Plutino

Denne artikkelen er om objekter i en 2:3-baneresonans med planeten Neptun, må ikke forveksles med en plutoide

Noen av de første kente plutinoene sammenlignet i størrelse, refleksjon og fargeindeks.

Innen astronomi er en plutino et transneptunsk-objekt i en 2:3-baneresonans med Neptun. Hvor hver andre runde som en plutino gjør, gjør Neptun tre runder. Plutinoer er oppkalt etter Pluto som følger en bane fanget i den samme resonansen, med den italienske diminutive suffiksen -ino. Navnet henviser bare til baneresonans og innebærer ikke felles fysiske kjennetegn; det ble funnet opp for å beskrive de objektene som var mindre enn Pluto (derav diminutiv) som fulgte en lik bane. Klassen inkluderer Pluto og dens måner.

Plutinoer danner den indre delen av Kuiperbeltet og representerer rundt en fjerdedel av de kjente Kuiper-objektene. Plutinoer er den største klassen av resonante transneptunske-objekter (dvs. objekter i baneresonans med Neptun).

Bortsett fra Pluto og Charon, ble den første plutinoen, 1993 RO, oppdaget 16. september 1993.

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.