Giuseppe Conte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Giuseppe Conte
Giuseppe Conte 2.jpg
FødtGiuseppe Conte
8. august 1964 (53 år)
Volturara Appula
Utdannet ved La Sapienza (–1988)
Beskjeftigelse Jurist, politiker, Akademiker
Parti Partiløs
Nasjonalitet Italia
Språk Italiensk
Medlem av Association Henri Capitant des amis de la culture juridique française

Giuseppe Conte (født 8. august 1964 i Volturara Appula i provinsen Foggia i Italia[1]) er en italiensk jurist[2][3] og politiker. Han ble 1. juni 2018 innsatt som statsminister i Italia.[4][5]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Conte vokste opp i småbyen Volturara Appula ved Foggia og gikk på skolen i San Giovanni Rotondo. Han fikk sin høyere utdannelse ved La Sapienza i Roma, University of Cambridge i Storbritannia og New York University.[6] Det ble på et tidspunkt reist tvil om hvorvidt CV-en han har lagt frem er helt korrekt med hensyn til utdannelse, men han klargjorde at han i New York arbeidet selvstendig ved hjelp av universitetets biblioteksressurser.[7] Université Panthéon-Sorbonne kunne ikke bekrefte at han har studert der, men at han likevel kan ha hatt kontakt med ansatte der uten at det har blitt formelt registrert.[8]

Karriere[rediger | rediger kilde]

Han har vært professor i privatrett ved universitetet i Firenze og LUISS i Roma.[9]

Politiker[rediger | rediger kilde]

Conte hadde en tid forbindelse til Femstjernersbevegelsen (M5S), men frem til 2018 var det begrenset til deltagelse i juridiske seminarer som M5S arrangerte.[2] Tidlig i 2018 ble Conte fremholdt som en mulig forvaltningsminister av Luigi Di Maio, partilederen for M5S.[10]

Etter valget i Italia i 2018 fikk han 23. mai 2018 oppdraget fra Italias president med å danne en regjering som statsminister. Conte hadde støtte fra Lega Nord og Femstjernersbevegelsen.[11][12][6]

Conte meddelte 27. mai 2018 at han ikke hadde klart å danne regjering, og at han ga avkall på vervet som statsminister i Italia. Presidenten hadde satt seg imot Contes forslag til posten som finansminister, Paolo Savona. Savona var kjent som motstander av EU, mens president Sergio Mattarella var sterkt for.[13]

Den 29. mai 2018 ble Lega Nord og Femstjernersbevegelsen enige om Giovanni Tria som ny finansminister. Savona ble tildelt en ministerpost med ansvar for europeiske anliggender. Dette kunne presidenten godta, og Conte ble utnevnt som statsminister 1. juni 2018.[5]

Juridisk forfatterskap[rediger | rediger kilde]

  • Il volontariato. Libertà dei privati e mediazione giuridica dello Stato. Roma: Pioda. 1996. 
  • Matrimonio civile e teoria della simulazione. Roma: Pioda. 1996. 
  • La simulazione del matrimonio nella teoria del negozio giuridico. Padova: CEDAM. 1999. 
  • Le regole della solidarità. Iniziative non profit dei privati e mediazione dei pubblici poteri. Roma: Pioda. 2001. 
  • Il danno non patrimoniale. Milano: Giuffrè. 2018. 
  • La formazione del contratto. Milano: Giuffrè. 2018. 

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ lastampa.it: Ecco chi è Giuseppe Conte, possibile nuovo premier
  2. ^ a b Okänd professor kan bli Italiens nya ledare, Svenska Dagbladet 2018-05-21
  3. ^ Giuseppe Conte, un CV de douses pages à la tête de l'Italie, L'Echo 2018-05-21
  4. ^ «www.governo.it». www.governo.it (italiensk). Besøkt 3. juni 2018. 
  5. ^ a b Ripperger, Anna-Lena. «Italiens neue Regierung: Die EU bleibt Roms Feindbild Nummer eins». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 3. juni 2018. 
  6. ^ a b NRK. «Giuseppe Conte nominert som statsminister i Italia». NRK. Besøkt 23. mai 2018. 
  7. ^ aap/dpa/AFP (23. mai 2018). «Giuseppe Conte soll Lebenslauf geschönt haben» (tysk). Der Spiegel. Besøkt 24. mai 2018. 
  8. ^ «Giuseppe Conte: The political unknown who will lead Italy». CNN. 1. juni 2018. Besøkt 10. juni 2018. 
  9. ^ «Diritto Privato - LUISS Guido Carli». docenti.luiss.it (italiensk). Besøkt 23. mai 2018. 
  10. ^ Ecco tutti i "ministri" del governo del Movimento 5 Stelle, Il Giornale 2018-03-01
  11. ^ «Giuseppe Conte: Jura-Prof soll italienischer Premier werden». Spiegel Online. 21. mai 2018. Besøkt 21. mai 2018. 
  12. ^ «Lungo colloquio di Conte al Colle. Di Battista attacca il Quirinale. Economia, scontro sul nome di Savona». Repubblica.it (italiensk). 23. mai 2018. Besøkt 23. mai 2018. 
  13. ^ Rüb, Matthias; Rom (27. mai 2018). «Conte gibt auf: Regierungsbildung in Italien gescheitert». FAZ.NET (tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 27. mai 2018.