Antonio Salandra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Antonio Salandra
Antonio Salandra.png
Antonio Salandra (før 1915)
Født 31. august 1853
Troia
Død 9. desember 1931 (78 år)
Roma
Ektefelle Maria Salandra[1]
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico II
Yrke Professor i rettsvitenskap, Roma
Parti Liberalism and radicalism in Italy
Nasjonalitet Kongedømmet Italia
Utmerkelser Annunziataordenen, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Italias kroneorden
Medlem av Italias deputertkammer
1886–1929[1]
Jordbruks- og handelsminister
1899–1900
Regjering Pelloux II
Finansminister
1906
Regjering Sonnino I
Skatteminister
(Ministro del tesoro)[2][1]
1909–1910
Regjering Sonnino II
Italias statsminister
1914–1916
Regjering Salandra I, Salandra II
Forgjenger Giovanni Giolitti
Etterfølger Paolo Boselli
Medlem av Italias senat
Utnevnt 1928[1]

Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.

Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[3] Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.

I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[3] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux. Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[4]

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[2] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[3]

Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[3]

Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
  2. ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
  3. ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
  4. ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]