Phobos (måne)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Phobos
Phobos moon (large).jpg
Oppdagelse
Oppdaget avAsaph Hall
Oppdaget12. august 1877
Baneparametre
Store halvakse9 377 km
6,0E-5 AE
Omløpstid0,31891023 jorddøgn
ModerplanetMars
Fysiske egenskaper
Dimensjoner27×21 6×18 8 km
Gjennomsnittlig diameter22,2 km
Masse1,08E+16 kg

Phobos er den ene av de to månene som kretser rundt planeten Mars. Den andre månen er Deimos. Phobos er den største, og er den som kretser innerst. Den bruker 7 timer og 39.2 minutt på å fullføre kretsløpet, og er den eneste månen som bruker kortere tid rundt planeten sin enn planeten selv bruker på å rotere.[1] Phobos, som betyr frykt, er oppkalt etter en av sønnene til de romerske gudene Mars og Venus.[2]

Phobos ble oppdaget av den amerikanske astronomen Asaph Hall den 12. august 1877. I motsetning til Deimos beveger Phobos seg innover mot Mars for hver eneste rotasjon den foretar rundt planeten. Hastigheten er på omkring 2 meter per hundre år. Det er derfor teorier om at asteroiden, om ca. 10 millioner år vil enten bli ødelagt av Mars' tyngdekraft, eller rett og slett slå ned på planeten i form av ett vanlig asteroidenedslag.[3] Deimos vil derimot få en annen skjebne, og vil etterhvert bryte seg fri fra Mars' tyngdekraft.

Banene til Phobos og Deimos, sett fra over Mars' nordpol

Oppbygning og terreng[rediger | rediger kilde]

Phobos er avland, 27 km × 22 km × 18 km.[4] Den har for liten masse til å sige sammen og bli rund under egen tyngdekraft. Gravitasjonen er bare på rundt en tusendel av gravitasjonen på Jorda. Månen har heller ingen atmosfære på grunn av den lave gravitasjonen.[5] Den er et av legemene i solsystemet som reflekterer minst lys, med en albedo på bare 0,071.[6]

Det elektromagnetisk spekteret plasserer den sammen med D-type-asteroider.[7] Overflatet ser ut til å i hovedsak være karbonholdig kondritt.[8] Tettheten til Phobos er for lav til at den kan være av stein tvers gjennom, og den er sansynligvis ganske porøs.[9][10][11] En del undersøkelser tyder på at Phobos kan bestå av blant annet store mengder vannis, men det elektromagnetiske spekteret fra overflaten viser ingen tegn på is eller fuktighet.[12][13] Det kan imidlertid være at Phobos har islag ynder det ytre regolittlaget.[14][15]

Overflaten på Phobos har mange flere kratere enn Deimos, og et av kraterne nær månens ekvator har en sentral forhøyning, på tross av Deimos' beskjedne størelse.[16] Krateret har navnet «Stickney» etter kona til oppdageren. Krateret er 9 km i diameter, og tar opp en betydelig del av månens overflate. Som med Saturns måne Mimas må dette nedslaget ha vært så stort at det nesten brøt opp hele månen.[17]

En rekke lange, rette grøfter eller riller strekker seg over store deler av Phobos' ellers ugjevne overflate. Disse er stort sett grunnere enn 30 m dype og 200 m brede, men kan være opp til 20 km lange. Disse grøftene ble i utgangspunktet tolket som å være sprekker i overflaten etter nedslaget som dannet «Strikney». Analyser fra Mars Express-ferden har vist at grøftene ikke stråler ut fra krateret, men alle sammen peker mot den delen av månen som peker framover i banen (dette punktet ligger ikke så langt fra «Strikney»). Den ledende teorien for disse grøftene er at de er dannet av materiale som har blitt slynget ut i verdensrommet etter store meteorittnedslag på Mars. Om dette er riktig er grøftene kraterkjeder, og alle blir grunnere og forsvinner mot bakkanten av månen. Grøftene har forskjellig grad av sammensiging og dekke av regolitt, og kan deles inn i 12 eller fler familier etter alder. De reprsenterer sansynligvis 12 distinkte nedslag på Mars.[18]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bills, Bruce G. (2005). «Improved estimate of tidal dissipation within Mars from MOLA observations of the shadow of Phobos» (PDF). Journal of Geophysical Research. 110 (E07004). Bibcode:2005JGRE..110.7004B. doi:10.1029/2004je002376. 
  2. ^ Hall, A. (14. mars 1878). «Names of the Satellites of Mars». Astronomische Nachrichten (Signed 7 February 1878). 92 (2187): 47–48. Bibcode:1878AN.....92...47H. doi:10.1002/asna.18780920304. 
  3. ^ «NASA – Phobos». Solarsystem.nasa.gov. Besøkt 4. august 2014. 
  4. ^ «Mars: Moons: Phobos». NASA Solar System Exploration. 30. september 2003. Besøkt 2. desember 2013. 
  5. ^ «Solar System Exploration: Planets: Mars: Moons: Phobos: Overview». Solarsystem.nasa.gov. Besøkt 19. august 2013. 
  6. ^ «Planetary Satellite Physical Parameters». JPL (Solar System Dynamics). 13. juli 2006. Besøkt 29. januar 2008. 
  7. ^ «New Views of Martian Moons». 
  8. ^ Lewis, J. S. (2004). Physics and Chemistry of the Solar System. Elsevier Academic Press. s. 425. ISBN 0-12-446744-X. 
  9. ^ «Porosity of Small Bodies and a Reassesment of Ida's Density». Arkivert fra originalen 2007-09-26. «When the error bars are taken into account, only one of these, Phobos, has a porosity below 0.2...» 
  10. ^ «Close Inspection for Phobos». «It is light, with a density less than twice that of water, and orbits just 5 989 kilometer (5 989 000 m) above the Martian surface.» 
  11. ^ Busch, M. W.; m.fl. (2007). «Arecibo Radar Observations of Phobos and Deimos». Icarus. 186 (2): 581–584. Bibcode:2007Icar..186..581B. doi:10.1016/j.icarus.2006.11.003. 
  12. ^ Murchie, S. L. (1991). «Disk-resolved Spectral Reflectance Properties of Phobos from 0.3–3.2 microns: Preliminary Integrated Results from PhobosH 2». Abstracts of the Lunar and Planetary Science Conference. 22: 943. Bibcode:1991pggp.rept..249M. 
  13. ^ Rivkin, A. S.; m.fl. (mars 2002). «Near-Infrared Spectrophotometry of Phobos and Deimos». Icarus. 156 (1): 64–75. Bibcode:2002Icar..156...64R. doi:10.1006/icar.2001.6767. 
  14. ^ Fanale, F. P.; Salvail, J. R. (1989). «Loss of water from Phobos». Geophys. Res. Lett. 16 (4): 287–290. Bibcode:1989GeoRL..16..287F. doi:10.1029/GL016i004p00287. 
  15. ^ Fanale, Fraser P.; Salvail, James R. (Desember 1990). «Evolution of the water regime of Phobos». Icarus. 88: 380–395. Bibcode:1990Icar...88..380F. doi:10.1016/0019-1035(90)90089-R. 
  16. ^ «Viking looks at Phobos in detail». New Scientist. 21. oktober 1976. s. 158. 
  17. ^ «Stickney Crater-Phobos». «One of the most striking features of Phobos, aside from its irregular shape, is its giant crater Stickney. Because Phobos is only 28 ganger 20 kilometer (28 000 ganger 20 000 m), it must have been nearly shattered from the force of the impact that caused the giant crater. Grooves that extend across the surface from Stickney appear to be surface fractures caused by the impact.» 
  18. ^ Murray, J. B.; m.fl. «New Evidence on the Origin of Phobos' Parallel Grooves from HRSC Mars Express» (PDF). 37th Annual Lunar and Planetary Science Conference, March 2006. 
astronomistubbDenne astronomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.