Hopp til innhold

Antonio Segni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonio Segni
FødtAntonio Segni
2. feb. 1891[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Sassari[5]
Død1. des. 1972[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Roma[6][7][5]
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, republikkens president Rediger på Wikidata
Akademisk gradMastergrad
Utdannet vedUniversità degli Studi di Sassari (studieretning: juss)
EktefelleLaura Carta Caprino (1921–)
BarnMariotto Segni
PartiDemocrazia Cristiana
Nasjonalitetitaliensk (1946–)[7]
italiensk (Kongeriket Italia) (–1946)
Medlem av
Utmerkelser
19 oppføringer
Karlsprisen (1964)[9]
Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Arbeidets fortjenstorden
Den gylne spores orden
Sikatuna-ordenen
Eikekroneordenen
Elefantordenen
Løveordenen
Kristusordenen
Republikken Italias fortjenstorden
Italias militærorden
Ordenen den italienske solidaritets stjerne
Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Storkors av Æreslegionen
Malteserordenen
Frelserens orden
Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem
Den militære fortjenstorden (Württemberg)
4. president i Italia
11. mai 1962 - 6. desember 1964
ForgjengerGiovanni Gronchi
EtterfølgerGiuseppe Saragat
Signatur
Antonio Segnis signatur

Antonio Segni (1891–1972) var en italiensk politiker for partiet Kristeligdemokratene. Han var to ganger landets statsminister og var republikkens president fra 1962 til 1964.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Segni ble født 2. februar 1891 i SassariSardinia. Han stammet fra en velstående sardinsk godseierfamilie.[10] Som student var han medgrunnlegger av en seksjon av Azione Cattolica i Sassari.

Segni studerte rettsvitenskap i Roma og begynte etter avlagt doktorgrad i 1920 på en universitetskarriere, først ved Universitetet i Perugia, deretter ved universitetene i Cagliari, Pavia og Sassari, før han ble professor i Roma.[11]

Politiker

[rediger | rediger kilde]

Han var blant stifterne av det kristeligdemokratiske partiet Democrazia Cristiana og ble etter andre verdenskrig medlem av Italias grunnlovsgivende forsamling.[11] Han ble medlem av nasjonalforsamlingen og fikk ministerposter.

Antonio Segni (til høyre) ved undertegnelse av avtaler om toll og Euratom i Roma 25. mars 1957.

Segni var landbruksminister (1946–1951) og utdanningsminister (1953–1954), før han i juli 1955 fikk sin første periode som statsminister.[11] Etter at han gikk av som statsminister i mai 1957 var han 1958–1959 forsvarsminister, før han i februar 1959 igjen ble statsminister, denne gang til mars 1960. Han var samtidig innenriksminister. Fra 1960 til 1962 var Segni Italias utenriksminister.[11]

I hans tid som statsminister undertegnet Italia i 1957 Roma-traktaten og gikk med i Det europeiske økonomiske fellesskap. Segni regnes som en forkjemper for europeisk integrasjon.

President

[rediger | rediger kilde]

Han ble i 1962 valgt til Italias president og satt i presidentembetet til 1964,[11] da han gikk av som følge av hjerneslag.

Segni ble i 1964 tildelt Karlsprisen.[12]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000003802, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id segni-antonio[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w68093zh, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Сеньи Антонио, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118796038, besøkt 3. januar 2025[Hentet fra Wikidata]
  8. DOI 10.5281/ZENODO.18315206, besøkt 20. januar 2026[Hentet fra Wikidata]
  9. «Der Karlspreisträger 1964 Antonio Segni», arkiv-URL web.archive.org, verkets språk tysk, arkivert hos Wayback Machine, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. Paul Ginsborg: A History of Contemporary Italy. Society and Politics, 1943-1988. Palgrave Macmillan, New York/Basingstoke (Hampshire) 2003, s. 122.
  11. 1 2 3 4 5 «Wayback Machine» (PDF). presidenti.quirinale.it. Besøkt 4. februar 2026.
  12. «Start - Der Internationale Karlspreis zu Aachen». www.karlspreis.de. Besøkt 4. februar 2026.