Hjulspinnere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hjulspinnere
korsedderkopp (Araneus diadematus), hunn
korsedderkopp (Araneus diadematus), hunn
Vitenskapelig(e)
navn: 		Araneidae
Simon, 1895
Norsk(e) navn: hjulspinnere[1]
(hjulvevere)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Edderkoppdyr
Orden: Edderkopper
Overfamilie: Entelegynae
Antall arter: ca. 2800, 107 i Europa, 35 i Norge[1][2]
Habitat: i vegetasjon, mest i busker og trær eller mellom steiner
Utbredelse: kosmopolittisk
Delgrupper:
  • Se systematisk inndeling

Hjulspinnere (Araneidae) er en familie av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Disse edderkoppene bygger de klassiske hjulnettene som de fleste forbinder med edderkoppnett.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Vepseedderkopp (Argiope bruennichi), en stor og fargerik art som nylig er funnet for første gang i Norge

Middelsstore til store, kraftig bygde edderkopper. De åtte øynene er ordnet i fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Avstanden fra de fremste øynene til hodets forkant er kort, mindre enn dobbelt så stor som øyets diameter. Chelicerene er korte og kraftige, med tenner på innsiden. Forkroppen er bred, kledt med fine, nedliggende hår. Beina er middels lange og ganske kraftige. Ytterst har de tre klør og i tillegg noen grove, krumme børster som virker som ekstra-klør. Hos hunnene er bakkroppen stor og gjerne nærmest kuleformet, ofte med et par knøler på ryggen. Hos noen arter er bakkroppen påfallende bygd, med lange torner, stjerneformet eller sterkt lappet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Disse edderkoppene spinner de klassiske, hjulformede nettene som de fleste forbinder med edderkoppnett. Ofte har nettet et såkalt stabilimentum, et område med fine, hvite silketråder som gjør nettet lett å se, for eksempel midt i eller som et tverrbånd tvers over. Funksjonen til dette er usikker, noen har foreslått at hensikten er at nettet skal bli lettere å se for fugler slik at de ikke flyr gjennom det og ødelegger det. Mange arter lever nær mennesker, andre er lite kjente fordi de holder til oppe i trekronene. Edderkoppen sitter enten midt i nettet eller i et gjemmested ute på siden, den har i så fall en varslingstråd som viser om at et bytte har gått i nettet. De ser ganske dårlig og er avhengige av vibrasjonene byttet lager for å oppdage det. Når det passende bytte har gått på det klebrige nettet, løper edderkoppen ut og spinner det raskt inn i et hylster (etter å ha lammet det med et bitt). Araneidae har vanligvis kraftige tenner på chelicerene, og ulikt de fleste andre edderkopper kan de til en viss grad tygge maten, ikke bare suge i seg en oppløst suppe. Hannen oppsøker hunnens nett og drar i trådene på en spesiell måte for å gi beskjed om at han, ikke et byttedyr, kommer. Om han blir akseptert, følger en kortvarig paring, deretter stikker hannen av for å unngå å bli spist av den større og kraftigere hunnen, dette lykkes ikke alltid. De største artene kan gi smertefulle bitt, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Noen av artene (blant andre i slekten Mastophora) bygger ikke fangstnett, men spinner i stedet en lang tråd med en klebrig dråpe i enden. Disse nattaktive edderkoppene setter seg så å vente på at et insekt skal nærme seg. De kan sende ut feromoner som tiltrekker nattsvermere. Om edderkoppen merker at en nattsvermer nærmer seg, svinger den silketråden hurtig rundt seg, resultatet av dette blir gjerne at møllen kolliderer med den klebrige dråpen og blir fanget.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Familien forekommer i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Familiens utbredelse
Gasteracantha fornicata fra Australia, en representant for en slekt med påfallende utvekster på bakkroppen
Araneus diadematus, korsedderkopp, en av de mest kjente edderkoppene i Norge
Foto: Havardtl

Slekter som forekommer i Europa, samt noen til, er tatt med. Totalt deles familien opp i ca. 160 slekter. I Norge er det registret 35 arter fordelt på 15 slekter[2].

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 17. juli 2020. Besøkt 17. juli 2020. 
  2. ^ a b Mine edderkopper - Norsk artsliste (besøkt 2. september 2011)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hjulspinnere&oldid=23006571»