Hjulspinnere

Hjulspinnere
korsedderkopp (Araneus diadematus), hunn
Vitenskapelig(e) navn:	Araneidae Simon, 1895
Norsk(e) navn:	hjulspinnere
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Dyr
Rekke:	Leddyr
Klasse:	Edderkoppdyr
Orden:	Edderkopper
Overfamilie:	Entelegynae
Antall arter:	ca. 2800, 107 i Europa, 35 i Norge
Habitat:	i vegetasjon, mest i busker og trær eller mellom steiner
Utbredelse:	kosmopolittisk
Delgrupper:	Se systematisk inndeling

Hjulspinnere (Araneidae) er en familie av edderkopper som tilhører undergruppen Entelegynae i gruppen Araneomorphae. Disse edderkoppene bygger de klassiske hjulnettene som de fleste forbinder med edderkoppnett.

Utseende

Vepseedderkopp (Argiope bruennichi), en stor og fargerik art som nylig er funnet for første gang i Norge

Middelsstore til store, kraftig bygde edderkopper. De åtte øynene er ordnet i fire forholdsvis store øyne i midten, som mer eller mindre danner et kvadrat, og et par ganske små øyne som sitter tett sammen på hver side. Avstanden fra de fremste øynene til hodets forkant er kort, mindre enn dobbelt så stor som øyets diameter. Chelicerene er korte og kraftige, med tenner på innsiden. Forkroppen er bred, kledt med fine, nedliggende hår. Beina er middels lange og ganske kraftige. Ytterst har de tre klør og i tillegg noen grove, krumme børster som virker som ekstra-klør. Hos hunnene er bakkroppen stor og gjerne nærmest kuleformet, ofte med et par knøler på ryggen. Hos noen arter er bakkroppen påfallende bygd, med lange torner, stjerneformet eller sterkt lappet.

Levevis

Disse edderkoppene spinner de klassiske, hjulformede nettene som de fleste forbinder med edderkoppnett. Ofte har nettet et såkalt stabilimentum, et område med fine, hvite silketråder som gjør nettet lett å se, for eksempel midt i eller som et tverrbånd tvers over. Funksjonen til dette er usikker, noen har foreslått at hensikten er at nettet skal bli lettere å se for fugler slik at de ikke flyr gjennom det og ødelegger det. Mange arter lever nær mennesker, andre er lite kjente fordi de holder til oppe i trekronene. Edderkoppen sitter enten midt i nettet eller i et gjemmested ute på siden, den har i så fall en varslingstråd som viser om at et bytte har gått i nettet. De ser ganske dårlig og er avhengige av vibrasjonene byttet lager for å oppdage det. Når det passende bytte har gått på det klebrige nettet, løper edderkoppen ut og spinner det raskt inn i et hylster (etter å ha lammet det med et bitt). Araneidae har vanligvis kraftige tenner på chelicerene, og ulikt de fleste andre edderkopper kan de til en viss grad tygge maten, ikke bare suge i seg en oppløst suppe. Hannen oppsøker hunnens nett og drar i trådene på en spesiell måte for å gi beskjed om at han, ikke et byttedyr, kommer. Om han blir akseptert, følger en kortvarig parring, deretter stikker hannen av for å unngå å bli spist av den større og kraftigere hunnen, dette lykkes ikke alltid. De største artene kan gi smertefulle bitt, men de er ikke regnet som farlige for mennesker. Noen av artene (blant andre i slekten Mastophora) bygger ikke fangstnett, men spinner i stedet en lang tråd med en klebrig dråpe i enden. Disse nattaktive edderkoppene setter seg så å vente på at et insekt skal nærme seg. De kan sende ut feromoner som tiltrekker nattsvermere. Om edderkoppen merker at en nattsvermer nærmer seg, svinger den silketråden hurtig rundt seg, resultatet av dette blir gjerne at møllen kolliderer med den klebrige dråpen og blir fanget.

Utbredelse

Familien forekommer i alle verdensdeler.

Systematisk inndeling

Familiens utbredelse

Gasteracantha fornicata fra Australia, en representant for en slekt med påfallende utvekster på bakkroppen

Araneus diadematus, korsedderkopp, en av de mest kjente edderkoppene i Norge

Foto: Havardtl

Slekter som forekommer i Europa, samt noen til, er tatt med. Totalt deles familien opp i ca. 160 slekter. I Norge er det registret 35 arter fordelt på 15 slekter.

Treliste

• Klasse Edderkoppdyr, Arachnida
  • Orden Edderkopper, Araneae
    • Underorden Opisthothelae
      • Gruppe Araneomorfe edderkopper, Araneomorphae
        • Gruppe Neocribellata
          • Gruppe Entelegynae
            • Gruppe Orbicularia
              • Overfamilie Araneoidea
                • Familie hjulspinnere, Araneidae Simon, 1895 (før ofte kjent som Epeiridae)
                  • Slekten Aculepeira Chamberlin & Ivie, 1942 – i Norge:
                    • eikebladvever Aculepeira ceropegia (Walckenaer, 1802)
                    • lappbladvever Aculepeira lapponica (Holm, 1945)
                  • Slekten Agelenatea Archer, 1951 – i Norge:
                    • fløyelsvever Agelenatea redii (Scopoli, 1763)
                  • Slekten Araneus Clerck, 1757 (før ofte kalt Epeira) – i Norge:
                    • appelsinvever Araneus alsine (Walckenaer, 1802)
                    • skogvever Araneus angulatus Clerck, 1757
                    • korsedderkopp Araneus diadematus Clerck, 1757
                    • marmorvever Araneus marmoreus Clerck, 1757
                    • taigavever Araneus nordmanni (Thorell, 1870)
                    • kvadratvever Araneus quadratus Clerck, 1757
                    • kongevever Araneus saevus (L. Koch, 1872)
                    • keiservever Araneus sturmi (Hahn, 1831)
                    • løvvever Araneus triguttatus (Fabricius, 1775)
                  • Slekten Araniella Chamberlin & Ivie, 1942 – i Norge:
                    • firplettgrønnvever Araniella alpica (L. Koch, 1869)
                    • agurkedderkopp Araniella cucurbitina (Clerck, 1757)
                    • oransjegrønnvever Araniella displicata (Hentz, 1847)
                    • eikegrønnvever Araniella opisthographa (Kulczynski, 1905)
                  • Slekten Argiope Audouin, 1826 – i Norge:
                    • vepseedderkopp, Argiope bruennichi (Scopoli, 1772)
                  • Slekten Caerostris
                    • Darwins barkedderkopp, Caerostris darwini Kuntner & Agnarsson, 2010
                  • Slekten Cercidia Thorell, 1869 – i Norge:
                    • kulevever Cercidia prominens (Westring, 1851)
                  • Slekten Cyclosa Menge, 1866 – i Norge:
                    • konvever Cyclosa conica (Pallas, 1772)
                  • Slekten Cyrtarachne Thorell, 1868
                  • Slekten Cyrtophora Simon, 1864
                  • Slekten Gibbaranea Archer, 1951 – i Norge:
                    • buskpukkelvever Gibbaranea bituberculata (Walckenaer, 1802)
                    • barpukkelvever Gibbaranea omoeda (Thorell, 1870)
                  • Slekten Glyptogona Simon, 1884
                  • Slekten Hypsosinga Ausserer, 1871 – i Norge:
                    • flekkglansvever Hypsosinga albovittata (Westring, 1851)
                    • stripeglansvever Hypsosinga pygmaea (Sundevall, 1831)
                    • blodglansvever Hypsosinga sanguinea (C.L. Koch, 1844)
                  • Slekten Larinia Simon, 1874
                  • Slekten Larinioides Di Caporiacco, 1934 – i Norge:
                    • sivretrettvever Larinioides cornutus (Clerck, 1757)
                    • fururetrettvever Larinioides patagiatus (Clerck, 1757)
                    • broretrettvever Larinioides sclopetarius (Clerck, 1757)
                  • Slekten Leviellus Wunderlich, 2004
                  • Slekten Mangora O. Pickard-Cambridge, 1889 – i Norge:
                    • gaffelvever Mangora acalypha (Walckenaer, 1802)
                  • Slekten Nemoscolus Simon, 1895
                  • Slekten Neoscona Simon, 1864 – i Norge:
                    • ovalvever Neoscona adianta (Walckenaer, 1802)
                  • Slekten Nuctenea Simon, 1864 – store, flate arter. I Norge:
                    • skognattvever Nuctenea silvicultrix (C.L. Koch, 1835)
                    • husnattvever Nuctenea umbratica (Clerck, 1757)
                  • Slekten Parazygiella Wunderlich, 2004
                  • Slekten Singa C.L. Koch, 1856 – i Norge:
                    • båndglansvever Singa hamata (Clerck, 1757)
                    • elveglansvever Singa nitidula (C.L. Koch, 1844)
                  • Slekten Siwa Grasshoff, 1970
                  • Slekten Stroemiellus Wunderlich, 2004 – i Norge:
                    • kilevever Stroemiellus stroemi (Thorell, 1870) (tidligere Zygiella stroemi)
                  • Slekten Zilla C.L. Koch, 1834
                  • Slekten Zygiella F.O. Pickard-Cambridge, 1902
                    • langpalpsektorvever Zygiella atrica (C.L. Koch, 1845)
                    • vindusektorvever Zygiella x-notata (Clerck, 1757)

Litteratur

• Roberts, M.J. (1995) Spiders of Britain & Northern Europe. Harper Collins. ISBN 0-00-219981-5
• Fauna Europaea, utbredelsesdatabase for europeiske dyr

Eksterne lenker

• (sv) hjulspinnere hos Dyntaxa
• (en) hjulspinnere i Encyclopedia of Life
• (en) hjulspinnere i Global Biodiversity Information Facility
• (en) hjulspinnere hos Fossilworks
• (en) hjulspinnere hos Fauna Europaea
• (en) hjulspinnere hos NCBI
• (en) hjulspinnere hos ITIS
• (en) Kategori:Araneidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Araneidae – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Araneidae – detaljert informasjon på Wikispecies
• Glenn Halvor Morka: Edderkoppkroken. Med bilder av norske arter
• Bildegalleri over nordamerikanske arter