4179 Toutatis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
4179 Toutatis
Asteroid 4179 Toutatis.faces model.jpg
En 3D-modell av de forskjellige overflatene til Toutatis
Oppdagelse
Oppdaget avChristian Pollas[!]
Oppdaget4. januar 1989
Oppdaget fraObservatoire de la Côte d'Azur
Overgangsnavn1934 CT, 1989 AC
Oppkalt etterToutatis[!]
Objekttypeasteroide
Gruppeapollo-asteroide
Baneegenskaper
Epoke 22. oktober 2004 (JD 2453300,5)
Aphelium616,914 mill. km (4,124 AE)
Perihelium137,739 mill. km (0,921 AE)
Store halvakse377,326 mill. km (2,522 AE)
Eksentrisitet0,635
Omløpstid1463,140 d (4,01 år)
Gjennomsnittlig banefart16,69 km/s
Midlere anomali358,877°°
Inklinasjon0,446°
Lengden til oppstigende knute122,777°
Perihelargument280,059°
Fysiske egenskaper
Dimensjoner4,5 × 2,4 × 1,9 km
Masse5,0×1013
Middeltetthet2,1 g/cm³
Gravitasjon ved ekvator0,0010 m/s²
Unnslipningshastighet0,0019 km/s
Rotasjonsperiode5,41+7,35 d
SpektralklasseS
Absolutt størrelsesklasse (MV)15,30
Kilder
JPL-idlenke

← Forrige – Neste →
4178 Mimeev[!] – 4180 Anaxagoras[!]

4179 Toutatis er en Apollo-, en Alinda- og en marskryssende asteroide med en kaotisk bane i en 3:1-resonans med Jupiter. På grunn av den lille banehellingen (0,47°) og baneperioden på nesten fire år gjør Toutatis stadige nærpasseringer med jorden med en minimumsavstand som nå bare er 0,006 AE (2,3 ganger lengre unna enn månen). Passeringen 29. september 2004 var spesielt nær, 0,0104 AE (under 4 ganger avstanden til månen) fra jorden, noe som ga en god mulighet for observasjoner av asteroiden.

Rotasjonen til asteroiden kombinerer to separate bevegelser i et ikke-periodisk resultat. For noen steder på overflaten til Toutatis ville solen se ut til å stå opp og gå ned på helt tilfeldige steder og tider langs horisonten av asteroiden.

Asteroiden er oppkalt etter den keltiske krigsguden Toutatis.

Radarbilder har vist at Toutatis har et svært irregulært utseende, sammensatt av to tydelige klumper med maksimal bredde på henholdsvis ca. 4,6 km og 2,4 km. Hypotesen er at Toutatis ble dannet av to forskjellige legemer som en gang forente seg, med et resultat som ser ut som en grushaug.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]