Charon (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Andre betydninger, se Charon
Charon
NH-Charon-Closeup2-20150714.jpg
Charon fotografert av New Horizons
Oppdagelse
Oppdaget av James W. Christy
Oppdaget 22. juni 1978
Oppkalt etter Charon
Baneparametre[1]
Epoke 2 452 600,5
Store halvakse 17 536 ± 4 km
0,00012 AE[N 1]
Eksentrisitet 0,0022
Omløpstid 6,3872304 ± 0,0000011 jorddøgn
Inklinasjon 0,001°[N 2]
Knutelengde 223,046 ± 0.014°[N 3]
Moderplanet Pluto
Fysiske egenskaper
Gjennomsnittlig radius 603,5 ± 1,5 km[2]
Overflatens areal 4,58E+6 km²
Volum 9,027E+8 km³[N 4]
Masse 1,52E+21 kg ± 3,9 %[1]
Middeltetthet 1,65 ± 0.06 g/cm³[1]
Gravitasjon ved ekvator 0,278 m/s²
0,028 g
Unnslipningshastighet 0,580 km/s
Overflaterefleksjon 0,36–0,39
Temperatur −220°C 
Tilsynelatende størrelsesklasse 16,8[3]
Spektralklasse 1[4]

Charon er en av de fem kjente månene til dvergplaneten Pluto. Den ble oppdaget av astronomen James Christy 22. juni 1978.

Charons diameter er målt (i januar 2006) til 1 212 km.[5] Denne størrelsen ble kombinert med masse-målinger av Hubble-teleskopet til å beregne tettheten til Charon til 1,72 g/cm³. Denne tettheten, ca. 1/3 av jordens, gjenspeiler Charon sin stein- og is-sammensetning. Observasjonene (også gjengitt i Nature) sier også at månen ikke har noe særlig atmosfære. Samtidig sies det at Charon inneholder ca. 10% mindre steinmaterialer enn Pluto.

På grunn av den lille forskjellen i størrelse mellom Pluto og Charon, ble de tidligere noen ganger regnet som en dobbelplanet, i stedet for planet og måne. Charon falt innenfor de definisjonene av en planet som astronomer tok stilling til under en konferanse i Praha i august 2006.

Det er IAU, Den internasjonale astronomiske union, som tok stilling til dette, og skulle prøve å vedta en offisiell definisjon av hva en planet er. Pluto falt etter dette møtet inn under definisjonen for dvergplaneter.

I 2005 ble to andre måner[6] oppdaget omkring Pluto av Hubble-teleskopet. De to nyoppdagede månene, som fikk navnene Nix og Hydra, er mellom 45 og 160 km i diameter. De ligger hhv ca. 49 000 og 65 000km fra Pluto.

I 2007 ble det oppdaget ved hjelp av observasjoner fra Gemini Observatory på toppen av Mauna KeaHawaii at Charon i likhet med Saturn-månen Enceladus kan ha geysirer. Teleskopet fanget opp forekomsten av ammonium-nitrater og vannkrystaller spredt utover overflaten av månen.[7] Dette kan skyldes kryo-vulkanisme, der flytende væsker fra det indre strømmer ut til overflaten gjennom sprekker.[8]

Noter og referanser[rediger | rediger kilde]

Noter
  1. ^ 17 536 ± 4 km til systemets barysenter, 19 571 ± 4 km til sentrum av Pluto
  2. ^ 0,001° mot Plutos ekvator, 119,591 ± 0,014° mot Plutos bane og 112,783 ± 0,014° mot ekliptikken
  3. ^ Mot vårjevndøgn
  4. ^ Volumet til en sfære med radius 603,5 km = 902 704 853,6 km³ / 1 083 207 317 374 km³ (jordens volum) = 8,4×10−4 = 0,00084×jorden
Referanser
  1. ^ a b c Buie, Marc W.; Grundy, William M.; Young, Eliot F.; Young, Leslie A.; Stern, S. Alan (2006). «Orbits and Photometry of Pluto's Satellites: Charon, S/2005 P1, and S/2005 P2». The Astronomical Journal, 132 (1), s. 290. arXiv:astro-ph/0512491. Bibcode:2006AJ....132..290B. doi:10.1086/504422. 
  2. ^ B. Sicardy m.fl. (2006). «Charon's size and an upper limit on its atmosphere from a stellar occultation». Nature, 439 (7072), s. 52–4. Bibcode:2006Natur.439...52S. doi:10.1038/nature04351. PMID 16397493. 
  3. ^ «Classic Satellites of the Solar System». Observatorio ARVAL. Besøkt 31. januar 2012. 
  4. ^ David Jewitt (juni 2008). «The 1000 km Scale KBOs». Institute for Astronomy (UH). Besøkt 31. januar 2012. 
  5. ^ Spacedaily.com
  6. ^ Hubblesite.org
  7. ^ Universetoday.com – Pluto's Moon Charon has Geysers Too 17. juli 2007
  8. ^ Space.com – Pluto's Moon is an Ice Machine 17. juli 2007