Betzy Kjelsberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Betzy Kjeldsberg»)
Betzy Kjelsberg
Betzy Kjelsberg fotografert i 1935. Hun bærer ordenstegn for ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden og Kongens fortjenstmedalje i gull.[1]
Bilde i Byhistorisk samling, Oslo Museum.
Født1. nov. 1866[2][3]Rediger på Wikidata
Svelvik
Død3. okt. 1950[2][3]Rediger på Wikidata (83 år)
Bergen
BeskjeftigelsePolitiker, stemmerettsforkjemper Rediger på Wikidata
PartiVenstre
Avholdspartiet
NasjonalitetNorge
GravlagtVår Frelsers gravlund[4]
Medlem avNorsk Kvinnesaksforening
UtmerkelserKongens fortjenstmedalje i gull (1916)
Ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden (1935)
Betzy Kjelsberg på Commons

Betzy Aleksandra Kjelsberg (født Børresen 1. november 1866 i Svelvik, død 3. oktober 1950) var en norsk politiker (Avholdspartiet, Venstre) og kvinnesaksforkjemper. Hun var i 1883 en av de seks unge kvinnene som stiftet Diskusjonsforeningen Skuld, som ble en forløper til Norsk Kvinnesaksforening. Hun etablerte Drammen Kvinnesaksforening, som hun ledet fra 1896 til 1925. I 1904 deltok hun i etableringen av Norske Kvinners Nasjonalråd, der hun var styremedlem og leder i perioden 1922–1928. Hun var Norges første kvinnelige fabrikkinspektør i perioden 1910–1936 og kjempet frem Fabrikktilsynsloven av 1892.

Familieliv[rediger | rediger kilde]

Studioportrett av Betzy Kjelsberg fra 1899. Fotografi fra Norsk Teknisk Museums bildearkiv.
Betzy Kjelsberg fotografert i 1899. Med håndskrift påført ordene "Som foredragsholder 1899". Bildet tilhører Norsk Teknisk Museums fotoarkiv. Kilde: Digitalt Museum.

Hun hadde norsk far og skotsk mor. Faren døde da Betzy var barn, og moren Jessie Børresen tok med seg datteren fra Svelvik til Drammen, hvor hun startet pensjonatvirksomhet. Etter noen år giftet moren seg på nytt. Betzys stefar var kjøpmann og ville prøve å etablere seg i Kristiania. Familien bosatte seg på Grønland i nærheten av stefarens nye butikk. Betzy fikk begynne å lese til examen artium, men avbrøt utdannelsen da hun i 1885 ble gift med overrettssakfører Oluf Fredrik Kjelsberg. Sammen flyttet de til Drammen, der Betzy Kjelsberg visstnok var byens første kvinnelige syklist. Paret fikk seks barn. Betzy Kjelsberg er oldemor til den tidligere FrP-politikeren Siv Jensen og Nina Jensen, tidligere generalsekretær i WWF Norge.

Karriere og politisk virksomhet[rediger | rediger kilde]

Norske Kvinners Nasjonalråds første styre i 1904. Fra venstre: Karen Grude Koht, Fredrikke Marie Qvam, Gina Krog, Betzy Kjelsberg og Katti Anker Møller.

Høsten 1883 begynte Betzy Børresen på et privat kurs hos løytnant Michael Hald for å lese til examen artium. Hald var matematikklærer på Aars og Voss' skole, og startet opp denne undervisningen etter at en ung kvinne ved navn Marie Holst hadde erfart at vanlige skoler ikke ville ta opp kvinnelige elever. Hald averterte etter flere studenter, og Betzy ble en av seks unge piker som utgjorde Halds privatskole i hans hjem i Damstredet.[5] I 1883 var hun en av de seks stifterne av diskusjonsforeningen Skuld; Cecilie Thoresen, som i 1882 hadde blitt Norges første kvinnelige student, ble foreningens første president, og foreningen ble en forløper til Norsk Kvinnesaksforening som ble stiftet året etter.[5][6]

Den norske regjeringsdelegasjonen til Washingtonkonferansen i 1919; foran f.v. Jens Teigen, Johan Castberg, J.M. Lund, George Wegner Paus; bak f.v. Jacob Vidnes; Wilhelm Morgenstierne; Betzy Kjelsberg; Christian Erlander

I 1885 flyttet hun til Drammen, og fikk sitt første barn i 1886. Hun begynte tidlig å engasjere seg for å skape endringer i byen. Hun dannet Kvinnelig Handelsstands forening (1894), Drammen Kvinnesaksforening (1896), dens husmorskole (1899), Drammens Sanitetsforening (1899) og Drammen Kvinneråd (1903). I 1905 ble hun innvalgt i kommunestyret for Avholdspartiet. Nasjonalt sett var hun sentral i etableringen av Norsk Kvindesagsforening (1884), Kvindestemmeretsforeningen (1885), og var med i Norske Kvinders Nasjonalråd (1904), også som leder. I 1909 ble hun en av de fem første kvinnene i Norge med tittelen fabrikkinspektør, med arbeidstittel inspektrise. Fra 1926 satt hun dessuten som viseformann for International Council of Women.

Kjelsberg var medlem i den norske regjeringsdelegasjonen til den internasjonale arbeidskonferansen (Washingtonkonferansen) i 1919, som etablerte Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO); hun var eneste kvinne blant delegatene på konferansen. Hun og NKF-medlemmet George Wegner Paus var knyttet til delegasjonen som rådgivere (advisers), men NKF engasjerte seg sterkt for at hun skulle bli stemmeberettiget utsending i stedet.[7]

For Venstre var hun, som det første kvinnelige medlem, med i sentralstyret mellom 1926 og 1938. Kjelsberg-biograf Magnhild Folkvord hevder mange hadde ventet at hun skulle bli sosialminister i Johan Ludwig Mowinckels regjering i 1928. Kjelsberg kritiserte partilederen offentlig for å ikke inkludere kvinner i regjeringen.[8]

Utmerkelser og æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Kjelsberg ble 30. januar 1935 av kongen utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for almennyttig virksomhet».[9] I 1916 fikk hun Kongens fortjenstmedalje i gull.[10]

Bøker om Betzy Kjelsberg[rediger | rediger kilde]

Forfatteren Frid Ingulstad ga i 2015 ut en biografi om Betzy Kjelsberg på Cappelen Damm forlag. Ingulstad skrev i forordet til boken Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne at hennes interesse for Kjelsberg ble vekket da hun gjorde research til en romanserie om fabrikkarbeiderne ved Akerselven[1].

Magnhild Folkvord ga i 2016 ut biografien Betzy Kjelsberg. Feminist og brubyggjar på Samlaget forlag.[11]

Til minne om Betzy Kjelsberg[rediger | rediger kilde]

På 90-årsdagen for Betzy Kjelsbergs fødsel i 1956 ble det avduket et minnesmerke av billedhuggeren Maja Refsum ved Akerselva.[12] Betzy Kjelsberg ble hedret på frimerke i 1993 og har flere veier oppkalt etter seg. Den ene veien er i Stavanger, Betzy Kjelsbergs gate og den andre i Oslo, Betzy Kjelsbergs vei, vedtatt av Oslo bystyre 29. april 1959, og den tredje og siste ved samme navn på Åssiden i Drammen. Betzy Krisesenter ble i 1980 etablert i Drammen.

I 2023 fikk hun også oppkalt en tunnelboremaskin som veier 1000 tonn, er 320 meter lang og har en diameter på 5.2 meter, etter seg. Den skal i løpet av de neste årene bore seg gjennom fjellet fra Holsfjorden til Huseby i Oslo, for å sørge for stabilt drikkevann til hovedstaden.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «DigitaltMuseum: portrett, kvinne, kvinnesaksforkjemper, ...». DigitaltMuseum. Besøkt 20. februar 2012. 
  2. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Betzy Alexandra Kjelsberg, Norsk biografisk leksikon ID Betzy_Kjelsberg, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6p34w5k, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 21. juli 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Ingulstad, Frid (2015). Betzy. Fortellingen om en norsk foregangskvinne. Oslo: Cappelen Damm. s. 12ff. ISBN 978-82-02-51526-3. 
  6. ^ Kvinnekamp: Foreningen Skuld – Norges første bøllekurs. 2018. ISBN 9788279653523. 
  7. ^ Nylænde, årgang 33, nr. 19, s. 296
  8. ^ Dagsavisen: Betzy Kjelsberg – feminist og fabrikkinspektør - 27. februar 2016]
  9. ^ Den Kongelige norske Sankt Olavs orden 1847-1947, utgitt av ordenskanselliet ved O. Delphin Amundsen, Oslo: Grøndahl & Søns Forlag, 1947, s. 463.
  10. ^ «Betzy Kjelsberg», kongehuset.no.
  11. ^ Samlaget. «Betzy Kjelsberg». Samlaget (norsk nynorsk). Besøkt 11. mars 2017. 
  12. ^ Skulptur på fredag – Kulturetaten i Oslo kommune 8. april 2011
  13. ^ «Oslos nye vannforsyning: Her setter Betzy borekronen på verket». Dagsavisen (norsk). Besøkt 9. januar 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Betzy_Kjelsberg&oldid=24096793»