Zoli studerte jus ved universitetet i Bologna og praktiserte deretter som advokat. I 1919 gikk han inn i det katolske PPI som var ledet av Luigi Sturzo. Han fremmet der antifascistiske synspunkter. Partiet PPI ble i 1926 forbudt. Etter Mussolinis fall var Zoli medlem av Comitato di Liberazione Nazionale fra 1943 og en av grunnleggerne av Democrazia Cristiana. Han ble i 1945 medlem av Deputertkammeret Fra 1950 til 1951 var han visepresident i Senatet.[1] Han var justisminister fra 26. juli 1951 til 7. juli 1953, og finansminister fra 18. januar 1954 til 10. februar 1954. Etter Alcide de Gasperis død ble Zoli president i Deputertkammeret.
