Hopp til innhold

Enrico Letta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Enrico Letta
FødtEnrico Letta
20. aug. 1966[1][2][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Pisa[4]
BeskjeftigelsePolitiker, akademiker, sakprosaforfatter, statsviter, regjeringssjef Rediger på Wikidata
Akademisk gradPh.d.
Utdannet vedUniversitetet i Pisa (ukjent–1994)
Scuola superiore di studi universitari e di perfezionamento Sant'Anna
Ektefelle(r)Gianna Fregonara (2003–)[5]
FarGiorgio Letta
PartiPartito Democratico (2007–ingen)[6]
Democrazia è Libertà – La Margherita (2002–2007)
Partito Popolare Italiano (1994–2002)
Democrazia Cristiana (ukjent–1994)
NasjonalitetItalia
UtmerkelserStorkors av Den sivile fortjenstorden (2013)[7][8]
Kommandør av Æreslegionen (2016)[9]
Nettstedwww.enricoletta.it Rediger på Wikidata
Italias statsminister
28. april 2013 – 22. februar 2013
ForgjengerMario Monti
EtterfølgerMatteo Renzi
Signatur
Enrico Lettas signatur
Enrico Letta på Commons

Enrico Letta (født 1966) er en italiensk politiker for sentrumvenstrepartiet Partito Democratico. Han var fra 28. april 2013 til 22. februar 2014 statsminister i Italia. Letta ledet en koalisjonsregjering som besto av Partito Democratico, Il Popolo della Libertà, Scelta Civica, Radicali Italiani, Unione di Centro og partiløse ministre.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Enrico Letta er sønn av matematikereren Giorgio Letta (født 1936), professor ved universitetet i Pisa, og hans hustru Anna. Faren stammer (likesom onkelen, politikeren Gianni Letta) fra Avezzano i provinsen L'Aquila.[trenger referanse]

Etter slutteksamen i statsvitenskap ved Universitetet i Pisa tok Letta doktorgrad med et arbeid om europarett ved Scuola Superiore Sant'Anna i Pisa.[trenger referanse]

Politisk virke

[rediger | rediger kilde]

Letta har tilhørt en rekke politiske partier. Han var aktiv i høyrepartiet Democrazia Cristiana til 1994 og var deretter med i Partito Popolare Italiano. En periode deretter tilhørte han Democrazia è Libertà – La Margherita. I Partito Democratico, der han har vært nestleder, tilhører han den moderate, katolske fløy.[10]

Letta var minister for europeiske saker fra 1998 til 1999 og minister for industri, handel og håndverk fra 1999 til 2001. Da han i 1998 ble minister i en alder av 32, var han den yngste i Italias historie til å besette en statsrådspost.[11] Fra 2006 til 2008 var Letta kabinettsekretær for regjeringen til Romano Prodi.

Letta ble første gang innvalgt i Deputertkammeret i 2001. Han satt i Europaparlamentet fra 2004 til 2008.[12] Deretter vendte han i 2008 tilbake til det italienske Deputertkammeret.[13]

I april 2013 ble han bedt av president Giorgio Napolitano om å danne regjering.[14] Den 27. april meddelte Letta at han vil danne en koalisjonsregjering.[15] Han ble innsatt i statsministerposten 28. april 2013.[16]

Matteo Renzi ble i desember 2013 ble valgt til ny partileder i Partito Democratico. Letta tapte støtten fra eget parti og den 14. februar 2014 leverte han sin avskjedssøknad.[17] 17. februar ble Matteo Renzi bedt om å danne ny regjering.[18]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1966[Hentet fra Wikidata]
  2. ↑ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000029514, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ↑ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id letta-enrico, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 15. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ www.tag24.it, besøkt 5. august 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ↑ www.workwithdata.com, besøkt 15. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ «BOE-A-2013-1287 Real Decreto 55/2013, de 4 de febrero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil al señor Enrico Letta, Secretario General de la Agencia de Investigación y Legislación (AREL) y Presidente de la Sección italiana del Foro de Diálogo España-Italia.», besøkt 22. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ BOE ID BOE-A-2013-1287[Hentet fra Wikidata]
  9. ↑ «Décret du 25 mars 2016 portant nomination - Légifrance», verkets språk fransk, besøkt 22. august 2026[Hentet fra Wikidata]
  10. ↑ «Italy’s Enrico Letta a party loyalist and bridge-builder», Financial Times, 24. april 2013.
  11. ↑ «Profile: Italy's Enrico Letta», BBC News, 24. april 2013.
  12. ↑ «Enrico LETTA», Europaparlamentet.
  13. ↑ «LETTA Enrico - PD» Arkivert 26. august 2016 hos Wayback Machine., Italias deputertkammer.
  14. ↑ «Napolitano ber Letta danne ny regjering» Arkivert 27. april 2013 hos Wayback Machine., e24, 24. april 2013.
  15. ↑ «Italy PM-designate Enrico Letta agrees new government», BBC News, 27. april 2013.
  16. ↑ «New Italian 'grand coalition' government sworn in», BBC News, 28. april 2013.
  17. ↑ «Sonderingene i gang i Italia», DN.no, 15. februar 2014.
  18. ↑ Renzi skal danne regjering i Italia, nrk.no 17. februar 2014
  19. ↑ «Décret du 25 mars 2016 portant nomination - Légifrance». www.legifrance.gouv.fr (på fransk). Besøkt 22. august 2026.
  20. ↑ «BOE-A-2013-1287 Real Decreto 55/2013, de 4 de febrero, por el que se concede la Gran Cruz de la Orden del Mérito Civil al señor Enrico Letta, Secretario General de la Agencia de Investigación y Legislación (AREL) y Presidente de la Sección italiana del Foro de Diálogo España-Italia.». www.boe.es. Besøkt 22. august 2026.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Enrico_Letta&oldid=25945554»