Taras Sjevtsjenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Taras Sjevtsjenko
Т. Г. Шевченко. Квітень 1859.jpg
FødtТарас Григорьев сын Шевченко
25. februar 1814[1]
Moryntsi[2][3][4][5]Rediger på Wikidata
Død26. februar 1861[1] (47 år)
St. Petersburg[6][7][8][4]Rediger på Wikidata
Gravlagt Smolensk kirkegård (18611861), Tsjernetsja hora (1861–)Rediger på Wikidata
Far Grygorij I. ShevchenkoRediger på Wikidata
Mor Kateryna Y. BoikoRediger på Wikidata
Søsken Joseph G. Shevchenko, Mykyta G. Shevchenko, Yaryna Boiko, Kateryna G. KrasytskaRediger på Wikidata
Utdannet ved Det russiske kunstakademiet (18381844)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Kunstmaler[9], lyriker[10][11][12], antropolog, kunstner[13][14], skribent[15], dramatiker, prosaforfatter, etnografRediger på Wikidata
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmetRediger på Wikidata
Signatur
Taras Sjevtsjenkos signatur

Selvportrett av Taras Sjevtsjenko fra 1843

Taras Hryhorovytsj Sjevtsjenko (ukrainsk: Тарас Григорович Шевченко; født 25. februarjul./ 9. mars 1814greg. i guvernementet Kyiv, død 26. februarjul./ 10. mars 1861greg. i St. Petersburg) var en ukrainsk dikter, kunstner og humanist. Han anses av mange som Ukrainas nasjonalskald.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sjevtsjenko var sønn til en livegen bonde og vokste opp i nød, men hans kunstneriske anlegg gjorde at han ble lagt merke til av godseieren Engelhart, som tok han med på sine reiser. I Petersburg ble han, gjennom den russiske dikteren Vasilij Zjukovskijs inngripen, frikjøpt fra livegenskapet og han studerte ved kunstakademiet under Karl Brjulov. Sjevtsjenko ble i 1847 arrestert i Kyiv for sin deltakelse i det slavofile, politiske samfunnet Kyrill och Metodius' brorskap. Han ble dømt til soldattjeneste i Orenburg, og senere i festningen Novopetrovsk bortenfor Det kaspiske hav. Han ble først i 1857 sluppet fri fra den brutale forvisningen, men hans helse var da allerede ødelagt. Han døde fire år senere, og ble begravet i byen Kaniv ved elva Dnipro.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Sjevtsjenkos diktning avspeiler sin egen og sitt lands ulykkelige historie, og preges av human idealisme. På folkelig vis besang han Ukrainas idylliske natur, det forgangne frie kosakklivet og samtidens sosiale elendighet. Hans største episke verk, Hajdamaki (1841) behandler det kosakkiske bondeopprøret ved Dnipro i 1768.

Han er spesielt kjent for sine poetiske fortellinger, hvor ulykkelige kvinneskjebner besynges, f.eks. Katerina og Najmytsjka («Tjenestepiken»), og for sine kunstnerisk omarbeidede folkefortellinger, for eksempel Rusalka («Elva») og Poppelen (med «Lenore»-motivet i en annen form).

Det er reist en bronsebyste i parken Østre Anlæg i København av kunstneren Sergej Boguslavskij til minne om ham.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica, www.britannica.com, besøkt 14. februar 2017
  2. ^ «Historic Oakville statue stolen», publisert i Toronto Star, utgitt 1. januar 2007
  3. ^ www.globalsecurity.org
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Шевченко Тарас Григорьевич, besøkt 28. september 2015
  5. ^ www.personal.psu.edu, har egenskap lenkeråte
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014
  7. ^ www.encyclopedia.com
  8. ^ encyclopedia2.thefreedictionary.com
  9. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500121072, utgitt 5. november 2010, besøkt 14. mai 2019
  10. ^ Encyclopædia Britannica Online, «Ukraine»
  11. ^ WorldAtlas, «Ukraine famous native sons and daughters»
  12. ^ Sverstyuk's ‘last plea’, www.tandfonline.com
  13. ^ «Lviv, Ukraine enters a golden age», publisert i Toronto Star, utgitt 9. februar 2012
  14. ^ www.cbc.ca, har egenskap dead link, not archived, full citation needed
  15. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 25. juni 2015
  16. ^ Mindesmærke for Ukraines nationaldigter, kk.dk/da. Besøkt 18. febr. 2014 Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote: Taras Shevchenko (Ukrainian) – sitater