Kertsjstredet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kertsjstredet ved havnebyen Kertsj ligger mellom Svartehavet i sør og Azovhavet i nord. Sundet skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst.
Byggingen av Kertsjbroen som knytter Russland til Krim, startet i 2015, etter Russlands anneksjon av Krim i 2014. Broen var ferdig i 2018 og åpnet for togtrafikk året etter. Bildet viser arbeidet i 2016.

Kertsjstredet eller Kertsjsundet (russisk: Керченский пролив – Kertsjenskij proliv, ukrainsk: Керченська протока – Kertsjenska protoka, krimtatarisk: Keriç boğazı) er et sund eller stred mellom Svartehavet og Azovhavet, og som skiller Kertsjhalvøya på Krim i vest fra Tamanhalvøya i øst.

Den viktigste havna er byen Kertsj, som har gitt navn til stedet, men det ble i antikken kalt for Kimmeriske Bosporos som ga navn til Det bosporanske rike. Bosporos, som skiller Europa fra Asia, hadde fått tilleggsbetydningen «et stred», og for å skille stredene fra hverandre ble Bosporos omtalt som enten Trakiske Bosporos eller Khalkedoniske Bosporos.

Krasnodar Krai-siden av stredet inneholder Tamanbukten omkranset av Tuzlaøya og i sør en demning på 2,8 km som ble bygd av russerne i 2003. I nord er Chushka Spit, en lang og smal halvøy. Russland begynte byggingen av en stor havn for frakt i nærheten av Taman, som er den viktigste russiske bosetningen ved stredet.

Stredet er rundt 35 km langt, 4,5 til 15 km bredt og opp til 18 meter dypt. I antikken synes det som om en gruppe av øyer ble sammenføyd ved tilsilting fra elven Kuban (i antikken kalt for Hypanis).[1] Romerne kjente stredet som Bosporus Cimmerius,[2] fra dets greske navn, Κιμμέριος Βόσπορος, Kimmérios Bosporos.[3] Navnet æret kimmeriere, steppenomader som oppholdt seg i nabolaget.[4]

Kart over sundet mellom Kertsjhalvøya i vest og Tamanhalvøya i øst, laget av amerikanske militærmyndigheter i 1954.
Kertsjstredet på satellittfoto fra Landsat. Fargene er kunstige.

Kertsjbroen over Kertsjstredet er en bro som knytter Russland sammen med Krim. Arbeidet ble startet i desember 2015, etter den russiske anneksjonen av det ukrainske Krim, og den ble åpnet for biltrafikk 15. mai 2018, syv måneder før planlagt ferdigstillelse 18. desember 2018.[5][6] Den ble åpnet for jernbanetrafikk i 2019. Firmaer og privatpersoner som hadde bidratt til å brygge broen ble satt på sanksjonsliste av Den europeiske union, grunnet Russlands anneksjon av Krim.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Minns, Ellis (1911): «Bosporus Cimmerius» i: Chisholm, Hugh, red.: Encyclopædia Britannica 4 (11. utg.). Cambridge University Press. s. 286–287.
  2. ^ «Bosporus Cimmerius», Wiktionary
  3. ^ Anthon, Charles (1872): «Cimmerii» i: A Classical Dictionary: Containing an Account of the Principal Proper Names Mentioned in Ancient Authors, 4. utg., s. 349-350.
  4. ^ Lendering, Jona: «Cimmerians», Livius.org
  5. ^ «Crimean bridge will open to car traffic in May, well ahead of schedule». RT International (engelsk). Besøkt 15. mai 2018. 
  6. ^ «Putin Opens Bridge to Crimea, Cementing Russia’s Hold on Neighbor». The New York Times (engelsk). 15. mai 2018. ISSN 0362-4331. Besøkt 19. mai 2018. 
  7. ^ «EU Sanctions Russian Entities, Individuals Responsible For Kerch Strait Rail Bridge». Radio Free Europe, Radio Liberty. 1. oktober 2020. Besøkt 11. januar 2022. «Railway traffic on the bridge connecting mainland Russia and the Russia-occupied Crimean Peninsula was opened in December 2019.» 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]