Hopp til innhold

Even Thorkildsen Lande

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Even Thorkildsen Lande
Født1758[1][2]Rediger på Wikidata
Grendi
Død9. mai 1833[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, rosemaler Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetNorge

Even Lande signerte denne store ølbollen i 1809. Innvendig har bollen malt et brudefølge og innskriften:I Dag skænker Brusen for Pængger og ikke Paa nogen kredit. I morgen I lystige drengge skal I drikke for intet og frit. Siger TPSL 1809. GMDL FOSG. ETS. De siste initialene "ETS" står for "Even Thorkildsen Lande". Utvendig har bollen denne innskriften: VANDRER VARLIG FAR SPARLIG TIDEN ER FARLIG OG DØDEN KOMMER SNARLIG. DIN UNGDUM DU VEL PASSE PAA DEN EY I FYLDERI BORT GAAR. MDCCCIX. Bollen ble i 1897 kjøpt inn til samlingene på Norsk Folkemuseum fra Bygland i Aust-Agder. Diameter 56 cm. NF. 1897-0044. Foto Anne-Lise Reinsfelt, Norsk Folkemuseum.
Årdal kirke i Bygland med bautaen til minne om Even Thorkildsen Lande til høyre i bildet.

Even Thorkildsen Lande (født 1758, døpt 1. januar 1759[3], død 9. mai 1833) var en av Eidsvollsmennene fra 1814. Han var bonde, tømmermåler, smed og rosemaler fra Grendi, Bygland i Setesdal, og var under Riksforsamlingen 2. representant for Råbyggelaget. Han ble valgt til varamann til Stortinget i 1818 og 1821.

Lande vokste opp i enkle kår på småbruket Åsen i Bygland. Som ungdom var han mye på arbeid i Telemark, som slåttekar om sommeren og som tømmerhogger og skipsbygger på vinteren. Han ble i 1788 gift med gardjenta Gyro Torsdatter Lande. Far hennes var ikke særlig glad for dette giftermålet, og det er bevart flere stev om hvordan Gyro trosset foreldrene i denne saken.[4] Dette endret seg etter som Even Lande ble en velstående og vel ansett mann, og i 1806 fikk han overta Øvre Lande med kår til svigerforeldrene. Gården ligger øst for kirken, og har nå g.nr. 57/1[5].

På Eidsvoll var Lande med i Unionspartiet. Som bonde var han en aktiv forkjemper for odels- og åsetesretten. Stein Ørnhøi karakteriserer ham slik: Even Lande var sta og meningssterk, men hadde stor autoritet. Han var også kjent som lofthusmann og bar med seg en sterk skepsis mot embetsverket. Så når han endte som tilhenger av union var det neppe av lojalitet til sorenskriver Bryn eller de andre embetsmennene fra landsdelen. Snarere var det nok tømmermerker Lande som merket krig og blokade. Lande merket nemlig tømmeret for Kristiansands store tømmerhandler Ole Clausen Mørch. Og Mørch var valgt som representant nr. 2 fra Kristiansand.[6]

Norsk Folkemuseum har en stor ølbolle med brudefølge som er signert «ETL» (se foto) og en kiste[7] som også skal være malt av Even Lande.

Even Thorkildsen Lande er gravlagt ved Årdal kirke i Grendi i Bygland. På kirkegården, tett ved riksvei 9 er det satt opp en bauta til minne om ham.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 523[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, oppført som Even Torkildsen Lande, Store norske leksikon-ID Even_Torkildsen_Lande[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Ministerialbok nr. A 1.
  4. ^ Bygland (1914) s.71
  5. ^ Seeiendom.no.
  6. ^ Ørnhøi (1999) s. 29.
  7. ^ Kiste NF1911-1414.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bjønnes, Anders m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
  • Bolling, Reidar (1952) Gards- og ættesoge for Bygland. Bygland.
  • Bygland, Eivind N. (1914): Eidsvoldsmann Eivind Torkjelson Lande. i Bidrag til Agders historie nr. 1. Kristiansand. (s. 69-75)
  • Digitalarkivet.no: Bygland, Ministerialbok nr. A 1 (1725-1766), «Fødte og døpte 1759»
  • Hellerdal, Kirsten: «Even Torkildsen Lande og gården Øvre Lande i Bygland», i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 2014, s. 300-302. ISBN 978-82-02-44564-5
  • Løyland, Jon: «Eivind Torkjeldson Lande» i: Årsskrift for Agder historielag 1962-63, nr. 41. Kristiansand. (s.90-91)
  • Norske bygder. Setesdalen. (1921). Kristiania.
  • Seeiendom.no: «Eiendomsinformasjon 0938-57/1 Lande» (Besøkt 17. november 2014)
  • Ørnhøi, Stein (1999): «Egder på Eidsvoll» i: Seland, Bjørg red. (1999): Agderbenken. Artikler på bakgrunn av foredrag holdt under det regionale sammenseminaret i historie i 1998 i Mandal. Utgitt av Høgskolen i Agder, Kristiansand.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]