
Polydeuces
Saturn XXXIV (34)
Dione C
1,75[119] 0,03 SaturnmåneDionetrojan
17P/Holmes
1,7[120] Komet
Erinome
Jupiter XXV - 25
1,6 JupitermåneCarme-gruppen
Methone
Saturn XXXII (32)
1,6[3] 0,019 Saturnmåne
Arche
Jupiter XLIII - 63
1,5 Jupitermåne
Hegemone
Jupiter XXXIX - 34
1,5 Jupitermåne
Euanthe
Jupiter XXXIII - 33
1,5 Jupitermåne
Eurydome
Jupiter XXXII - 32
1,5 Jupitermåne
Carpo
Jupiter XLVI - 66
1,5 0,45 Jupitermåne
Aitne
Jupiter XXXI - 31
1,5 Jupitermåne
4055 Magellan 1,245[121] AsteroideAmorV-type
9969 Braille
1,28 Asteroide
132524 APL
1,15 Asteroide
(6178) 1986 DA 1,15[122] 0,002 AsteroideAmorM-type
Anthe
Saturn XLIX - 49
1 Saturnmåne
Kore
Jupiter XLIX (49)
1 Jupitermåne
Cyllene
Jupiter XLVIII (48)
1 Jupitermåne
Kallichore
Jupiter XLIV (44)[123]
1 Jupitermåne
Mneme
Jupiter XL (40)
1 Jupitermåne
Pasithee
Jupiter XXXVIII (38)
1 Jupitermåne
Kale
Jupiter XXXVII (37)
1 ,015 Jupitermåne
Sponde
Jupiter XXXVI (36)
1 Jupitermåne
Orthosie
Jupiter XXXV (35)
1 Jupitermåne
Herse
Jupiter L (50)
1 Jupitermåne
Thelxinoe
Jupiter XLII (42)[123]
1 Jupitermåne
Euporie
Jupiter XXXIV (34)
1[3] 0,015 Jupitermåne

Eksempler på objekter mindre enn 1 km (1000 m) i radius[rediger | rediger kilde]

I asteroidebeltet alene er det estimert å være mellom 1,1 og 1,9 millioner objekter med en radius over 0,5 km,[124] hvor mange har en størrelse på 0,5–1,0 km. Utallige flere har en radius under 0,5 km.

Svært få objekter i denne størrelsesordnen har blitt utforsket eller avbildet. Unntakene er objekter som har blitt besøkt av en sonde eller passert tilstrekkelig nær jorden til å ha blitt sett av de store teleskopene. Radiusene er angitt som gjennomsnittlig geometrisk radius. Masseskalaen er endret fra ×1015 til ×1012 kg, som er ×1015 gram (Petagram –[Pg]).

Legeme Bilde Gjennomsnitts-
radius
(m)
Masse
×1012 kg
Type objekt
1620 Geographos
885[35] 4 NærjordsasteroideApollo
1862 Apollo 850 5,1 NærjordsasteroideApolloQ-type
100000 Astronautica ≈800[125] Indre hovedbelteasteroide[126]
Dactyl
Ida I
700 Asteroidemåne til 243 Ida
1566 Icarus 700 2,9 NærjordsasteroideApolloU-type
4769 Castalia 700[127] 1,3[trenger referanse] NærjordsasteroideApollo
(137108) 1999 AN10 650 NærjordsasteroideApollo
(29075) 1950 DA
600 3[128] NærjordsasteroideApollo
(66391) 1999 KW4
600 2,33 Merkurkryssende asteroideAten
46P/Wirtanen 600 Komet
103P/Hartley
Hartley 2
570[129] 0,3[129] Komet (6,46-year period)
3908 Nyx 520 5 NærjordsasteroideAmorV-type
S/2003 J 9 500[3] JupitermåneCarme-gruppen
S/2003 J 12 500[3] Jupitermåne
14827 Hypnos 450[130] Komet (dormant)[131]
2007 CA19 432 1,2 NærjordsasteroideApollo
2062 Aten 450 0,76 NærjordsasteroideAten
6489 Golevka 350[132] NærjordsasteroideApollo
25143 Itokawa 346 0,0358 NærjordsasteroideApollo
2004 XP14 300 NærjordsasteroideApollo
(144898) 2004 VD17 290 3[133] NærjordsasteroideApollo
Aegaeon
Saturn LIII
250 Saturnmåne
4660 Nereus
165[134] NærjordsasteroideApollo
2005 YU55[135]
155-170[136] NærjordsasteroideApolloPFO[137]
S/2009 S 1
Saturn LXII (62)
150 Saturnmåne
2010 TK7 150 Jord-trojanerApollo
99942 Apophis 135 0,05[133] NærjordsasteroideAtenPFO
2007 TU24
125[138] NærjordsasteroideApolloPFO
2002 JE9 100 NEAApolloPFO
2010 XC15 100 NEAApolloPFO
1994 WR12 65[139] 0,002[133] NærjordsasteroideAten
2008 HJ [ 18[140] 0,000005[140] Nærjordsasteroide & raskt roterende (42 s)[140]
1998 KY26 15[141] Nærjordsasteroide & raskt roterende (10 m)

De fleste av objektene med masse mellom 109 og 1012 kg (mindre enn 1 000 teragram [Tg]) som er listet her er nærjordsasteroider. Merk at 1994 WR12 innehar mindre masse enn Kheopspyramiden – 5,9 × 109 kg.

For mer informasjon om de minste objektene i solsystemet, se meteoroide, mikrometeoroide og interplanetarisk støvsky.

Overflategravitasjon[rediger | rediger kilde]

Overflategravitasjonen ved et legemes ekvator kan i de fleste tilfeller beregnes nøyaktig ved hjelp av Newtons gravitasjonslov og sentrifugalkraft.

Tyngdeakselerasjonen ved ekvator er gitt ved Newtons gravitasjonslov. Formelen som følger av denne loven er:

hvor

ag er størrelsen på tyngdeakselerasjonen
G er gravitasjonskonstanten
m er massen til himmellegemet
r er ekvatorradiusen til himmellegemet (hvis denne varierer betydelig blir gjennomsnittsradiusen ved ekvator brukt)

Størrelsen på akselerasjonen utover på grunn av sentrifugalkraften er gitt av

hvor

T er rotasjonsperioden til himmellegemet

Overflategravitasjonen ved ekvator er gitt av

Nærbilder av objekter[rediger | rediger kilde]

Utvalgte nærbilder av objekter (sortert etter størrelse; ikke i skala)
Solen Jupiter Saturn Uranus Neptun Jorden Venus
Mars Ganymedes Titan Merkur Callisto Io Månen
Europa Triton Titania Rhea Oberon Iapetus Umbriel
Fil:Color Image of Ariel as seen from Voyager 2.jpg
Ariel Dione Tethys Vesta Enceladus Miranda Proteus
Mimas Hyperion Phoebe Janus Amalthea Epimetheus Lutetia
Prometheus Pandora Mathilde Helene Ida Atlas Telesto
Phobos Deimos Gaspra Tempel 1 Borrelly Wild 2 Hartley 2

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Tegnforklaringer
  •   Brukt ekvatorradius og antatt at legemet er sfærisk
  •   Brukt tre radier og antatt at legemet er sfæroide
  • c  Radius er kun kjent svært omtrentlig
  • r  Radiusen har blitt fastsatt ved varierte metoder, som optisk (Hubble), termisk (Spitzer), eller direkte fotografering fra romsonder
  • g  ukjent radius, generisk antatt albedo på 0,09
  • $  Godt studerte asteroide eller måne hvor dimensjoner og masse er svært godt kjent. Størrelsen og massen på asteroider er hentet fra James Baers (Bio) personlige nettside.*m  Masse har blitt fastsatt ved perturbasjon. For asteroider, se James Baers personlige
  • a  Antatt masse
  • p  Masse kalkulert ved å anta Plutos tetthet på 2,0 g/cm³
Merk: For mange av de fastsatte månene er radier hentet fra nettsiden til JPL Solar System Dynamics.
Noter
  1. ^ a b Tettheten til de Kuiper-legemer som er usikre er antatt å være 2,0 – på linje med Pluto.
  2. ^ 11 km gjennomsnittlig diameter i 2004-studie av (en) 1P hos JPL Small-Body DatabaseOppdagelse · Banediagram · Baneelementer · Fysiske egenskaper
  3. ^ Bruk av volum for en ellipsoide på 15x8x8km * en antatt tetthet på ruinhaugen på 0,6 g/cm³ gir en masse (m=d*v) på ~3.02E+14 kg
Referanser
  1. ^ Mike Brown. «The Dwarf Planets». CalTech. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 26. januar 2012. 
  2. ^ D. T. Britt; G. J. Consol-magno SJ; W. J. Merline (2006). «Small Body Density and Porosity: New Data, New Insights» (PDF). Lunar and Planetary Science XXXVII. Besøkt 16. desember 2008. 
  3. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 24. oktober 2008. Besøkt 16. desember 2008. 
  4. ^ a b Williams, Dr. David R. (23. november 2007). «Uranian Satellite Fact Sheet» (engelsk). NASA (National Space Science Data Center). Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 12. desember 2008. 
  5. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab Mike Brown, How many dwarf planets are there in the outer solar system?[1]
  6. ^ Jacobson, R. A. (2006). «The gravity field of the saturnian system from satellite observations and spacecraft tracking data». The Astronomical Journal. 132 (6): 2520–2526. Bibcode:2006AJ....132.2520J. doi:10.1086/508812. 
  7. ^ «Size, density, albedo and atmosphere limit of dwarf planet Eris from a stellar occultation» (PDF). European Planetary Science Congress Abstracts. 6. 2011. Besøkt 14. september 2011. 
  8. ^ Brown, Mike; Schaller, Emily L. (15. juni 2007). «The Mass of Dwarf Planet Eris». Science. 316 (5831): 1585. Bibcode:2007Sci...316.1585B. PMID 17569855. doi:10.1126/science.1139415. 
  9. ^ Young, Eliot F.; Young, L. A.; Buie, M. (2007). «Pluto's Radius». American Astronomical Society, DPS meeting #39, #62.05; Bulletin of the American Astronomical Society. 39: 541. Bibcode:2007DPS....39.6205Y. 
  10. ^ Space Daily - SATURN DAILY DLR Researchers Compile Atlas Of Saturn's Moon Rhea, An Icy Alien World (2010)
  11. ^ Thomas, P. C. (2007). «Shapes of the Cronian icy satellites and their significance». Icarus. 190 (2): 573–584. Bibcode:2007Icar..190..573T. doi:10.1016/j.icarus.2007.03.012. 
  12. ^ a b T.L. Lim, J. Stansberry, T.G. Müller (2010). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region III. Thermophysical properties of 90482 Orcus and 136472 Makemake». Astronomy and Astrophysics. 518: L148. Bibcode:2010A&A...518L.148L. doi:10.1051/0004-6361/201014701. 
  13. ^ B. Sicardy; m.fl. (2006). «Charon’s size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature. 439 (7072): 52. Bibcode:2006Natur.439...52S. PMID 16397493. doi:10.1038/nature04351. 
  14. ^ Mike Brown. M. Antonietta Barucci, Hermann Boehnhardt, Dale P. Cruikshank, red. «The Solar System Beyond Neptune» (pdf). University of Arizona Press. s. 335–345. ISBN 0-8165-2755-5.  |kapittel= ignorert (hjelp)
  15. ^ Mike Brown; Burgasser, A.J.; Fraser W.C. (2011). «The Surface Composition of Large Kuiper Belt Object 2007 OR10» (PDF). Mike Brown's Website. arXiv:1108.1418Åpent tilgjengelig. Besøkt 8. august 2011. 
  16. ^ J. Stansberry, W. Grundy, M. Brown; m.fl. (2008). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». The Solar System beyond Neptune. University of Arizona Press. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538Åpent tilgjengelig. 
  17. ^ a b Pedro Lacerda and David C. Jewitt – Densities of Solar System Objects from their Rotational Lightcurves (2006)- Institute for Astronomy, University of Hawaii, 2680 Woodlawn Drive, Honolulu, HI 96822
  18. ^ a b c Brown, Mike (2010). «Quaoar: A Rock in the Kuiper belt». The Astrophysical Journal. 714 (2): 1547. Bibcode:2010ApJ...714.1547F. arXiv:1003.5911Åpent tilgjengelig. doi:10.1088/0004-637X/714/2/1547. 
  19. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s John Stansberry, Will Grundy, Mike Brown, Dale Cruikshank, John Spencer, David Trilling, Jean-Luc Margot (2007). «Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope». University of Arizona, Lowell Observatory, California Institute of Technology, NASA Ames Research Center, Southwest Research Institute, Cornell University. Bibcode:2008ssbn.book..161S. arXiv:astro-ph/0702538Åpent tilgjengelig. 
  20. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab Wm. Robert Johnston (7. august 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 3. mars 2011. 
  21. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z Wm. Robert Johnston (22. august 2008). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 8. desember 2008. 
  22. ^ Marc W. Buie (16. juni 2010). «Orbit Fit and Astrometric record for 10KZ39». SwRI (Space Science Department). Besøkt 18. august 2011.  ved bruk av 19 av 19 observasjoner over 0.98 år (356 dager)
  23. ^ «2010 KZ39». IAU Minor Planet Center. Arkivert fra originalen 15. juli 2012. Besøkt 18. august 2011. 
  24. ^ a b Wm. Robert Johnston (7. august 2010). «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Besøkt 9. april 2011. 
  25. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  26. ^ Schmidt, B. E.; m.fl. (2008). «Hubble takes a look at Pallas: Shape, size, and surface» (PDF). 39th Lunar and Planetary Science Conference (Lunar and Planetary Science XXXIX). Held March 10–14, 2008, in League City, Texas. 1391: 2502. Besøkt 24. august 2008. 
  27. ^ Baer, James (2008). «Astrometric masses of 21 asteroids, and an integrated asteroid ephemeris» (PDF). Celestial Mechanics and Dynamical Astronomy. Springer Science+Business Media B.V. 2007. 100 (2008): 27–42. Bibcode:2008CeMDA.100...27B. doi:10.1007/s10569-007-9103-8. Arkivert fra originalen (PDF) 24. februar 2011. Besøkt 11. november 2008. 
  28. ^ «Planetary Satellite Physical Parameters» (engelsk). JPL (Solar System Dynamics). 13. juli 2006. Arkivert fra originalen 18. januar 2010. Besøkt 9. februar 2008. 
  29. ^ Jim Baer (2008). «Recent Asteroid Mass Determinations». Personal Website. Arkivert fra originalen 8. juli 2013. Besøkt 3. desember 2008. 
  30. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 10 Hygiea» (engelsk). Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 7. september 2008. 
  31. ^ Wm. Robert Johnston (26. november 2008). «(119979) 2002 WC19». Johnston's Archive. Besøkt 4. mars 2009. 
  32. ^ «JPL definition of Main-belt Asteroid (MBA)». JPL Solar System Dynamics. Besøkt 12. mars 2009. 
  33. ^ a b «List of known trans-Neptunian objects». Johnstonsarchive.net. 7. august 2010. Arkivert fra originalen 21. juni 2007. Besøkt 4. januar 2011. 
  34. ^ Muller, T.G. (2010). «"TNOs are Cool": A survey of the trans-Neptunian region I. Results from the Herschel science demonstration phase (SDP)». Astronomy and Astrophysics. 518: L146. Bibcode:2010A&A...518L.146M. doi:10.1051/0004-6361/201014683. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  35. ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w x y z æ ø å aa ab ac ad ae af ag ah ai aj ak al am an ao ap aq ar as at au av aw ax ay az ba bb bc bd be bf bg bh bi bj bk bl bm bn bo bp bq br bs bt bu bv bw bx by bz ca cb cc cd ce cf cg ch ci cj ck cl cm cn co cp cq cr cs ct cu cv cw cx cy cz da db dc dd de df dg dh di dj dk dl dm dn do dp dq dr ds dt du dv dw dx dy dz ea eb ec ed ee ef eg eh ei ej ek el em en eo ep eq er es et eu ev ew ex ey ez fa fb fc fd Asteroid Data Archive, Archive Planetary Science Institute
  36. ^ a b c d e f g M. Kaasalainen (2002). «Models of Twenty Asteroids from Photometric Data» (PDF). Icarus. 159 (2): 369. Bibcode:2002Icar..159..369K. doi:10.1006/icar.2002.6907. Arkivert fra originalen (PDF) 29. juni 2011. Besøkt 23. juni 2009. 
  37. ^ Clara Moskowitz (16. juni 2010). «Scientists size up a bright mini-world». MSNBC. Besøkt 16. juni 2010. 
  38. ^ a b c Benecchi, S.D (2010). «(47171) 1999 TC36, A Transneptunian Triple». Icarus. 207 (2): 978–991. Bibcode:2010Icar..207..978B. arXiv:0912.2074Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.icarus.2009.12.017. 
  39. ^ Müller, T. G (2004). «65 Cybele in the thermal infrared: Multiple observations and thermophysical analysis». Astronomy and Astrophysics. 418 (1): 347–356. Bibcode:2004A&A...418..347M. arXiv:astro-ph/0401458Åpent tilgjengelig. doi:10.1051/0004-6361:20040025. 
  40. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 65 Cybele». 10. august 2008. Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 25. november 2008.  Parameteren |comment= støttes ikke av malen. (hjelp)
  41. ^ a b J. Torppa; m.fl. (2003). «Shapes and rotational properties of thirty asteroids from photometric data» (PDF). Icarus. 164 (2): 346. Bibcode:2003Icar..164..346T. doi:10.1016/S0019-1035(03)00146-5. Arkivert fra originalen (PDF) 6. november 2015. Besøkt 28. januar 2012. 
  42. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  43. ^ a b «List of Known Trans-Neptunian Objects». Johnston's Archive. Arkivert fra originalen 21. juni 2007. Besøkt 14. desember 2006. 
  44. ^ Johnston's Archive about (148780) Altjira
  45. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 88 Thisbe». 4. juli 2008. Besøkt 6. november 2008.  siste observasjon
  46. ^ «2002 KW14». Sphinx.planetwaves.net. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  47. ^ Storrs, Alex (1998). «Imaging Observations of Asteroids with Hubble Space Telescope». Icarus. 137 (2): 260–268. Bibcode:1999Icar..137..260S. doi:10.1006/icar.1999.6047. 
  48. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 48 Doris». 13. juni 2008. Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 10. november 2008. 
  49. ^ Millis, R.L (1984). «The diameter of 375 URSULA from its occultation of AG + 39 deg 303». Astronomical Journal. 89: 592–596. Bibcode:1984AJ.....89..592M. doi:10.1086/113553. 
  50. ^ Durech., J.; Kaasalainen, M., Marciniak, A.; et al., “Physical models of ten asteroids from an observers' collaboration network”, Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine. Astronomy and Astrophysics, Volume 465, Issue 1, April I 2007, pp. 331-337
  51. ^ Stansberry, Grundy, Brown, Spencer, Trilling, Cruikshank, Luc Margot Physical Properties of Kuiper Belt and Centaur Objects: Constraints from Spitzer Space Telescope (2007) Preprint arXiv
  52. ^ [Planetary occultations: 2001 results|http://occsec.wellington.net.nz/planet/2001/plnres01.htm#Aurora Arkivert 19. februar 2012 hos Wayback Machine.]
  53. ^ Fernandes, Yanga R. (2003). «The albedo distribution of Jovian Trojan asteroids». The Astronomical Journal. 126 (3): 1563–1574. Bibcode:2003AJ....126.1563F. doi:10.1086/377015. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  54. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 7 Iris». 17. mars 2009. Besøkt 17. mars 2009.  siste observasjon
  55. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  56. ^ Davies, J. K.; Tholen, D. J.; Ballantyne, D. R. (1996). «Infrared Observations of Distant Asteroids». Completing the Inventory of the Solar System, Astronomical Society of the Pacific Conference Proceedings. 107: 97–105. Bibcode:1996ciss.conf...97D. 
  57. ^ a b c Grundy, W.M. (2007). «The orbit, mass, size, albedo, and density of (65489) Ceto/Phorcys: A tidally-evolved binary Centaur». Icarus. 191 (1). Bibcode:2007Icar..191..286G. arXiv:0704.1523Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.icarus.2007.04.004. 
  58. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  59. ^ a b Sheppard, S. S., Jewitt, D. C., Porco, C.; Jupiter's Ytre Satellites and Trojans, in Jupiter: The Planet, Satellites and Magnetosphere, edited by Fran Bagenal, Timothy E. Dowling, William B. McKinnon, Cambridge Planetary Science, Vol. 1, Cambridge, UK: Cambridge University Press, ISBN 978-0-521-81808-7, 2004, pp. 263-280
  60. ^ Emelyanov, N.V. (2005). «The mass of Himalia from the perturbations on other satellites». Astronomy and Astrophysics. 438 (3): L33–L36. Bibcode:2005A&A...438L..33E. doi:10.1051/0004-6361:200500143. 
  61. ^ http://www.cfa.harvard.edu/iau/lists/NumberedMPs.txt
  62. ^ Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». Icarus. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  63. ^ Anderson, J.D. (2005). «Amalthea’s Density Is Less Than That of Water». Science. 308 (5726): 1291–1293. Bibcode:2005Sci...308.1291A. PMID 15919987. doi:10.1126/science.1110422. Arkivert fra originalen 28. juni 2007. Besøkt 28. januar 2012. 
  64. ^ a b Descamps, P. (2008). «New determination of the size and bulk density of the binary asteroid 22 Kalliope from observations of mutual eclipses». Icarus. 196 (2): 578–600. Bibcode:2008Icar..196..578D. arXiv:0710.1471Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.icarus.2008.03.014. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  65. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  66. ^ JPL Small-Body Database Browser on 20461 Dioretsa
  67. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 23. juni 2007. Besøkt 4. januar 2011. 
  68. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 14 Irene». 14. april 2008. Besøkt 27. november 2008.  siste observasjon
  69. ^ «Dwarf planet Eris bigger than Pluto - Astronomy Magazine». Astronomy.com. 14. juni 2007. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  70. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  71. ^ JPL 508
  72. ^ Johnston's Archive about (66652) Borasisi and Pabu
  73. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 92 Undina». Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 9. oktober 2010. 
  74. ^ Michalak, G. (2001). «Determination of asteroid masses». Astronomy & Astrophysics. 374 (2): 703–711. Bibcode:2001A&A...374..703M. doi:10.1051/0004-6361:20010731. Arkivert fra originalen . Besøkt 10. november 2008. 
  75. ^ Bange, J.F (1997). «DETERMINATION OF THE MASSES OF MINOR PLANETS» (PDF): 169. Besøkt 10. november 2008. 
  76. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  77. ^ Spitale, J. N.; m.fl. (2006). «The orbits of Saturn's small satellites derived from combined historic and Cassini imaging observations». The Astronomical Journal. 132 (2): 692–710. Bibcode:2006AJ....132..692S. doi:10.1086/505206. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. 
  78. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  79. ^ Jonathan Amos - Asteroid Lutetia has thick blanket of debris (4 October 2010) - BBC News[død lenke] [https://web.archive.org/web/20101120235200/http://www.bbc.co.uk/news/science-environment-11470851
  80. ^ Gjennomsnittlige verdier er hentet fra H. A. Weaver (2006). «Discovery of two new satellites of Pluto». Nature. 439 (7079): 943–945. Bibcode:2006Natur.439..943W. PMID 16495991. arXiv:astro-ph/0601018Åpent tilgjengelig. doi:10.1038/nature04547. 
  81. ^ «IRAS Minor Planet Survey». Arkivert fra originalen 11. desember 2005. 
  82. ^ a b «(90) Antiope and S/2000 (90) 1». Johnstonsarchive.net. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  83. ^ a b c Planetary Satellite Physical Parameters - NASA - 2011
  84. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 60558 Echeclus (2000 EC98)». 7. mai 2008. Besøkt 9. september 2008.  siste observasjon
  85. ^ Tedesco; m.fl. (2004). «Supplemental IRAS Minor Planet Survey (SIMPS)». IRAS-A-FPA-3-RDR-IMPS-V6.0. Planetary Data System. Arkivert fra originalen 17. januar 2010. Besøkt 31. desember 2008. 
  86. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 84 Klio». 30. mars 2008. Besøkt 6. november 2008.  siste observasjon
  87. ^ Grundy, W. M (2005). «Diverse albedos of small trans-neptunian objects». Icarus. 176 (1): 184–191. Bibcode:2005Icar..176..184G. arXiv:astro-ph/0502229Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.icarus.2005.01.007.  (Preprint on arXiv.)
  88. ^ Barucci, M. A., de Bergh, C., Cuby, J.-G., Le Bras, A., Schmitt, B., & Romon, J. (2000). «Infrared spectroscopy of the Centaur 8405 Asbolus: first observations at ESO-VLT». Astronomy and Astrophysics. 357: L53–L56. Bibcode:2000A&A...357L..53B. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 3. juli 2019. 
  89. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  90. ^ Near-infrared spectra of centaurs and Kuiper belt objects
  91. ^ «JPL Small-Body Database Browser: C/1995 O1 (Hale-Bopp)». 22. oktober 2007. Besøkt 5. desember 2008.  siste observasjon
  92. ^ Lionel Wilson and Klaus Keil (1991). «Explosive Eruptions on Asteroids: The Missing Basalts on the Aubrite Parent Body». Abstracts of the Lunar and Planetary Science Conference. 22: 1515. Bibcode:1991LPI....22.1515W. 
  93. ^ «2008-07-16 Tracking News». Hohmanntransfer.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  94. ^ Pierre Vingerhoets and Jan Van Gestel (31. januar 2004). «E.A.O.N. : (4348) Poulydamas». European Asteroidal Occultation Network (E.A.O.N.). Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 31. mai 2010. 
  95. ^ Thomas, P.C. (1998). «The Small Inner Satellites of Jupiter». ICARUS. 135 (1): 360–371. Bibcode:1998Icar..135..360T. doi:10.1006/icar.1998.5976. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  96. ^ Britt, D. T. (2002). «Asteroid Density, Porosity, and Structure» (PDF). Asteroids III. Tucson: University of Arizona: 486. Bibcode:2002aste.conf..485B. Besøkt 27. oktober 2008. 
  97. ^ Karkoschka, Erich (2001). «Voyager's Eleventh Discovery of a Satellite of Uranus and Photometry and the First Size Measurements of Nine Satellites». Icarus. 151 (1): 69–77. Bibcode:2001Icar..151...69K. doi:10.1006/icar.2001.6597. 
  98. ^ a b c Porco, C.C.; m.fl. (2007). «Saturn's Small Inner Satellites: Clues to Their Origins». Science. 318 (5856): 1602–1607. Bibcode:2007Sci...318.1602P. PMID 18063794. doi:10.1126/science.1143977. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  99. ^ F. Marchis; m.fl. (2003). «A three-dimensional solution for the orbit of the asteroidal satellite of 22 Kalliope». Icarus. 165 (1): 112. Bibcode:2003Icar..165..112M. doi:10.1016/S0019-1035(03)00195-7. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  100. ^ Porco, C.C.; m.fl. (2006). «Physical Characteristics and Possible Accretionary Origins for Saturn's Small Satellites» (PDF). Bulletin of the American Astronomical Society. 37: 768. Arkivert fra originalen (PDF) 27. juli 2007. Besøkt 28. januar 2012. 
  101. ^ «IOTA/IOTA-ES occultation update for (2000) Herschel». Arkivert fra originalen 25. april 2012. Besøkt 15. oktober 2018. 
  102. ^ JPL Small-Body Database Browser: 2000 Herschel
  103. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 65407 (2002 RP120)». Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 6. februar 2008. 
  104. ^ «The Shape of Gaspra : Galileo's observations of 951 Gaspra». Cat.inist.fr. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  105. ^ a b F. Marchis; m.fl. (2006). «Shape, size and multiplicity of main-belt asteroids I. Keck Adaptive Optics survey». Icarus. 185 (1): 39. Bibcode:2006Icar..185...39M. PMC 2600456Åpent tilgjengelig. PMID 19081813. doi:10.1016/j.icarus.2006.06.001. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  106. ^ Scott S. Sheppard. «Uranus' Known Satellites». Carnegie Institution (Department of Terrestrial Magnetism). Arkivert fra originalen . Besøkt 22. januar 2011. 
  107. ^ Porco, C.C.; m.fl. (2007). «Saturn's Small Inner Satellites: Clues to Their Origins». Science. 318 (5856): 1602–1607. Bibcode:2007Sci...318.1602P. PMID 18063794. doi:10.1126/science.1143977. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  108. ^ «Comet 9P/Tempel 1». The Planetary Society. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 16. desember 2008. 
  109. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 9P/Tempel 1». 25. oktober 2008. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 16. desember 2008.  siste observasjon
  110. ^ «Cassini Equinox Mission: Thrym (accessed October 2010)». Arkivert fra originalen 19. januar 2012. Besøkt 28. januar 2012. 
  111. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  112. ^ "Jupiter, in Astronomy"; The Columbia Encyclopedia, Sixth Edition, 2004. 52323 pgs.
  113. ^ H. U. Keller, et all - E-type-asteroid (2867) Steins as Imaged by OSIRIS on Board Rosetta - Science 8 January 2010: Vol. 327. no. 5962, pp. 190 - 193 DOI: 10.1126/science.1179559[død lenke]
  114. ^ 4,8 km diameter (en) 19P/Borrelly hos JPL Small-Body DatabaseOppdagelse · Banediagram · Baneelementer · Fysiske egenskaper
  115. ^ (en) 2P/Encke hos JPL Small-Body DatabaseOppdagelse · Banediagram · Baneelementer · Fysiske egenskaper
  116. ^ (en) C/1996 B2 hos JPL Small-Body DatabaseOppdagelse · Banediagram · Baneelementer · Fysiske egenskaper
  117. ^ «Comet Hyakutake Home Page (JPL)». .jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  118. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  119. ^ Source: Porco et al. 2005
  120. ^ «Cloudbait Observatory Gallery - Comet Holmes». Cloudbait.com. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 25. mai 2011. Besøkt 28. januar 2012. 
  121. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  122. ^ (en) 6178 (1986 DA) hos JPL Small-Body DatabaseOppdagelse · Banediagram · Baneelementer · Fysiske egenskaper
  123. ^ a b Roman Numerals
  124. ^ Tedesco, Edward (4. april 2002). «New study reveals twice as many asteroids as previously believed». European Space Agency. Arkivert fra originalen 6. mars 2023. Besøkt 20. oktober 2009. 
  125. ^ Minor Planet No. 100,000 Named for Space Age 50th Anniversary (2007) - Space Ref, Quote: "..about a mile in size"
  126. ^ [JPL Small-Body Database Browser: 100000 Astronautica]
  127. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  128. ^ 3000 x 10^9 kg
  129. ^ a b Lisse, C. M. (2009). «Spitzer Space Telescope Observations of the Nucleus of Comet 103P/Hartley 2». Publications of the Astronomical Society of the Pacific. 121: 968–975. Bibcode:2009PASP..121..968L. doi:10.1086/605546. 
  130. ^ «JPL Small-Body Database Browser: 14827 Hypnos (1986 JK)». Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 8. februar 2008. 
  131. ^ Whitman, Kathryn (2006). «The Size-Frequency Distribution of Dormant Jupiter Family Comets». Bibcode:2006Icar..183..101W. arXiv:astro-ph/0603106Åpent tilgjengelig. doi:10.1016/j.icarus.2006.02.016. 
  132. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  133. ^ a b c Based on an assumed density of 2.6 g/cm3 as given at the NASA NEO impact risk page http://neo.jpl.nasa.gov/risk/index.html Arkivert 11. februar 2011 hos Wayback Machine.
  134. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 
  135. ^ BBC - Giant asteroid passes near Earth - 9 November 2011[død lenke]
  136. ^ The Herschel Space Observatory catches a glimpse of the minor planet during its rendezvous with Earth (November 17, 2011)
  137. ^ JPL Small-Body Database Browser (2005 YU55)
  138. ^ «NASA Scientists Get First Images of Earth Flyby Asteroid». NASA/JPL. 25. januar 2008. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 26. januar 2008. 
  139. ^ «NASA - 1994 WR12 Earth Impact Risk Summary - 2011». Arkivert fra originalen 26. mars 2016. Besøkt 28. januar 2012. 
  140. ^ a b c BBC News - Record spin for newfound asteroid (2008)
  141. ^ Alan Chamberlin. «JPL Small-Body Database Browser». Ssd.jpl.nasa.gov. Arkivert fra originalen 12. februar 2011. Besøkt 4. januar 2011. 

Videre lesning[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]