Hopp til innhold

Indredepartementet (Norge)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Departementet for det Indre (kortnavn: Indredepartementet, moderne norsk: innenriksdepartementet) var et norsk departement som eksisterte i perioden 18461902.

Opprettelsen

[rediger | rediger kilde]

Indredepartementet ble vedtatt ved kongelig resolusjon den 16. juli 1845. Da departementet ble opprettet 1. januar 1846, fikk det tildelt oppgaver fra 3 andre departementer; Justisdepartementet, Finansdepartementet og Kirkedepartementet. Ved opprettelsen bestod det av 6 kontorer.

Begrunnelsen var «Erkjendelsen af, at enkelte af Regjeringens Departementer havde en saa stor Mængde til dels av uligeartede Forretninger at varetage, at det maatte befrygtes, at de ei til enhver Tid vilde kunne paasees i det Hele tilbørligen fremmede.»

Ansvarsområder

[rediger | rediger kilde]

Departementet var et av de største departementene, og hadde en svært viktig rolle i utviklingen av det norske samfunnet. Det var tildelt oppgaver innen bl.a. næringspolitikk, handel og sjøfart, posten, veinettet og kanaler, bygnings- og brannvesenet, standardisering (mål og vekt), forsikringsbransjen, distriktspolitikk, rikets grenser og nasjonal statistikk. Etterhvert som Norge utviklet ny industri fikk departementet også ansvar for flere områder, som undervisning, sinnssykevesenet, utskiftningsvesenet og jernbanevesenet.

Det ble også flyttet ansvarsområder fra Indredepartementet til andre departementer. I 1885 ble Arbeidsdepartementet opprettet; dette fikk ansvar for veinettet, jernbanen, bygnings- og brannvesenet, forsikringsbransjen og Norges geologiske undersøkelser. I den perioden Indredepartementet eksisterte ble det også opprettet direktorater med ansvar for spesiell fagfelter;

Direktoratene som ble opprettet var enten nyopprettede, eller en videreføring av de tidligere konsulenter (konsulat).

Statsråder 1846-1902

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]