Norges forsvarsminister

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Norges forsvarsminister
Sittende
Bjørn Arild Gram

siden 12. april 2022
Typestatsråd
VirkeområdeNorge
Utpekes avNorges statsminister
i egenskap av regjeringssjef
Etablert3. august 1885
Første
embedsholder
Johan Sverdrup
1885–89
Nettstedhttps://www.regjeringen.no/no/dep/fd/id380/
Forsvarsdepartementets lokaler i Myntgata, nær Akershus festning

Norges forsvarsminister er medlem av Norges regjering og sjef for Forsvarsdepartementet. Forsvarsministerens offisielle tittel er, som de øvrige regjeringsmedlemmene, statsråd, til forskjell fra statsministeren og utenriksministeren, som tituleres minister.

Tidligere forsvarsminister Grete Faremo sammen med forsvarssjef Harald Sunde under et besøk hos de norske styrkene i Afghanistan
Johan Jørgen Holst (Ap) 1986–1989
Per Ditlev-Simonsen (H) 1989–1990
Eldbjørg Løwer (V) 1999–2000

Departement for Krigsadministrasjonen ble opprettet den 30. november 1814. Etter kort tid ble dette den 31. mars 1815 delt i to: Armédepartementet og Marinedepartementet. De to departementene ble igjen samlet i Forsvarsdepartementet den 3. august 1885. Johan Sverdrup ble dermed Norges første forsvarsminister, samtidig som han var statsminister. Eldbjørg Løwer (V) ble i 1999 Norges første kvinnelige forsvarsminister og også den første kvinnelige forsvarsminister i et NATO-land.[1]

Norge har hatt 54 forsvarsministre siden embetet ble opprettet i 1885. 11 av disse har hatt stillingen i 16 perioder: 7 i to perioder og 4 i tre perioder. I denne listen har de ikke unike nummer, men er nummerert etter statsrådsskifter. Listen omfatter derfor 70 statsrådsperioder. Tallene omfatter ikke departementets ledelse under den tyske okkupasjonen av Norge 1940–45.

Nåværende forsvarsminister siden 12. april 2022 er Bjørn Arild Gram (Sp).

Liste over forsvarsministre[rediger | rediger kilde]

# Navn Fra Til Parti Regjering
1 Sverdrup, JohanJohan Sverdrup
(1816–1892)
1. september 1885 13. juli 1889 V Sverdrup (V)
2 Hoff, Edvard HansEdvard Hans Hoff
(1838–1933)
13. juli 1889 6. mars 1891 H E. Stang I (H)
3 Holst, Peter TheodorPeter Theodor Holst
(1843–1908)
6. mars 1891 2. mai 1893 V Steen I (V)
4 Olssøn, WilhelmWilhelm Olssøn
(1844–1915)
2. mai 1893 30. juni 1894 H E. Stang II (H)
5 Harbitz, Johannes WindingJohannes Winding Harbitz
(1831–1917)
30. juni 1894 27. april 1895 H
6 Wilhelm Olssøn
(1844–1915)
(andre gang)
27. april 1895 14. oktober 1895 H
14. oktober 1895 17. februar 1898 Hagerup I (H)
7 Peter Theodor Holst
(1843–1908)
(andre gang)
17. februar 1898 6. november 1900 V Steen II (V)
8 Stang, GeorgGeorg Stang
(1858–1907)
6. november 1900 21. april 1902 V
21. april 1902 9. juni 1903 Blehr I (V)
9 Heftye, ThomasThomas Heftye
(1860–1921)
9. juni 1903 22. oktober 1903 V
10 Strugstad, OscarOscar Strugstad
(1851–1919)
22. oktober 1903 28. februar 1905 Saml. Hagerup II (Saml., V, H)
11 Wilhelm Olssøn
(1844–1915)
(tredje gang)
28. februar 1905 25. mai 1907 H Michelsen (V, H, MV, Saml., Uavh.)
12 Michelsen, ChristianChristian Michelsen
(1857–1925)
(fungerende)
25. mai 1907 23. oktober 1907 V
13 Dawes, Karl Friederich GriffinKarl Friederich Griffin Dawes
(1861–1941)
23. oktober 1907 19. mars 1908 V Løvland (V, MV, Uavh., Liberal)
14 Thomas Heftye
(1860–1921)
(andre gang)
19. mars 1908 11. april 1908 V Knudsen I (V)
15 Lowzow, Haakon DitlefHaakon Ditlef Lowzow
(1845–1915)
11. april 1908 20. august 1909 V
16 Spørck, AugustAugust Spørck
(1851–1928)
20. august 1909 1. februar 1910 V
17 Bull, KarlKarl Bull
(1860–1936)
2. februar 1910 20. februar 1912 H Konow (H, FV)
18 Bratlie, JensJens Bratlie
(1856–1939)
20. februar 1912 31. januar 1913 H Bratlie (H, FV)
19 Keilhau, Hans VilhelmHans Vilhelm Keilhau
(1845–1917)
31. januar 1913 8. august 1914 V Knudsen II (V)
20 Holtfodt, Christian TheodorChristian Theodor Holtfodt
(1863–1930)
8. august 1914 20. februar 1919 V
21 Peersen, RudolfRudolf Peersen
(1868–1949)
20. februar 1919 17. juni 1919 V
22 ÅvatsmarkIvar Aavatsmark
(1864–1947)
17. juni 1919 21. juni 1920 V
23 Wefring, Karl WilhelmKarl Wilhelm Wefring
(1867–1938)
21. juni 1920 22. juni 1921 FV Halvorsen I (H, FV)
24 Ivar Aavatsmark
(1864–1947)
(andre gang)
22. juni 1921 6. mars 1923 V Blehr II (V)
25 Karl Wilhelm Wefring
(1867–1938)
(andre gang)
6. mars 1923 30. mars 1923 FV Halvorsen II (H, FV)
30. mars 1923 25. juli 1924 Berge (H, FV)
26 Jacobsen, RolfRolf Jacobsen
(1865–1942)
25. juli 1924 4. mars 1926 V Mowinckel I (V)
27 Karl Wilhelm Wefring
(1867–1938)
(tredje gang)
4. mars 1926 26. juli 1926 FV Lykke (H, FV)
28 Christensen, Ingolf ElsterIngolf Elster Christensen
(1872–1943)
26. juli 1926 28. januar 1928 H
29 Monsen, FredrikFredrik Monsen
(1878–1954)
28. januar 1928 15. februar 1928 Ap Hornsrud (Ap)
30 Anderssen-Rysst, TorgeirTorgeir Anderssen-Rysst
(1888–1958)
15. februar 1928 12. mai 1931 V Mowinckel II (V)
31 Quisling, VidkunVidkun Quisling
(1887–1945)
12. mai 1931 14. mars 1932 Bp Kolstad (Bp)
14. mars 1932 3. mars 1933 Hundseid (Bp)
32 Kobro, Jens IsakJens Isak Kobro
(1882–1967)
3. mars 1933 20. mars 1935 V Mowinckel III (V)
33 Fredrik Monsen
(1878–1954)
(andre gang)
20. mars 1935 15. november 1935 Ap Nygaardsvold (Ap)
34 Indrebø, AdolfAdolf Indrebø
(1884–1942)
15. november 1935 20. desember 1935 Ap
35 Torp, OscarOscar Torp
(1893–1958)
20. desember 1935 15. august 1936 Ap
36 Fredrik Monsen
(1878–1954)
(tredje gang)
15. august 1936 22. desember 1939 Ap
37 Ljungberg, BirgerBirger Ljungberg[2]
(1884–1967)
22. desember 1939 28. november 1941 H
38 Oscar Torp
(1893–1958)
(andre gang)
28. november 1941 Februar 1942 Ap
39 Birger Ljungberg
(1884–1967)
(andre gang)
Februar 1942 20. mars 1942 H
40 Oscar Torp[2][3]
(1893–1958)
(tredje gang)
20. mars 1942 25. juni 1945 Ap
25. juni 1945 5. november 1945 Gerhardsen I (Saml.)
41 Hauge, Jens ChristianJens Christian Hauge
(1915–2006)
5. november 1945 19. november 1951 Ap Gerhardsen II (Ap)
19. november 1951 5. januar 1952 Torp (Ap)
42 Langhelle, NilsNils Langhelle
(1907–1967)
5. januar 1952 15. juni 1954 Ap
43 Knudsen, Kai BirgerKai Birger Knudsen
(1903–1977)
15. juni 1954 22. januar 1955 Ap
44 Handal, NilsNils Handal
(1906–1992)
22. januar 1955 18. februar 1961 Ap Gerhardsen III (Ap)
45 Harlem, GudmundGudmund Harlem
(1917–1988)
18. februar 1961 28. august 1963 Ap
46 Kyllingmark, HåkonHåkon Kyllingmark
(1915–2003)
28. august 1963 25. september 1963 H Lyng (H, Sp, V, KrF)
47 Gudmund Harlem
(1917–1988)
(andre gang)
25. september 1963 12. oktober 1965 Ap Gerhardsen IV (Ap)
48 Tidemand, Otto GriegOtto Grieg Tidemand
(1921–2006)
12. oktober 1965 5. juni 1970 H Borten (Sp, H, V, KrF)
49 Hellesen, GunnarGunnar Hellesen
(1913–2005)
5. juni 1970 17. mars 1971 H
50 Fostervoll, Alv JakobAlv Jakob Fostervoll
(1932–2015)
17. mars 1971 18. oktober 1972 Ap Bratteli I (Ap)
51 Kleppe, JohanJohan Kleppe
(1928–2022)
18. oktober 1972 16. oktober 1973 V Korvald (KrF, Sp, V)
52 Alv Jakob Fostervoll
(1932–2015)
(andre gang)
16. oktober 1973 15. januar 1976 Ap Bratteli II (Ap)
53 Hansen, RolfRolf Hansen
(1920–2006)
15. januar 1976 8. oktober 1979 Ap Nordli (Ap)
54 Stoltenberg, ThorvaldThorvald Stoltenberg
(1931–2018)
8. oktober 1979 4. februar 1981 Ap
4. februar 1981 14. oktober 1981 Brundtland I (Ap)
55 Sjaastad, Anders C.Anders C. Sjaastad
(1942–)
14. oktober 1981 25. april 1986 H Willoch (H)
Willoch (H, KrF, Sp, fra 8. juni 1983)
56 Presthus, RolfRolf Presthus
(1936–1988)
25. april 1986 9. mai 1986 H
57 Holst, Johan JørgenJohan Jørgen Holst
(1937–1994)
9. mai 1986 16. oktober 1989 Ap Brundtland II (Ap)
58 Ditlev-Simonsen, PerPer Ditlev-Simonsen
(1932–)
16. oktober 1989 3. november 1990 H Syse (H, KrF, Sp)
59 Johan Jørgen Holst
(1937–1994)
(andre gang)
3. november 1990 2. april 1993 Ap Brundtland III (Ap)
60 Kosmo, JørgenJørgen Kosmo
(1947–2017)
2. april 1993 25. oktober 1996 Ap
25. oktober 1996 17. oktober 1997 Jagland (Ap)
61 Fjærvoll, Dag JosteinDag Jostein Fjærvoll
(1947–2021)
17. oktober 1997 15. mars 1999 KrF Bondevik I (KrF, Sp, V)
62 Løwer, EldbjørgEldbjørg Løwer
(1943–)
15. mars 1999 17. mars 2000 V
63 Godal, Bjørn ToreBjørn Tore Godal
(1945–)
17. mars 2000 19. oktober 2001 Ap Stoltenberg I (Ap)
64 Devold, Kristin KrohnKristin Krohn Devold
(1961–)
19. oktober 2001 17. oktober 2005 H Bondevik II (KrF, H, V)
65 Strøm-Erichsen, Anne-GreteAnne-Grete Strøm-Erichsen
(1949–)
17. oktober 2005 20. oktober 2009 Ap Stoltenberg II (Ap, Sp, SV)
66 Faremo, GreteGrete Faremo
(1955–)
20. oktober 2009 11. november 2011 Ap
67 Eide, Espen BarthEspen Barth Eide
(1964–)
11. november 2011 21. september 2012 Ap
68 Anne-Grete Strøm-Erichsen
(1949–)
(andre gang)
21. september 2012 16. oktober 2013 Ap
69 Søreide, Ine Marie EriksenIne Marie Eriksen Søreide
(1976–)
16. oktober 2013 20. oktober 2017 H Solberg (H, FrP)
Solberg (H, FrP, V, fra 17. januar 2018)

Solberg (H, FrP, V, KrF, fra 22. januar 2019)

70 Bakke-Jensen, FrankFrank Bakke-Jensen
(1965–)
20. oktober 2017 14. oktober 2021 H
71 Enoksen, Odd RogerOdd Roger Enoksen
(1954–)
14. oktober 2021 12. april 2022[4] Sp Støre (Ap, Sp)
72 Gram, Bjørn ArildBjørn Arild Gram
(1972–)
12. april 2022 Sp Støre (Ap, Sp)

Det okkuperte Norge 1940–45[rediger | rediger kilde]

For krigsperioden 1940–45 viser tabellen de forsvarsministrene som fungerte i den norske eksilregjeringen i London. Det var også en administrasjon i det okkuperte Norge.

Vidkun Quisling utropte umiddelbart etter den tyske innmarsjen 9. april 1940 seg selv til regjeringssjef og utnevnte en regjering som utgikk fra Nasjonal Samling. I denne var Ragnvald Hvoslef forsvarsminister.[5] Regjeringen kom aldri i funksjon, og 15. april ble et nyetablert administrasjonsråd oppnevnt av Høyesterett i samråd med den tyske minister i Oslo, Curt Bräuer.[6] Rådet var ledet av fylkesmann Ingolf Elster Christensen (1872–1943), og han var også var sjef for Forsvarsdepartementet.[7]

24. april ble Josef Terboven utnevnt til «rikskommissær for de besatte norske områder». Han igangsatte reorganiseringen av statsarbeidet, og i en tale 25. september («Nyordningen i Norge») ble det oppnevnt konstituerte statsråder. Forsvarsminister ble Albert Viljam Hagelin (1881–1946).[8][9]

1. februar 1942 ble så Quisling utnevnt til ministerpresident, og ny regjering ble utpekt. I denne var Alf Larsen Whist (1880–1962) forsvarsminister.[10][11][12]

Fotnoter og referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Første kvinne i NATO-toppen». VG (norsk). Besøkt 20. oktober 2017. 
  2. ^ a b I oktober 1941 ble Ljungberg permittert fra stillingen som forsvarsminister. Oscar Torp tok over, først som vikar, siden formelt. Ljungberg fungerte igjen i stillingen en kort tid, 1.2.-19.3. 1942, før han endelig fratrådte. Se Skogrand, Kjetil (2001) «Historien om det som burde ha skjedd Arkivert 18. januar 2012 hos Wayback Machine.». Norsk militært Tidsskrift.
  3. ^ Torp var medlem av eksilregjeringen frem til 14. mai 1945. Han var deretter medlem av Regjeringsdelegasjonens konstituerte statsråd fra 14. mai til 31. mai 1945, der han var fungerende leder av Utenriksdepartementet, Forsvardepartementet og Statens informasjonstjeneste.
  4. ^ Kjersti Lien, Caisa Linea Hagfors (9. april 2022). «Odd Roger Enoksen går av som forsvarsminister: Skal gjennomgå rutinene». www.db.no. Dagbladet. Besøkt 12. april 2022. «Støre presiserer at det ikke er ute en settestatsråd per nå. Det betyr at Enoksen formelt er statsråd inntil videre.» 
  5. ^ Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 76.
  6. ^ Opprettet av Høyesterett mot Vidkun Quislings ønske. Ansvarlig for saker vedrørende Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet.
  7. ^ Høyesteretts proklamasjon er gjengitt på side 162 f i Innstilling fra Undersøkelseskommisjonen av 1945, Aschehoug 1946.
  8. ^ Talen er gjengitt i Straffesak mot Vidkun Abraham Lauritz Jonssøn Quisling, stenografisk referat fra behandlingen i Eidsivating lagstols landssvikavdeling, Oslo 1946, side 514 ff.
  9. ^ Den 2. oktober 1940 ble forsvarsdepartementets oppgaver overført til innenriksdepartementet, og innenriksministeren Hagelin
  10. ^ 1. februar 1942, Blix forlag 1942.
  11. ^ Whist var minister under Vidkun Quislings andre regjering uten et eget forsvarsdepartement, men med ansvar for næringslivets krigsinnsats.
  12. ^ Oddvar Høidal: Quisling – en studie i landssvik, Universitetsforlaget 1988, side 536.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]