Hopp til innhold

Jesajaboken

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Inngangen til 30 Rockefeller Plaza i New York viser et sitat fra Jesaja 33:6: «Da skal trygge tider komme til deg, rikdom av frelse, visdom og kunnskap, frykt for Herren, det er hans skatt.»

Jesaja (hebraisk: יְשַׁעְיָהוּYĕšaʿyā́hû; gresk: ἨσαΐαςĒsaḯas) er en av profetbøkene i Den hebraiske Bibelen og i Det gamle testamentet. Han er den første av de større profetene i den kristne Bibelen.[1] Den er identifisert i overskriften som ordene til profeten Jesaja som levde på 700-tallet f.Kr., men det er omfattende bevis på at mye av boken ble skrevet under det babylonske fangenskapet og senere.[2] Bernhard Duhm står bak forskningen, som har hatt konsensus siden, at boken består av tre adskilte samlinger av spådommer:[3][4] Urjesaja (kapitlene 1–39), inneholder ordene til Jesaja; Devterojesaja (kapitlene 40–55), arbeidet til en anonym forfatter fra 500-tallet f.Kr. som skrev under fangenskapet; og Tritojesaja (kapitlene 56–66), skrevet etter tilbakevendingen fra fangenskapet.[5] Mens ingen moderne forsker tilskriver hele boken eller det meste av den til en person,[3] har bokens vesentlige enhet blitt et emne akademiske undersøkelser. Jesaja 1–33 gir løfter om dom og restaurering av Judea, Jerusalem og nasjonene, og kapitlene 34–66 forutsetter at dommen har blitt uttalt og restaureringen følger snart.[6] Den kan således bli lest som en utvidet betraktning av skjebnen til Jerusalem inn og etter c.[7]

Devterojesaja beskriver hvordan Gud vil gjøre Jerusalem til sentrum av hans herredømme over verden gjennom en kongelig frelser (en messias) som vil knuse byens undertrykker (Babylon); denne messias er den persiske Kyros den store, som er kun et virkemiddel som bidrar til Jahves kongedømme.[8] Jesaja taler ut imot korrupte ledere og for vanskeligstilte, og om rettferdigheten i Guds hellighet framfor den i Israels pakt.[9] Jesaja 44:6 inneholder det første klare utsagnet om monoteisme: «Jeg er den første, og jeg er den siste, det finnes ingen annen gud enn jeg.»[10] Denne modellen for monoteisme ble det definerende karaktertrekk for jødedommen etter fangenskapet, og siden grunnlaget for kristendommen og islam.[11]

Jesajas bok var en av de mest populære bøkene blant jødene i den andre tempelperioden (ca 515 f.Kr. – 70 e.Kr.).[12] I kristne sirkler ble den så høyt verdsatt at den ble kalt for «det femte evangelium»,[13] og dens innflytelse strakte seg utenfor kristendommen og til vestlig litteratur og kultur, fra librettoen i Händels Messias til en rekke av dagligdagse fraser som «smi sverd til plogjern» og «stemmen i villmarken».[13] Jesaja er den boken i Det gamle testamentet som brukes oftest ved tekstlesningene i Den norske kirkes gudstjenester.[14]

Den treddelte Jesaja

[rediger | rediger kilde]

Urjesaja, kapitlene 1-39, er skrevet på bakgrunn av forholdene i Levanten i den siste halvpart av 700-tallet f.Kr., der Assyria utgjorde en militær trussel mot israelittenes områder. Urjesaja første del (1-35) inneholder en rekke domsord mot Judea og ord mot naborikene (Moab, Aram, Etiopia, Egypt, Fønikia, Babylonia, Assyria og Arabia), i tillegg til mange profetier om en fremtidig frelser (i senere tradisjon omtalt som «messias», selv om dette begrepet ikke ble brukt i betydningen «frelser» av forfatterne av profetbøkene). Blant profetiene om en frelser er den berømte «Immanuelsprofetien» (7:10-17),[15] som beskriver hvordan en «unge jente» skal få en sønn ved navn Immanuel som skal «forkaste det onde og velge det gode». Protojesajas første del inneholder også frelsesord til Judea og til Jerusalem.

Kapitlene 35 til og med 39 kalles ofte Det historiske appendiks. Versene 37:36-38 beskriver hvordan Jesajas ord ble oppfylt ved at Herrens engel gikk til angrep på assyrernes hærstyrker. Dette kommer like etter domordene mot assyrerkongen i vers 37:33-34. I kapittel 38 beskrives Jesajas rolle som mellommann mellom Jahve og kong Hiskia ved kongens sykdom.

Devterojesaja

[rediger | rediger kilde]

Kapitlene 40 til og med 55 omtales som Devterojesaja («Den annen Jesaja»). Denne delen av Jesajaboken er skrevet i en annen historisk kontekst enn den første, i denne er det babylonerne som er trusselen mot Israels folk (i 586 f.Kr. inntok babylonerne Jerusalem og førte [deler av] folket i eksil). Domordene som forkom i Protojesaja finnes ikke lenger i Devterojesaja, da dommen allerede var et faktum. Trøsten står heller i fokus, med en mengde frelsesord med løfter om at Juda og Israel igjen en dag skal bli fritt.

Jesaja (42:1-4, 49:1-6, 50:4-9 og 52:13-53:12) omtales ofte som «Tjenersangene». Disse beskriver «Jahves lidende tjener». Meningen med Tjenersangene er omstridt, det diskuteres om hvorvidt de viser til Israel som helhet eller til et enkelt, israelittisk individ. Tjenersangene kan være et senere tillegg til Jesajaboken.

Tritojesaja

[rediger | rediger kilde]

Denne delen av boken (kapitlene 56-66) beskriver perioden med det annet tempel, i overgangen mellom gammeltestamentlig tid og senjødedommen. Tritojesaja inneholder en blanding av frelsesord til Israel og folket, samt domsord mot andre nasjoner og Israel.

Profetforskeren Bernhard Duhm (1847–1928) var den som først skilte ut Tritojesaja som en egen, særskilt del av Jesajaboken, da han mente Tritojesaja var et tillegg fra tiden etter fangenskapet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Cate (1990b), s. 413.
  2. ^ Sweeney (1998), s. 75-76.
  3. ^ a b Petersen (2002), s. 47–48.
  4. ^ Sweeney (1998), s. 76-77.
  5. ^ Lemche (2008), s. 96.
  6. ^ Sweeney (1998), s. 78–79.
  7. ^ Brueggemann (2003), s. 159.
  8. ^ Sweeney (1998), s. 79–80.
  9. ^ Petersen (2002), s. 89-90.
  10. ^ Nettbibelen: Jesajas bok 44:6
  11. ^ Coogan (2009), s. 335-336.
  12. ^ Hannah (2005), s. 7.
  13. ^ a b Sawyer (1996), s. 1-2.
  14. ^ «Bibelsk persongalleri» Arkivert 13. januar 2019 hos Wayback Machine., Bibelen.no
  15. ^ Nettbibelen: Jesajas bok 7:10-17

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]