Ambrosia Tønnesen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ambrosia Tønnesen
Født28. januar 1859
Ålesund
Død21. januar 1948 (88 år)
Beskjeftigelse Billedhugger
Nasjonalitet Norge

Ambrosia Theodora Tønnesen (født 28. januar 1859 i Ålesund, død 21. januar 1948 i Fana) var en norsk billedhugger. Hun regnes som den første kvinnelige skulptør i Norge som levde av sin kunst og er kjent for sine portrettbyster og -relieffer i naturalistisk stil med stor portrettlikhet.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tønnesen ble født i Ålesund som datter av dampskipsfører Abraham Tønnesen og hans kone Thomine, født Jonassen. Fordi faren døde da Tønnesen bare var åtte år gammel og det var trangt om penger, fikk hun ikke gå videre med skolegang da hun fullførte Aalesund Borgerlige Pigeskole i 1874. To år senere flyttet Tønnesen til sin søster i Bergen, der hun tross manglende utdannelse fikk arbeid som lærerinne ved hjelp av Ole Irgens.

Kunstnerisk skolering[rediger | rediger kilde]

Ved siden av arbeidet som lærer i Bergen, tok Tønnesen kveldsklasser ved Bergens Tekniske Skole. Der ble hun veiledet av litograf Bucher og bildeskjærer Hans Johannesen. Hos Johannesen lærte Tønnesen å modellere. Et par måneder var hun også elev ved Karl Uchermanns malerskole.

I 1884 gjorde en legattildeling det mulig for Tønnesen å reise til København. Tønnesen studerte i København i en kortere periode i 1885 og flyttet deretter høsten samme år til Berlin der hun tilbrakte et par år. I København var Tønnesen først elev ved Bertha Wegmanns malerskole, men ble raskt elev av den norske skulptøren Stephan Sinding. Hun fikk arbeide i hans atelier og under hans veiledning valgte Tønnesen å konsentrere seg om billedhugging.

Høsten 1885 reiste Tønnesen til Berlin for å bli elev av Albert Wolff. I 1887 fikk hun også anledning til å arbeide under ledelse av Otto Lessing. Da Tønnesen i 1887 flyttet til Paris, ble hun den første og eneste elev av René St. Marceaux. I en periode studerte hun også under Jean-Antoine Injalbert ved Académie Colarossi.

Kunstneriske arbeider[rediger | rediger kilde]

Statue av I. C. Dahl på fasaden av Kode 1 (tidligere «Permanenten», Vestlandske kunstindustrimuseum) i Bergen.

Tønnesen debuterte i Bergen i 1884 da hun stilte ut tre arbeider i Bergens kunstforening. Ved siden av et portrett i pastell og et dyremotiv i olje, stilte Tønnesen ut et portrettrelieff i leire av Karen Elisabeth Boye. Hos Sinding i København skapte Tønnesen en byste i terracotta med tittelen «Våren». Sammen med en skissen «Tornerose» og bysten «Knopp», ble «Våren» innkjøpt av Bergens kunstforening. Etter dette arbeidet Tønnesen noen år med kvinnefigurer i bysteformat, halv eller full størrelse. Hos Wolff i Berlin skapte Tønnesen en statuett i marmor, «Forlatt», som regnes som et hovedverk. Statuetten ble antatt til en større utstilling i Berlin i 1886. Samme året ble hun første gang antatt ved Statens høstutstilling i Oslo. En av kvinnefigurene, «Sneklokken», ble solgt til en kjøper i Bergen og ble også antatt til utstillingen ved Det kgl. kunstakademi i Berlin i 1887. I Berlin utførte Tønnesen en av de allegoriske figurene Otto Lessing tegnet til et stort monument han laget av Gotthold Ephraim Lessing, som i 1890 ble oppført i Tiergarten.

Etter å ha bosatt seg i Frankrike, der hun ble værende i 23 år, gjorde Tønnesen raskt entré på kunstnerscenen. Hun ble kjent med kunstnere som Auguste Rodin, Alexandre Falguière og Antonin Mercié. Allerede i 1888 ble figuren «Ung italiener» antatt ved Parissalongen. Hun var i årene deretter jevnlig representert ved forskjellige salonger i Paris. I 1890 ble en kvinnefigur antatt både til salongen i Paris og ved Statens høstutstilling. Ved salongen i 1903 oppnådde Tønnesen Mention Honorable.

Tønnesens marmorbyste av forfatteren Amalie Skram (1846–1905) fra 1916 regnes som et hovedverk. Statuen er utstilt i Bergen offentlige bibliotek.

Tønnesen utførte arbeider både i bronse og marmor. Noen av arbeidene er portretter i full størrelse, men det er portrettbystene og -relieffene som utgjør den største delen av hennes kunstneriske produksjon. Portrettene kjennetegnes av naturalistisk stil der det er lagt stor vekt på portrettlikhet. Arbeidene i marmor er for det meste hugget av Tønnesen selv. I 1903-1904 fikk Tønnesen bestilling på byster av Anna Børs og Christian Børs, begge utført i marmor. I 1902 utførte hun en stor bronsefigur av I.C. Dahl til Vestlandske Kunstindustrimuseum og i 1904 en helfigur i bronse av Ole Bull, i dag oppstilt i Den Nationale Scene i Bergen. Tønnesen regnet selv statuen av I.C. Dahl som sitt hovedverk. Verket regnes som det første offentlige monument i Norge utført av en kvinne.

Tønnesen utførte også utsmykning til kirker, blant annet et marmorkrusifiks til alteret i Årstad kirke (1889) og et sølvkrusifiks til alteret i Sandvikskirken (1890). Tønnesen utførte også en kopi av krusifikset til Årstad kirke i bronse med trekors, som en gave til Ålesund kirke.[1] Et Kristushode i marmor, utført i Paris i 1893, er å finne i Bergen domkirke. Til en engelsk kirke utførte Tønnesen en lesepult, formet som en engel, i marmor.

Tønnesen flyttet i 1910 tilbake til Norge og bosatte seg på Minde i Fana. Etter hjemkomsten fra Frankrike i 1910 produserte Tønnesen omkring 70 arbeider, nærmere to arbeider i året i gjennomsnitt. For det meste var dette portretter i bysteform eller relieff, gjerne utført etter bestilling. Blant disse arbeidene er relieffene i bronse av Petter Dass og Dorothea Engelbretsdatter, montert på hver sin side av samme bauta oppsatt i 1911 ved domkirken i Bergen, og marmorbystene av Amalie Skram (1916) og Christian Michelsen (1924). I 1946 utførte Tønnesen en byste av Nordahl Grieg. I Ytre Arna sentrum står Jebsenmonumentet over grunnleggerne av Arne og Dale fabrikker Peter (1824-1892) Johan (1827-1920)og Jürg Jebsen(1831-1901)Bronserelieff på stein 1946 Det siste arbeidet, av organisten og komponisten Peder Knudsen, ble fullført i 1947 og oppsatt utenfor Ålesund kirke året etter.

Byste av Gina Krog (1919) på Vår Frelsers gravlund i Oslo.


Utmerkelser[rediger | rediger kilde]

Tønnesen ble i 1904 i Frankrike utnevnt til officier des académies. Utmerkelsen kom etter at hun skapte et monument til kirkegården i Montmartre. For statuen av I. C. Dahl ble hun av kong Oscar II i 1902 hedret med medaljen Litteris et Artibus. I 1939 ble Tønnesen tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Tønnesen ble gravlagt på Møllendal gravsted. Boligen hennes fra Minde, «Ambrosiahuset», er flyttet til Hordamuseet. Særlig mange av Tønnesens arbeider er i dag å finne i Bergen, men det finnes også tolv arbeider i Haugesund og fem i Ålesund. I Oslo finnes det et par arbeider av Tønnesen. Arbeider av Tønnesen finnes også i Paris, New York, Kristiansund og Kristiansand.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kirkene våre, Ålesund kirkelige fellesråd.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Christian Hysing-Dahl: «Billedhuggeren Ambrosia Tønnesen», Bergens Historiske Forening, årbok 2007, nr. 102, s. 7–59.
  • Kjell Skorgevik: «Billedhuggerinnen Ambrosia Tønnesen og hennes verk», Aalesunds Museum, Skrift nr. 6, 1976, s. 49–63.
  • Tone Wikborg: «Med hammer og meisel – Ambrosia Tønnesen. Norges første profesjonelle kvinnelige billedhugger», i Kari Vogt (red.) Den skjulte tradisjon – skapende kvinner i kulturhistorien, Bergen: Sigma forlag, 1982, s. 161–171.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]