Karen Grude Koht
| Karen Grude Koht | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 16. nov. 1871[1][2] Sandnes[2] | ||
| Død | 10. juli 1960[1][2] (88 år) Bærum | ||
| Beskjeftigelse | Pedagog, forfatter, politiker, kvinnesaksforkjemper |
||
| Ektefelle | Halvdan Koht (1898–ukjent)[3][4] |
||
| Barn | Åse Gruda Skard, Paul Gruda Koht |
||
| Parti | Venstre |
||
| Nasjonalitet | Norge |
||
| Gravlagt | Nordre gravlund |
||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening |
||
Karen Elisabeth Grude Koht (født 16. november 1871 på Brueland i Høiland på Jæren, død 10. juli 1960) var en norsk lærer og forkjemper for kvinnesaken.
Familie[rediger | rediger kilde]
Hun var datter av lensmann og gårdseier M.A. Grude og Anna Grude (f. Mossige). I 1898 ble hun gift med politiker og historiker Halvdan Koht, og de fikk barna Åse Gruda Skard, psykolog som også ivret for kvinnesak, og Paul Gruda Koht, diplomat og ambassadør.
Utdannelse[rediger | rediger kilde]
I 1893 tok Karen Grude Koht litt skolegang hjemme og på Sandnes, deretter mellomskole på Eikeland. Hun ble tidlig politisk interessert (Venstre), med unionsoppløsningen, stemmerett og kvinnesak på dagsordenen. Etter et kortvarig engasjement som huslærer reiste hun til Kristiania og begynte på Fru Ragna Nielsens skole (1894) med anneneksamen i 1895, etterfulgt av folkeskole (1896) og studieopphold ved Sorbonne i Paris (1898) og Oxford University (1908).
Målsak og oversettelser[rediger | rediger kilde]
Koht opparbeidet en sterk interesse for målsaken og språk generelt, og publiserte i Syn og Segn der hun også satt i redaksjonen, samt i For Kirke og Kultur (vesentlig bokanmeldelser). Hun oversatte en del, blant annet Gjer Heimen din Fager (fra svensk, 1903), Naar Jordi Øydest (fra Rene Bazin, fransk, 1913) og Småkarane mine. Ein sumarbok for store og små (fra G. Geijerstam, svensk, 1922).
Forfatterskap[rediger | rediger kilde]
Hennes egen bok Kvinnearbeid kom ut i 1908, omtrent samtidig som hun antok sekretærrollen i det nystiftede Norske Kvinders Nasjonalråd, hvis historie hun beskrev i Norske kvinners nasjonalråd 25 år, Steenske Forlag (1929).
Med biskop Støylen utga hun skoleboken Mi fyste bok (1909)[5], etter påtrykk fra Moltke Moe og Nordahl Rolfsen.
Galleri[rediger | rediger kilde]
Karen Grude og Halvdan Koht hos fotograf C. Körner i 1904.
Portrett av Karen Grude Koht og Åse Gruda Skard, 1922
NKNs første styre 1904. NKN er en forkortelse for Norske Kvinners Nasjonalråd (etablert 1904). Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.
.jpg)
Ettermæle[rediger | rediger kilde]
I 2018 ble et auditorium ved Oslomet – storbyuniversitetet gitt navnet Karen Grude Kohts auditorium.[6]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Hun er skildret av svigersønnen Sigmund Skard i Karen Grude Koht – drag av ein kvinnelagnad, Samlaget (1987).
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store norske leksikon, oppført som Karen Elisabeth Grude Koht, Store norske leksikon-ID Karen_Elisabeth_Grude_Koht[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, oppført som Karen Elisabeth Grude Koht, Norsk biografisk leksikon ID Karen_Grude_Koht, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aure, Anton (1884-1924) (1924). Liste over skulebøker på nynorsk: åt folkeskulen, ungdomsskulen, lærarskulen, millomskulen, den høgre skulen og jordbruksskulen. Oslo: Skuleboknemndi åt Studentmållaget. s. 7.
- ^ «Kaller opp bygg etter kvinnelige pionerer». 27.11.2018. Besøkt 12.09.2019.