Norske Kvinners Nasjonalråd

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
NKNs første styre 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.

Norske Kvinners Nasjonalråd (NKN) var en norsk paraplyorganisasjon for kvinnebevegelsen som eksisterte fra 1904 til 1989. På det meste representerte NKN organisasjoner med ca. 500 000 medlemmer. NKN ble etablert etter initiativ fra Gina Krog og Fredrikke Marie Qvam av Norsk Kvinnesaksforening (NKF), Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) og flere andre organisasjoner som selv hadde røtter i NKF. Organisasjonen tilhørte den borgerlige kvinnebevegelsen, men hadde ikke noe eksplisitt kvinnesaks- eller likestillingsprogram, og bestod av både politiske organisasjoner som NKF og en rekke humanitære, ideelle og yrkesfaglige organisasjoner.[1] Over tid fikk NKN en mer konservativ profil enn NKF. Organisasjonen ble nedlagt i 1989 etter at den hadde mistet sine viktigste medlemmer, herunder Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Husmorforbund.

Historie[rediger | rediger kilde]

Organisasjonen ble etablert 8. januar 1904 av Gina Krog for å være et samlende råd for kvinneorganisasjoner i Norge. Den hadde først og fremst røtter i Norsk Kvinnesaksforening (NKF), etablert i 1884, og var i sin tidlige historie dominert av NKF-medlemmer. Ved oppstarten var det sytten lokalforeninger representert og ni nasjonale foreninger representert. Det første styret bestod av Gina Krog (formann), Fredrikke Marie Qvam (første nestformann, senere æresmedlem), Betzy Kjelsberg, Katti Anker Møller og Karen Grude Koht. Organisasjonen ble regnet til den borgerlige kvinnebevegelsen og omfattet aldri arbeiderbevegelsens kvinneorganisasjoner.

Organisasjonen ble ganske snart medlem i International Council of Women (ICW). Den hadde også representant i Likestillingsrådet. Rådet opprettet også egen sosialskole, kalt Sosiale kurser. Skolen var lenge ledet av Anna Caspari Agerholt, og var Norges første organiserte sosialutdanning.

Tidlige kampsaker var stemmerett for kvinner, rett for kvinner til å bli verge, kvinners rett til fritt valg av utdanning og yrke, kamp mot hvit slavehandel (prostitusjon). Senere arbeidet de for blant annet for mødreforsikringen og kvinnelig representasjon på Stortinget.

På grunn av sin brede sammensetning fikk Norske Kvinners Nasjonalråd en mer konservativ profil enn sin moderorganisasjon NKF, og flere av de andre medlemsorganisasjonene i NKN var motstandere av den likestillingspolitikken som NKF stod for. Sentralstyret i NKF vedtok å melde seg ut av NKN i 1940-årene, men fikk ikke tilslutning fra lokallagene. I 1972 meldte NKF seg omsider ut av NKN, etter flere års motstrebende medlemskap. Da Norske Kvinners Sanitetsforening og Norges Husmorforbund meldte seg ut i 1980-årene mistet NKN sine to klart største medlemsorganisasjoner. Som følge av at organisasjonen hadde mistet sine eldste, politiske viktigste og største medlemsorganisasjoner ble Norske Kvinners Nasjonalråd nedlagt i 1989. En viktig årsak til at Norsk Kvinnesaksforening, Norske Kvinners Sanitetsforening og Husmorforbundet meldte seg ut var de landsdekkende og mer sentralstyrte organisasjonenes misnøye med at lokale kvinneråd hadde en uforholdsmessig innflytelse i nasjonalrådet etter deres oppfatning.

Norske Kvinners Nasjonalråd fikk senere en etterfølger i Norges kvinnelobby, der både Norsk Kvinnesaksforening og Norske Kvinners Sanitetsforening er medlemmer.

Ledere[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lønnå, Elisabeth (1996). Stolthet og kvinnekamp. Gyldendal Norsk Forlag. s. 20. ISBN 8205244952. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]