Taras Sjevtsjenko

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Taras Sjevtsjenko
Taras Shevchenko selfportrait oil 1840 (crop).png
FødtТарас Григорович Шевченко
25. februar 1814 (juliansk)
Moryntsi
Død26. februar 1861 (juliansk) (47 år)
St. Petersburg
Gravlagt Smolensk kirkegård, Tsjernetsja hora
Far Grygorij I. Shevchenko
Mor Kateryna Y. Boiko
Søsken Joseph G. Shevchenko, Mykyta G. Shevchenko, Yasmin G. Boiko, Kateryna G. Krasytska
Utdannet ved Universitetet i Vilnius
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Nasjonalitet Det russiske keiserdømmet
Språk Russisk, ukrainsk, southern Russian dialects, rutensk
Signatur
Taras Sjevtsjenkos signatur

Selvportrett av Taras Sjevtsjenko fra 1843

Taras Hryhorovytsj Sjevtsjenko (ukrainsk: Тарас Григорович Шевченко; født 25. februarjul./ 9. mars 1814greg. i guvernementet Kiev, død 26. februarjul./ 10. mars 1861greg. i St. Petersburg) var en ukrainsk dikter, kunstner og humanist. Han anses av mange som Ukrainas nasjonalskald.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Sjevtsjenko var sønn til en livegen bonde og vokste opp i nød, men hans kunstneriske anlegg gjorde at han ble lagt merke til av godseieren Engelhart, som tok han med på sine reiser. I Petersburg ble han, gjennom den russiske dikteren Vasilij Zjukovskijs inngripen, frikjøpt fra livegenskapet og han studerte ved kunstakademiet under Karl Brjulov. Sjevtsjenko ble i 1847 arrestert i Kiev for sin deltakelse i det slavofile, politiske samfunnet Kyrill och Metodius' brorskap. Han ble dømt til soldattjeneste i Orenburg, og senere i festningen Novopetrovsk bortenfor Det kaspiske hav. Han ble først i 1857 sluppet fri fra den brutale forvisningen, men hans helse var da allerede ødelagt. Han døde fire år senere, og ble begravet i byen Kaniv ved elva Dnepr.

Diktning[rediger | rediger kilde]

Sjevtsjenkos diktning avspeiler sin egen og sitt lands ulykkelige historie, og preges av human idealisme. På folkelig vis besang han Ukrainas idylliske natur, det forgangne frie kosakklivet og samtidens sosiale elendighet. Hans største episke verk, Hajdamaki (1841) behandler det kosakkiske bondeopprøret ved Dnepr i 1768.

Han er spesielt kjent for sine poetiske fortellinger, hvor ulykkelige kvinneskjebner besynges, f.eks. Katerina og Najmytsjka («Tjenestepiken»), og for sine kunstnerisk omarbeidede folkefortellinger, f.eks. Rusalka («Elva») og Poppelen (med «Lenore»-motivet i en annen form).

Det er reist en bronsebyste i parken Østre Anlæg i København av kunstneren Sergej Boguslavskij til minne om ham.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikiquote Wikiquote: Taras Shevchenko (Ukrainian) – sitater