Antonio Salandra

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonio Salandra
Antonio Salandra.png
Antonio Salandra (før 1915)
Født31. august 1853
Troia
Død9. desember 1931 (78 år)
Roma
Gravlagt Puglia
Ektefelle Maria Salandra[1]
Utdannet ved Università degli Studi di Napoli Federico II
Beskjeftigelse Professor i rettsvitenskap, Roma
Parti Liberalism and radicalism in Italy
Nasjonalitet Kongedømmet Italia
Medlem av Accademia delle Scienze di Torino
Utmerkelser Annunziataordenen, Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden, Italias kroneorden
Medlem av Italias deputertkammer
1886–1929[1]
Jordbruks- og handelsminister
1899–1900
RegjeringPelloux II
Finansminister
1906
RegjeringSonnino I
Skatteminister
(Ministro del tesoro)[2][1]
1909–1910
RegjeringSonnino II
Italias statsminister
1914–1916
RegjeringSalandra I, Salandra II
ForgjengerGiovanni Giolitti
EtterfølgerPaolo Boselli
Medlem av Italias senat
Utnevnt 1928[1]

Antonio Salandra (født 31. august 1853 i Troia i Foggia, død 9. desember 1931 i Roma) var en italiensk konservativ politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode mellom 21. mars 1914 og 18. juni 1916.

Salandra ble født inn i en velhavende familie i Troia, studerte jus i Napoli og ble dr. juris i 1875.[3] Han ble i 1876 utnevnt til professor og arbeidet fra 1879 til 1914 med forvaltningsrett ved Universitetet i Roma.

I 1886 ble Salandra valgt som medlem av Italias deputertkammer og sluttet seg til baron Sidney Sonninos parti.[3] Han arbeidet som statssekretær i flere departementer og var dessuten minister i regjeringene til Crispi, Sonnino og Pelloux. Etter å ha vært finansminister i Sonninos regjering i 1906 skilte han seg fra Sonninos gruppe og nærmet seg den mer venstreorienterte Giovanni Giolitti. Da Golitti gikk av i 1914 dannet Salandra en moderat regjering. I begynnelsen av Salandras regjeringstid forholdt Italia seg nøytral til konflikten under den første verdenskrigen.[4]

Utenriksminister San Giuliano hadde også vært medlem av Giolittis regjering. Da San Giuliano døde 16. oktober 1914 ble Sonnino ny utenriksminister i Salandras regjering. Italias holdning til trippelalliansen utviklet seg deretter til å bli stadig mer truende. Italia foretok opprustning av sitt militærvesen og forhandlet med Østerrike-Ungarn om territoriell kompensasjon for sin nøytralitet.[2] Landet knyttet dessuten stadig sterkere bånd til Frankrike og England. Den 20. mai 1915 proklamerte Salandras regjering væpnet intervensjon i den første verdenskrigen og 23. mai erklærte landet krig mot Østerrike-Ungarn. Samtidig ble de diplomatiske forbindelser med Tyskland brutt.

Italia opplevde liten fremgang under krigen og Salandras regjering ble utsatt for kraftig kritikk i deputertkammeret, særlig fra sosialdemokratenes side. Etter Trentino-offensiven måtte Salandras regjering gå av.[3]

Etter den første verdenskrigen beveget Salandra seg ytterligere mot høyre og ga sin støtte til Mussolini.[3]

Salandra ble tildelt Annunziataordenen og Ordine civile di Savoia[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Internettsiden til Italias Senat lest 22. oktober 2013
  2. ^ a b Nordisk familjebok i Projekt Runeberg lest 22. oktober 2013
  3. ^ a b c d firstworldwar.com lest 24. oktober 2013
  4. ^ First World War.com Italian Declaration of Neutrality, 2 August 1914 , lest 26. oktober 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]