Carlo Azeglio Ciampi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carlo Azeglio Ciampi
Ciampi ritratto.jpg
Født 9. desember 1920 (95 år)
Livorno
Død 16. september 2016
Roma
Ektefelle Franca Pilla
Alma mater Scuola normale superiore
Yrke Politiker
Parti Partito d'Azione
Nasjonalitet Italia
Medlem av Accademia della Crusca
Utmerkelser Karlsprisen, 1. klasse av Den oppadstigende sols orden, storkors med kjede av Finlands hvite roses orden, storkors av Piusordenen, storkors av St. Olavs Orden, Ærestegnet for fortjenester, Grand Cross with Chain of the Order of Merit of the Republic of Hungary (civil), Order pro merito Melitensi, Det hvite dobbeltkorsets orden, kjede av Stjerneordenen, Trestjerneordenen, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, storkorsridder av Order of the Bath, storkors av Den hellige Carls orden, Den hvite ørns orden, Grand Cross with Chain of the Order of Merit of the Republic of Hungary (civil), Stjerneordenen
10. president i Italia
18. mai 199915. mai 2006
Forgjenger Oscar Luigi Scalfaro
Etterfølger Giorgio Napolitano

Carlo Azeglio Ciampi (født 9. desember 1920 i Livorno, død 16. september 2016 i Roma[1]) var Italias president fra 1999 til 2006. Ciampi var også sentralbanksjef (1979–93) og statsminister (1993–94).

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Carlo Azeglio Ciampi var sønn av Pietro Ciampi og Maria Masino, sistnevnte født i Pisa i en familie som stammet fra Cuneo. Han gikk på Istituto San Francesco Saverio, en skole ledet av jesuittordenen, fra midten av barneskoleårene til gymnaset.

Han studerte klassiske fag senere, blant annet i Leipzig i Tyskland. I 1941 tok han en akademisk grad i litteratur fra Scuola normale superiore i Pisa.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Han ble deretter innkalt til militærtjeneste for å tjenestegjøre som løytnant i Albania. Da Italia inngikk våpenhvileavtalen med de allierte 8. september 1943, nektet han å bli værende i den fascistiske staten Den italienske sosialrepublikk og gikk i dekning i Scanno i Abruzzo.[trenger referanse] Han lyktes med å krysse frontlinjen og nådde Bari, hvor han sluttet seg til til det sosialliberalistiske, sentrum-venstre-partiet Partito d'Azione og slik også til den italienske motstandsbevegelsen.[trenger referanse]

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Han studerte så jus ved Università di Pisa, og tok sin grad i 1946. Samme år begynte han å jobbe for Banca d'Italia, den italienske sentralbanken.

I 1960 ble han ansatt i Banca d'Italias sentraladministrasjon. Han ble bankens generalsekretær i 1973, visegeneraldirektør i 1976 og generaldirektør i 1978. I oktober 1979 ble han guvernør for banken og president for Ufficio Italiano Cambi. Disse stillingene hadde han inntil 1993.

Statsminister, president[rediger | rediger kilde]

Fra april 1993 til mai 1994 var han Italias statsminister. Han ledet en teknokratisk koalisjonsregjering og var den første statsminister som ikke var valgt som parlamentsmedlem.[2] Fra 1996 til 1999 var han landets finansminister og hadde blant annet ansvaret for innføring av euro som ny valuta.

Den 13. mai 1999 ble han innsatt som Italias president. Etter at han gikk av som president i 2006 var han livstidssenator ex officio.

Ciampi ble i 2001 tildelt storkors av St. Olavs Orden.[3] I 2000 mottok han Den hvite ørns orden fra Polens president.[4] Han ble i 2005 tildelt Karlsprisen.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Morto Carlo Azeglio Ciampi, il presidente dell'orgoglio ritrovato». Corriere della Sera (it-IT). 16. september 2016. Besøkt 16. september 2016. 
  2. ^ «Carlo Azeglio Ciampi, Former Italian Prime Minister, Dies at 95». The New York Times. 16. september 2016. ISSN 0362-4331. Besøkt 18. september 2016. 
  3. ^ Norges statskalender 2009.
  4. ^ Lista osób odznaczonych w latach 1992-2005, oversikt over ordensutnevnelser til Den hvite ørns orden fra Polens president.
  5. ^ Karlsprisens internettside: Der Karlspreisträger 2005 besøkt 28. jun i 2014


Forgjenger:
 Oscar Luigi Scalfaro 
Italias president
(1999–2006)
Etterfølger:
 Giorgio Napolitano