Fugleedderkopper

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Fugleedderkopper
Pterinochilus murinus (fargevariant "Usambra Mountains")
Pterinochilus murinus (fargevariant "Usambra Mountains")
Vitenskapelig(e)
navn
:
Theraphosidae
Thorell, 1870
Norsk(e) navn: fugleedderkopper,
taranteller
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Edderkoppdyr
Orden: Edderkopper
Underorden: Mygalomorphae
Antall arter: ca. 920,
8 i Europa
Habitat: på bakken og i trær
Utbredelse: tropisk og subtropisk klima
Delgrupper:

Fugleedderkopper er en familie store, primitive edderkopper, og kan bli på størrelse med en tallerken. De blir ofte kalt taranteller, men den virkelige tarantellaen er en europeisk ulveedderkopp, Lycosa tarantula. Fugleedderkopper tilhører de edderkoppene hvor giftkrokene går vertikalt (Mygalomorphae). Hos de fleste andre edderkopper (Araneomorphae), vender giftklørne horisontalt innover. Det vil si at fugleedderkopper «dolker» sitt bytte i stedet for å «bite» med giftkrokene. Det er kjent over 900 forskjellige fugleedderkopper, men nye arter beskrives stadig. Noen av de største artene blir brukt til mat av enkelte stammer i Sør-Amerika.

Theraphosa blondi er verdens største edderkopp, opptil 25 centimeter i beinspenn og 170 gram tung

Utseende[rediger | rediger kilde]

Store til meget store kraftige, hårete edderkopper, oftest brune på farge, men noen er mer fargerike, enkelte arter kledt med blå hår. Den største, Theraphosa blondi fra Sør-Amerika, er den opptil 28 centimeter lang. Som hos andre mygalomorfe edderkopper er chelicerene store og vendt slik at giftklørne vender bakover i hvile. Når edderkoppen hugger (den biter ikke), bøyer den overkroppen bakover, svinger chelicerene forover og hugger nedover med giftklørne. De åtte øynene er ganske små og sitter samlet i et lite område oppe på forkroppen. Det ene paret av spinnvorter er temmelig lange og stikker ut bak dyret som et par haletråder.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Fugleedderkoppene er mest artsrik i fuktige områder som tropisk regnskog, men de finnes også i ørkener. De er nattaktive, om dagen lever de skjult i jordganger, som de forer med silkespinn. Hulen er lukket med et «hengslet lokk». Noen arter lever i trærne. De fleste mygalomorfe edderkopper, sitter i ro og venter på at byttet skal komme til dem. Dette i motsetning er artene i familien Theraphosidae, som er aktive jegere og vandrer rundt på jakt etter byttet.

Navnet «fugleedderkopper» viser til at de største artene av og til kan fange og spise små fugler, men dette skjer sjelden. Vanlige byttedyr er insekter og små frosker, også ganske store slanger kan bli tatt. De store fugleedderkoppene har imponerende kjever og giftklør, men de fleste artene er lite aggressive og heller ikke særlig giftige. Noen kan forsvare seg ved å børste av seg irriterende hår som kan skape problemer om man får dem i øynene.

Hunnene kan bli ganske gamle, trolig så mye som 40 år hos noen arter, mens hannene er mer kortlivede.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Denne familien er for det meste tropisk, bare noen få arter forekommer utenfor tropiske og subtropiske områder, inkludert det aller sørligste Europa.

Populære kjæledyr[rediger | rediger kilde]

Lasiodora parahybana og (kunstig) hodeskalle fra menneske

De fleste av de «tarantellene» som selges i kjæledyrbutikker hører til underfamilien Theraphosinae. Navnet «taranteller» på denne gruppen kan imidlertid være litt misvisende, siden de egentlige tarantellene (Lycosa) fra Sør-Europa hører til familien ulveedderkopper (Lycosidae), som verken er beslektet med eller ligner noe særlig på Theraphosidae.

Mange av artene er forholdsvis lette å holde i terrarier bare det er varmt nok for dem, men de må behandles varsomt, både fordi de kan bite og fordi disse edderkoppene er svært vare for støt, slik at de gjerne dør om man mister dem i bakken. De fores gjerne med sirisser eller kakerlakker. Spesielt store, fargerike eller sjeldne arter er særlig ettertraktet. En god del av de artene som man kan få kjøpt som kjæledyr har ennå ikke blitt formelt beskrevet. For noen arter utgjør kjæledyr-handelen en trussel siden store mengder av disse gjerne forholdsvis sjeldne dyrene blir samlet inn. Den fargerike, mellomamerikanske slekten Brachypelma er derfor fredet og det er ikke lovlig å handle med villfangede eksemplarer av denne slekten. Mange av artene formerer seg godt i fangenskap og det foregår et betydelig oppdrett.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Brachypelma smithi, en fargerik men truet art

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]