G7

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nåværende G7-ledere
Canada Canada
Statsminister Justin Trudeau
Frankrike Frankrike
President Emmanuel Macron
Tyskland Tyskland
Kansler Angela Merkel
Italia Italia
Statsminister Paolo Gentiloni
Japan Japan
Statsminister Shinzō Abe
Storbritannia Storbritannia
Statsminister Theresa May
USA USA
President Donald Trump

G7 (Group of 7), tidligere G8, er et internasjonalt forum med syv industriland: Frankrike, Japan, Tyskland, Storbritannia, USA, Italia (G6, 1975) og Canada (G7, 1976). Russland deltok for første gang i 1994, og ble i 1998 formelt medlem av G8-forumet, dog uten å forplikte seg helt til det økonomiske samarbeidet.[1][2] De ble imidlertid ekskludert i 2014 på grunn av landets annektering av Krim.[3] Den europeiske union (EU) møter dessuten som fast representant på G7s toppmøter.

G7-landene møtes årlig for økonomiske og politiske samtaler mellom sine statsoverhoder, og mellom andre politikere og embedsverk. G7 er av noen (særlig kritikere) blitt kalt en «uoffisiell verdensregjering».[trenger referanse]

De årlige møtene er ofte mål for antiglobaliseringsprotester. Foran G8-toppmøtet i Skottland i 2005 ble konsertarrangementet Live 8 arrangert samtidig i alle G8-landene, for å forsøke å presse G8-lederne til å slette all u-landsgjeld og gjøre slutt på sult og fattigdom i Afrika. Det ble også avholdt en konsert i Johannesburg i Sør-Afrika for å markere Afrika og kontinentets problemer. Høye mat- og oljepriser, klimaforandringer samt Afrikas utvikling står høyt på dagsordenen.

Historie[rediger | rediger kilde]

USA, Japan, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia etablerte G6 (Gruppen av seks) som et samarbeidsforum for sine statsledere i 1975, og Canada sluttet seg til året etter. Russland ble invitert til å delta som gjest i 1997, og har deltatt i de fleste møtene fra 1998, men ble 24. mars 2014 utestengt fra G8 som en reaksjon på annekteringen av den ukrainske Krim-halvøya.[4] Det viktigste unntaket er G7-gruppens finansministermøte, som møtes flere ganger i året og diskuterer politiske og økonomiske temaer.

Liste over møter[rediger | rediger kilde]

Lokaliseringen av de årlige møtene roterer årlig mellom medlemmene i følgende rekkefølge: Frankrike, USA, Storbritannia, Tyskland, Japan, Italia, Canada. Etter at Russland ble innvilget medlemskap var Russland plassert mellom Storbritannia og Tyskland i rotasjonen. Møtet som var planlagt i Sotsji, Russland, i juni 2014 er avlyst etter at Russland ble kastet ut av tidligere G8.

nr. år land sted hjemmeside
1. 1975, 15. november17. november Frankrike Rambouillet
2. 1976, 27. juni28. juni USA San Juan, Puerto Rico
3. 1977, 7. mai8. mai Storbritannia London
4. 1978, 16. juli17. juli Tyskland Bonn
5. 1979, 28. juni29. juni Japan Tokyo
6. 1980, 22. juni23. juni Italia Venezia
7. 1981, 20. juli21. juli Canada Montebello, Ottawa, Ontario
8. 1982, 4. juni6. juni Frankrike Versailles
9. 1983, 28. mai30. mai USA Williamsburg, Virginia
10. 1984, 7. juni9. juni Storbritannia London
11. 1985, 2. mai4. mai Tyskland Bonn
12. 1986, 4. mai6. mai Japan Tokyo
13. 1987, 8. juni10. juni Italia Venezia
14. 1988, 19. juni21. juni Canada Toronto, Ontario
15. 1989, 14. juli16. juli Frankrike Paris
16. 1990, 9. juli11. juli USA Houston, Texas
17. 1991, 15. juli17. juli Storbritannia London
18. 1992, 6. juli8. juli Tyskland München, Bayern
19. 1993, 7. juli9. juli Japan Tokyo
20. 1994, 8. juli10. juli Italia Napoli
21. 1995, 15. juli17. juli Canada Halifax, Nova Scotia
- 1996, 19. april20. april Russland Moskva
(ekstraordinært møte om atomsikkerhet)
22. 1996, 27. juni29. juni Frankrike Lyon
23. 1997, 20. juni22. juni USA Denver, Colorado
24. 1998, 15. mai17. mai Storbritannia Birmingham
(første møte som G8)
25. 1999, 18. juni20. juni Tyskland Köln, Nordrhein-Westfalen
26. 2000, 21. juli23. juli Japan Okinawa
27. 2001, 20. juli22. juli Italia Genova https://web.archive.org/web/20051231105014/http://www.g8italia.it/
28. 2002, 26. juni27. juni Canada Kananaskis, Alberta http://www.g8.gc.ca/
29. 2003, 2. juni3. juni Frankrike Évian-les-Bains https://web.archive.org/web/20110407183144/http://www.g8.fr/
30. 2004, 8. juni10. juni USA Sea Island, Georgia http://usinfo.state.gov
31. 2005, 6. juli8. juli Storbritannia Gleneagles Hotel, Perthshire, Skottland
32. 2006, 15. juli17. juli Russland Strelna, St. Petersburg https://web.archive.org/web/20150421042201/http://en.g8russia.ru/
33. 2007, 6.8. juni Tyskland Heiligendamm http://www.g-8.de
34. 2008, 7.-9. juli Japan Tōyako, Hokkaidō [1]
35. 2009, 8.10. juli Italia L'Aquila [2]
36. 2010, 25.26. juni Canada Huntsville, Ontario
37. 2011, 26.27. mai Frankrike Deauville, Basse-Normandie
38. 2012, 18.–19. mai USA Camp David, vert Barack Obama
39. 2013, 17.–18. juni Storbritannia Lough Erne, County Fermanagh, vert David Cameron
40. 2014, 4.–5. juni Russland

Belgia

Sotsji (avlyst pga. Russland-utkastelsen fra G8[3])

Brussel

41. 2015 Tyskland Schloss Elmau, vert Angela Merkel
42. 2016 Japan Shima, vert Shinzō Abe
43. 2017 Italia Taormina, vert Paolo Gentiloni

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Fakta om G8». VG. 18. juli 2001. Besøkt 26. mai 2017. 
  2. ^ «Tusk: Det mest utfordrende G7-møtet på flere år». ABC Nyheter. 26. mai 2017. Besøkt 26. mai 2017. 
  3. ^ a b «G7-landene enige om å stenge Russland ute fra G8». VG. 24. mars 2014. Besøkt 26. mai 2017. 
  4. ^ G7-landene enige om å stenge Russland ute fra G8 (24.03.2014). Fra VG.no. Hentet den 24. mars 2014 fra http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10129928

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]