Giovanni Leone

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giovanni Leone
Giovanni Leone.jpg
Født3. november 1908
Napoli
Død8. november 2001 (93 år)
Roma
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico II
Beskjeftigelse Politiker, advokat
Parti Kristeligdemokrati
Nasjonalitet Italia
Utmerkelser Storkors av Solordenen
6. president i Italia
29. desember 1971 - 15. juni 1978
Forgjenger Giuseppe Saragat
Etterfølger Sandro Pertini
Signatur
Giovanni Leones signatur

Giovanni Leone (født 3. november 1908 i Napoli, død 9. november 2001 i Roma) var en italiensk politiker. Han var statsminister mellom 21. juni og 5. november 1963 og igjen fra 24. juni til 19. november 1968. Han var også Italias president fra 1971 til 1978.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Giovanni Leones foreldre var Mauro Leone og Maria Gioffredi. Han gikk i farens fotspor og ble ble jusutdannet og fullførte den juridiske utdannelse i 1929.[trenger referanse] Året etter tok han også eksamen i politiske vitenskaper.[trenger referanse] Hans far var en av grunnleggerne av forløperen til Democrazia Cristiana i Napoli.[trenger referanse]

Som ung jurist trådte han inn i Benito Mussolinis regjerende parti, Partito Nazionale Fascista.[trenger referanse] I 1933 ble Leone ekstraordinær professor for strafferett ved Universitetet i Camerino, to år etter ble han ordentlig professor i dette fagfeltet.[trenger referanse] Han underviste i Messina, Bari, Napoli og Roma. Leone deltok som soldat i annen verdenskrig.

Han var gift med Vittoria Michitto og ble far til tre barn.

Politikken[rediger | rediger kilde]

I 1944 ble Leone med i Democrazia Cristiana. I folkeavstemningen om Italias fremtidige statsform den 2. juni 1946 regnet Leone med at monarkiet skulle seire, men flertallet italiener ønsket republikk.[trenger referanse] Som medlem av den grunnlovsgivende forsamling (1946 til 1948) hadde han aktiv andel i utarbeidelsen av landets nye forfatning.

Leone var i to kortere perioder Italias ministerpresident (statsminister), fra juni til november 1963 og fra juni til november 1968. Den 27. august 1967 ble han utnevnt til livstidssenator for sine samfunnsmessige og vitenskapelige fortjenester til Italias beste av president Giuseppe Saragat.[trenger referanse]

President[rediger | rediger kilde]

Den 24. desember 1971 ble han med 518 av 1008 stemmer (51,4 %) valgt til president. Han satt som president til juni 1978. Valget trakk ut til femten dager med 23 valgomganger, det lengste landet så langt hadde opplevd.[1] De avgjørende stemmer som brøt den låste situasjonen kom til slutt fra den nyfascistiske Movimento Sociale Italiano.[trenger referanse]

Han ble tvunget til å si fra seg presidentvervet 15. juni 1978, syv måneder før embedsperioden gikk ut, på grunn av sin rolle i en italiensk variant av Lockheedskandalen. Han ble ansett å ha spilt en nøkkelrolle i denne saken, noe han selv bestred.[trenger referanse] Det dreide seg om bestikkelser som førte til at italienske politikere i 1972 hadde gått inn for transportfly av typen C-130 (Hercules) fra firmaet Lockheed. Firmaet skal ha betalt milliarder av italienske lire for å sikre seg salget. Italias kommunistiske parti forlangte at Leone skulle trekke seg, hans eget gamle parti Democrazia Cristiana ville ikke støtte ham.[trenger referanse]

Senator[rediger | rediger kilde]

Etter sin fratreden utøvde Leone sitt verv som senator på livstid. I 1994 stemte han mot han regjeringen Silvio Berlusconi ved mistillitsavstemningen i senatet. I 1996 gikk han derimot inn for regjeringen Romano Prodi. To år etter stemte han mot Massimo D'Alemas første regjering.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]