Bibliotekar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Maleriet Bibliotekaren av Giuseppe Arcimboldo fra 1556.
Aslak Sira Myhre etterfulgte i 2014 Vigdis Moe Skarstein som hadde vært norsk nasjonalbibliotekar siden 2004.

Bibliotekar er en yrkestittel for personer som arbeider med bibliotekfaglige oppgaver. De fleste bibliotekarer utøver yrket i et bibliotek, hvor de organiserer og vedlikeholder forvaltningen av informasjonsbærende dokumenter som bøker, tidsskrifter, digitale dokumenter, lydopptak, film og fotografier. Formidling og tilrettelegging av bibliotekets materiale overfor publikum er en viktig del av bibliotekarens arbeid. Yrkesgruppen nevnes første gang i antikken i forbindelse med Biblioteket i Alexandria.

Tittelen er ikke beskyttet i Norge, men i mange ansettelser kreves det utdannelse i bibliotek- og informasjonsvitenskap. I fag- og forskningsbibliotek er det mange bibliotekarer som i stedet har utdanningsbakgrunn fra fagområder som samlingene deres betjener, og som bygger på med bibliotekfag etter behov. Etter folkebibliotekloven skal biblioteksjefer i utgangspunktet ha bibliotekfaglig utdannelse, men det gis dispensasjon.

Arbeidsoppgaver[rediger | rediger kilde]

Bibliotekaren registrerer alle relevante opplysninger om dokumenter på kontrollert form, og innordner informasjonen i kataloger. Bibliotekaren bruker internasjonalt standardiserte katalogiseringsregler og koder for å bygge opp kataloger som er enten hierarkisk eller assosiativt strukturert. Etter katalogisering blir de fysiske eller interaktive dokumentene plassert i samlinger som er informasjonsvitenskapelig konstruert. Dette gjør det mulig å finne tilbake til materialet senere.

Et grunnleggende fag i yrket er klassifikasjon. Bibliotekaren bruker sin kompetanse i dette faget i kombinasjon med ulike søketeknikker for å lete frem både katalogisert og ukatalogisert materiale. Kunnskapen om forskjellige informasjonskilder og databaser, samt bibliotekorganisasjonenes tette samarbeid gjennom nasjonale og internasjonale biblioteknettverk, gjør bibliotekaren i stand til å frembringe opplysninger om nesten hva det skal være.

Mange bibliotekarer har sitt daglige virke i biblioteker som folkebibliotek, skolebibliotek, eller et fag- og forskningsbibliotek ved en utdanningsinstitusjon. Andre jobber med mer spesialisert informasjonsarbeid i offentlig og privat sektor hvor de bruker sine ferdigheter innen research, systematisering, arkivering og formidling.

Informasjonssamfunnets økende behov for rask og presis kunnskap, gir bibliotekarer nye oppgaver. Selv om de vet hvordan man finner frem i en kompleks informasjonsjungel, er de avhengige av elektroniske søkeverktøy. Dette forutsetter at moderne bibliotekarer alltid er oppdaterte på den seneste informasjonsteknologiske utviklingen. Den stadige håndteringen av informasjon på detaljnivå, gjør mange av dem til kompetente formidlere. Rutinerte bibliotekarer er gode på muntlige og skriftlige fremstillinger, og har lett for å trekke essensen ut av en informasjonsmengde. Yrket stiller absolutte krav til nøyaktighet og kildekritisk vurderingsevne. Informasjonskompetansen gjør bibliotekaren i stand til å anslå verdien av ulike kilder.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

I Norge utdannes de fleste bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag som tilbyr utdanning i bibliotek- og informasjonsvitenskap som bachelorgrad og mastergrad. Bachelorstudiet inkluderer obligatoriske praksisperioder. Fra 2013 tilbys også PhD-grad innen fagretningen.

Dokumentasjonsvitenskap ved Universitetet i Tromsø er også godkjent utdanning for bibliotekarer. I Tromsø kan bibliotekarutdanningen tas som 3-årig bachelorgrad eller 5-årig mastergrad og det er også mulig å fortsette med ph.d.-grad.

Det tilbys også bibliotekarrettede fag ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet i Trondheim, Høgskolen i Bergen og Høgskolen i Agder (skolebibliotekarutdanning).

Av fagene som inngår i bibliotekarutdanningen kan nevnes litteraturvitenskap, katalogisering, klassifikasjon, database, samfunnsfag, tekstanalyse, forskningsmetodikk, gjenfinning (research), formidlingsteknikk og nettdesign.

I tillegg finnes det stillinger som universitetsbibliotekar ved de fleste universitetene i Norge. Disse er fagansvarlige for et større eller mindre fagfelt. Her kreves det mastergrad, doktorgrad eller annen relevant utdannelse innen det fagfeltet man har ansvar for. I tillegg må man ha bibliotekrelevant kompetanse, denne får man gjerne som internopplæring ved det aktuelle bibliotek eller som formell tilleggssutdannelse.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:librarians – bilder, video eller lyd