Marco Minghetti
| Marco Minghetti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Marco Minghetti 18. nov. 1818[1]  Bologna | ||
| Død | 10. des. 1886[2][3][4][1] (68 år) Roma | ||
| Beskjeftigelse | Samfunnsøkonom, politiker[5], journalist, skribent[6], minister[7] |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Laura Acton (1864–ukjent)[8][9] |
||
| Mor | Rosa Sarti |
||
| Parti | Destra storica |
||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Italia (1861–1886), Kongeriket Sardinia (–1861) |
||
| Gravlagt | Grave of Minghetti |
||
| Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien |
||
Marco Minghetti (født 18. november 1818 i Bologna, død 10. desember 1886 i Roma) var en italiensk politiker (historiske høyre). Han var i to perioder (1863-1864 og 1873-1876) Italias statsminister.[10][11]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Marco Minghetti undertegnet i 1846 oppropet til Konklavet for valget av den antatt liberal pave, Pius IX.[10] Minghetti ble selv oppnevnt som medlem av Kirkestatens konsultative råd, og statsråd i Antonellis kortvarige regjering. Da Pave Pius IX senere gikk i mot den italienske frigjøringsbevegelsen, trakk Minghetti seg fra regjeringen, og sluttet seg isteden til hæren i Piemonte, som kaptein i generalstaben.
Årene fra 1848 til 1856 brukte Minghetti til studier og reiser. Statstminister Cavour kalte ham i 1856 til Pariskongressen for å forberede etableringen av Romagnaprovinsen. I 1959 president i den selvstendige regionen Romagnas folkevalgte forsamling.[12]
I 1863 etterfulgte han Farini som Italias statsminister.[10] Han inngikk i september 1864 en avtale med Napoleon, der denne aksepterte å evakuere Roma, mens Italia skulle flytte hovedstaden fra Torino til Firenze. Da avtalen møtte voldelig motstand i Torino, ble Minghetti tvunget til å gå av.
Kongedømmet Italia[rediger | rediger kilde]
I 1873 ble han på nytt statsminister og samtidig finansminister. Han klarte å holde denne posisjonen til mars 1876, da høyresiden mistet makten i Italia. I sin tid som statsminister brakte han Italia nærmere Østerrike og Tyskland, og reorganiserte både marinen og hæren. Som ansvarlig for finansene klarte han å skape balanse i budsjettene, forøvrig for første gang siden 1860.
Etter venstresidens maktovertakelse var Minghetti noen år i opposisjon.[10] Mot 1884 sluttet han seg likevel til Depretis initiativ, om å sikre konservativ støtte til liberale regjeringer. Marco Minghetti kom selv aldri tilbake til noen maktposisjon.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6vv24vt, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Marco-Minghetti, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage, The Peerage person ID p183.htm#i1821, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ storia.camera.it, Chamber of Deputies of Italy storia ID marco-minghetti-18181108, besøkt 2. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ Library of the World's Best Literature[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator js2018989375, besøkt 18. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ basert på følgende heuristikk avledet fra tidslinjen fra andre hendelser[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p183.htm#i1821, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d «Marco Minghetti». Nordisk familjebok/Project Runeberg. Besøkt 16. oktober 2015.
- ^ «Marco Minghetti». Encyclopædia Britannica 1911. Besøkt 17. oktober 2015.
- ^ «Romagna». Zeno: Meyers Großes Konversations-Lexikon, Band 17. Leipzig 1909, S. 85-86. Besøkt 18. oktober 2015.