Antonio Segni
| Antonio Segni | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Antonio Segni 2. februar 1891 Sassari | ||
| Død | 1. desember 1972 (81 år) Roma | ||
| Ektefelle | Laura Carta Camprino (1921–) |
||
| Barn | Mariotto Segni |
||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Sassari |
||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Parti | Kristeligdemokrati | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1972), Kongedømmet Italia (1891–1946) |
||
| Medlem av | Consulta nazionale del Regno d'Italia |
||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Karlsprisen (1964)[4], storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem, storkors av forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Arbeidets fortjenstorden, Den gylne spores orden, Sikatuna-ordenen, Eikekroneordenen, Elefantordenen, Løveordenen, Kristusordenen
|
||
| 4. president i Italia | |||
| 11. mai 1962 - 6. desember 1964 | |||
| Forgjenger | Giovanni Gronchi | ||
| Etterfølger | Giuseppe Saragat | ||
| Signatur | |||
 | |||
Antonio Segni (født 2. februar 1891 i Sassari på Sardinia, død 1. desember 1972 i Roma) var en italiensk politiker for partiet Democrazia Cristiana. Han var to ganger statsminister og var republikkens president fra 1962 til 1964.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Segni stammet fra en velstående sardinsk godseierfamilie.[5] Som student var han medgrunnlegger av en seksjon av Azione Cattolica i Sassari.
Jurist[rediger | rediger kilde]
Segni studerte rettsvitenskap i Roma og begynte etter avlagt doktorgrad i 1920 på en universitetskarriere, først ved Universitetet i Perugia, deretter ved universitetene i Cagliari, Pavia og Sassari, før han ble professor i Roma.[6]
Politiker[rediger | rediger kilde]
Han var blant stifterne av det kristeligdemokratiske partiet Democrazia Cristiana og ble etter andre verdenskrig medlem av Italias grunnlovsgivende forsamling.[6] Han ble medlem av nasjonalforsamlingen og fikk ministerposter.
Segni var landbruksminister (1946–1951) og utdanningsminister (1953–1954), før han i juli 1955 fikk sin første periode som statsminister.[6] Etter at han gikk av som statsminister i mai 1957 var han 1958–1959 forsvarsminister, før han i februar 1959 igjen ble statsminister, denne gang til mars 1960. Han var samtidig innenriksminister. Fra 1960 til 1962 var Segni Italias utenriksminister.[6]
I hans tid som statsminister undertegnet Italia i 1957 Roma-traktaten og gikk med i Det europeiske økonomiske fellesskap. Segni regnes som en forkjemper for europeisk integrasjon.
President[rediger | rediger kilde]
Han ble i 1962 valgt til Italias president og satt i presidentembetet til 1964,[6] da han gikk av som følge av hjerneslag.
Segni ble i 1964 tildelt Karlsprisen.[7]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Сеньи Антонио, 28. sep. 2015
- ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
- ^ Gemeinsame Normdatei, 25. jun. 2015
- ^ https://web.archive.org/web/20141214122119/http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/antonio-segni-1964/vita, http://www.karlspreis.de/de/preistraeger/antonio-segni-1964/vita, tysk, 14. des. 2014, Der Karlspreisträger 1964 Antonio Segni, Wayback Machine
- ^ Paul Ginsborg: A History of Contemporary Italy. Society and Politics, 1943-1988. Palgrave Macmillan, New York/Basingstoke (Hampshire) 2003, s. 122.
- ^ a b c d e Antonio Segni Arkivert 7. oktober 2015 hos Wayback Machine., Italias presidentembete.
- ^ Der Karlspreisträger 1964, Der Internationale Karlspreis zu Aachen.
| |||||||
|