Antonio Salandra
| Antonio Salandra | |||
|---|---|---|---|
Antonio Salandra (før 1915)
|
|||
| Født | 31. august 1853 Troia |
||
| Død | 9. desember 1931 (78 år) Roma |
||
| Ektefelle | Maria Salandra[1] | ||
| Utdannet ved | Università degli Studi di Napoli Federico II | ||
| Yrke | Professor i rettsvitenskap, Roma | ||
| Parti | Liberalism and radicalism in Italy | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia | ||
| Medlem av Italias deputertkammer | |||
| 1886–1929[1] | |||
| Jordbruks- og handelsminister | |||
| 1899–1900 | |||
| Regjering | Pelloux II | ||
| Finansminister | |||
| 1906 | |||
| Regjering | Sonnino I | ||
| Skatteminister (Ministro del tesoro)[2][1] |
|||
| 1909–1910 | |||
| Regjering | Sonnino II | ||
| Italias statsminister | |||
| 1914–1916 | |||
| Regjering | Salandra I, Salandra II | ||
| Forgjenger | Giovanni Giolitti | ||
| Etterfølger | Paolo Boselli | ||
| Medlem av Italias senat | |||
| Utnevnt 1928[1] | |||
|
|
|||
Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.
Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[3] Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.
I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[3] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux. Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[4]
Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[2] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.
Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[3]
Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[3]
Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[1]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
- ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
- ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
- ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Kategori:Antonio Salandra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
|
