4179 Toutatis
| 4179 Toutatis | |||
|---|---|---|---|
 En 3D-modell av de forskjellige overflatene til Toutatis | |||
| Oppdagelse | |||
| Oppdaget av | Christian Pollas[!] | ||
| Oppdaget | 4. januar 1989 | ||
| Oppdaget fra | Observatoire de la Côte d'Azur, Caussols | ||
| Overgangsnavn | 1934 CT, 1989 AC | ||
| Oppkalt etter | Teutates[!] | ||
| Objekttype | asteroide, potentially hazardous asteroid[!], jordnært objekt | ||
| Gruppe | apollo-asteroide, asteroidebeltet | ||
| Baneegenskaper Epoke 22. oktober 2004 (JD 2453300,5) | |||
| Moderlegeme | solen | ||
| Aphelium | 616,914 mill. km (4,124 AE) | ||
| Perihelium | 137,739 mill. km (0,921 AE) | ||
| Store halvakse | 377,326 mill. km (2,522 AE) | ||
| Eksentrisitet | 0,635 | ||
| Omløpstid | 1463,140 d (4,01 år) | ||
| Gjennomsnittlig banefart | 16,69 km/s | ||
| Midlere anomali | 358,877°° | ||
| Inklinasjon | 0,446° | ||
| Lengden til oppstigende knute | 122,777° | ||
| Perihelargument | 280,059° | ||
| Fysiske egenskaper | |||
| Dimensjoner | 4,5 × 2,4 × 1,9 km | ||
| Masse | 5,0×1013 | ||
| Middeltetthet | 2,1 g/cm³ | ||
| Gravitasjon ved ekvator | 0,0010 m/s² | ||
| Unnslipningshastighet | 0,0019 km/s | ||
| Rotasjonsperiode | 5,41+7,35 d | ||
| Spektralklasse | S | ||
| Tilsynelatende størrelsesklasse | 8,8, 22,4 | ||
| Absolutt størrelsesklasse (MV) | 15,30 | ||
| Kilder | |||
| JPL-id | lenke | ||
4179 Toutatis er en Apollo-, en Alinda- og en marskryssende asteroide med en kaotisk bane i en 3:1-resonans med Jupiter. På grunn av den lille banehellingen (0,47°) og baneperioden på nesten fire år gjør Toutatis stadige nærpasseringer med jorden med en minimumsavstand som nå bare er 0,006 AE (2,3 ganger lengre unna enn månen). Passeringen 29. september 2004 var spesielt nær, 0,0104 AE (under 4 ganger avstanden til månen) fra jorden, noe som ga en god mulighet for observasjoner av asteroiden.
Rotasjonen til asteroiden kombinerer to separate bevegelser i et ikke-periodisk resultat. For noen steder på overflaten til Toutatis ville solen se ut til å stå opp og gå ned på helt tilfeldige steder og tider langs horisonten av asteroiden.
Asteroiden er oppkalt etter den keltiske krigsguden Toutatis.
Radarbilder har vist at Toutatis har et svært irregulært utseende, sammensatt av to tydelige klumper med maksimal bredde på henholdsvis ca. 4,6 km og 2,4 km. Hypotesen er at Toutatis ble dannet av to forskjellige legemer som en gang forente seg, med et resultat som ser ut som en grushaug.