Tårnfalk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tårnfalk
Tårnfalk
Vitenskapelig(e)
navn
:
Falco tinnunculus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: tårnfalk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Falkefugler
Familie: Falkefamilien
Slekt: Falco
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: åpent landskap
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for tårnfalk
Eurasia og Afrika
Falco tinnunculus

Tårnfalk (Falco tinnunculus) er en falkeart. Den er 32-35 cm lang, og har et vingespenn på 71-80 cm. Tårnfalkhannen kan gjenkjennes på sine tydelige farger, med grått hode, rødbrun rygg, grå stjert og et sort bånd ytterst på den lyse, spettede buken. Hunnen har brunt hode og noe mer spettet rygg.

Den har svært spisse vinger og en noe flagrende flukt. Man ser også ofte tårnfalken stå helt stille i luften på utkikk etter bakkelevende dyr, slik som smågnagere, spissmus, firfisler, noe insekter og nylig utflydde fugleunger. Den har i tillegg et utmerket UV-syn, noe som gjør at den kan oppdage urinstoffene som smågnagere avsetter i terrenget og dermed lettere oppdage potesielle byttedyr.

Tårnfalken er aktiv i den lyse delen av døgnet og mater ungene i hekkeperioden hver 1-2 time. Den fortærer byttet ved å rive kjøttet i stykker med det spisse nebbet. Fugler ribbes før de bringes til reiret. Den kan finne på å sluke små knokler, men de større unngås. Tårnfalken gulper senere opp de ufordøyelige delene.

Den hekker i gamle kråkereir, bergvegger, bygninger og i spesiallagde fuglekasser.

Populasjonsstørrelsen påvikres ofte av såkalte smågnagersvingninger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]