Giorgio Napolitano

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Giorgio Napolitano
Født29. juni 1925[1][2][3]Rediger på Wikidata
Napoli[4]
Død22. sep. 2023[5]Rediger på Wikidata (98 år)
Roma
BeskjeftigelsePolitiker, journalist Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Napoli Fredrik II
L.Clas.Umberto I-Napoli-
EktefelleClio Bittoni (19592023)
BarnGiulio Napolitano
PartiDemocratici di Sinistra (19982006)
Partito Comunista Italiano (19451991)
Partito Democratico della Sinistra (19911998)
partiløs (20062023)
NasjonalitetItalia
GravlagtCimitero acattolico di Roma
Medlem avAccademia della Crusca
Utmerkelser
25 oppføringer
Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1998)[6]
Storkors av Æreslegionen (2012)
Storkorset av Isabella den katolskes orden (1998)[7]
Den hvite ørns orden (2012)[8]
Kjede av Stjerneordenen (2011)
Ordenen for enestående tjenester
Storkors av Den nederlandske løves orden
Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (2008)
Dan David Prize (2010)
1. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2007)[9]
Republikken Tyrkias statsorden
Serafimerordenen
Ummayad-ordenen (2010)[10]
Æresdoktor ved Université Paris-Sorbonne (2010)[11]
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2007)[12]
Prix de la laïcité (2010)[13]
Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester (2007)[14]
Storkors med kjede av Finlands hvite roses orden (2008)[15]
Kommandør av Litauens fortjenstorden (2004)[16]
Den nasjonale fortjenstorden (2010)[17]
Piusordenens kjede (2006)
Storkjede av Sydkorsordenen (2008)[18]
"Gjergj Kastrioti Skënderbeu" Decoration (2014)[19]
Æresdoktor ved Universitetet i Pavia (2015)
Leibniz-Ring-Hannover (1997)
President for Italias deputertkammer
1992–1994
Italias innenriksminister
1996–1998
RegjeringProdi
Italias president
2006–2013,[20] 2013–2015
ForgjengerCarlo Azeglio Ciampi
Senator for livstid
2005–2006 (tiltrådte som president)
2015– (som tidligere president)
Signatur
Giorgio Napolitanos signatur

Giorgio Napolitano (født 29. juni 1925 i Napoli i Campania i Italia, død 22. september 2023) var en italiensk politiker (Democratici di Sinistra) og Italias ellevte president. Han ble valgt til president første gang den 10. mai 2006 og tiltrådte embedet 15. mai. Napolitano ble 20. april 2013 i en alder av 87 år, gjenvalgt som Italias president av det samlete parlament.[21][22][23] 14. januar 2015 ble det meldt at han ville trekke seg som president av helsemessige grunner.[24]

Liv[rediger | rediger kilde]

Universitetet[rediger | rediger kilde]

Giorgio Napolitano begynte i 1942 å studere ved universitetet i Napoli og ble medlem av universitetets fascistgruppe, Gruppo Universitario Fascista. Der ble han kjent med flere andre studenter som var kritiske til fasciststyret. Senere grunnla han en kommunistisk partisangruppe som kjempet mot fascistene. Han ble ferdig utdannet jurist i 1947.[trenger referanse]

Politisk utvikling og karriere[rediger | rediger kilde]

Napolitano ble i 1945 medlem av Italias kommunistparti (Partito Comunista Italiano, PCI) og innvalgt i parlamentet i 1953. I 1956 ble han medlem av partiets nasjonalkomité og ble leder for kommisjonen for Sør-Italia.[trenger referanse]

Oppstanden i Ungarn i 1956 ble slått ned av de sovjetiske okkupantene, og det italienske kommunistpartiet kalte ungarerne for «kontrarevolusjonære», «undergravere» og andre skjellsord. Napolitani støttet partiets linje. Senere har han tatt avstand fra og beklaget denne holdningen.[trenger referanse]

Partiets håndtering av den ungarske oppstanden førte til at det ble splittet i 1956, da den største fagbevegelsen tok avstand fra kommunistpartiets linje og støttet oppstanden. Mange hevdet at Italias vei til sosialisme måtte baseres på demokrati. Deres synspunkter ble støttet av Giorgio Amendola.[trenger referanse]

Napolitano stod nær Amendola, og ble etterhvert en av partiets mest innflytelsesrike politikere og ledende representant for den moderat-sosialdemokratiske fløyen i partiet, de såkalte Miglioristi. Napolitano gikk aktivt inn for endringen partiets navn til Democratici di Sinistra (venstredemokratene). I sitt eget parti ble han av og til kritisert for å være for USA-vennlig.[trenger referanse]

Fra 1992 til 1994 var Napolitano president for det italienske deputertkammeret og fra 1996 til 1998 innenriksminister. Han var medlem av Europaparlamentet fra 1999 til 2004. I oktober 2005 ble han utnevnt til senator på livstid av president Carlo Azeglio Ciampi, sammen med Sergio Pininfarina.[trenger referanse]

Den 7. mai 2006 foreslo Romano Prodi ham som kompromisskandidat for det italienske presidentvervet. Han ble valgt i den fjerde avstemningen den 10. mai. I april 2013 ble han, som den første president i Italias historie, gjenvalgt for en ny 7-årsperiode.[25] Napolitano ble valgt i åttende valgomgang.[26]

Familie[rediger | rediger kilde]

Giorgio Napolitano var gift med Clio Maria Bittoni, og fikk to sønner.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017403, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id napolitano-giorgio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ la Repubblica, «Giorgio Napolitano è morto: se ne va il primo presidente della Repubblica eletto due volte», besøkt 22. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Italias presidentembete, «Dettaglio decorato», verkets språk italiensk, besøkt 16. november 2013[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Boletín Oficial del Estado, side(r) 32396, www.boe.es, hefte 232, utgitt 28. september 1998[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ «Postanowienie Prezydenta Rzeczypospolitej Polskiej z dnia 6 czerwca 2012 r. o nadaniu orderu», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ «Rad Bieleho dvojkríža, I. trieda: Giorgio Napolitano, prezident Talianskej republiky», verkets språk slovakisk, besøkt 22. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Bashar al-Assad E' STATO CAVALIERE DELLA REPUBBLICA ITALIANA, POI REVOCATA», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ quirinale.it, «Remerciements du Président Giorgio Napolitano Cérémonie d'Attribution du doctorat Honoris Causa», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Universidad Complutense de Madrid, «Giorgio Napolitano: Faculties of Philology and Political and Social Sciences», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ www.laicite-republique.org[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Eingelangt am 23.04.2012 Dieser Text wurde elektronisch übermittelt. Abweichungen vom Original sind möglich.», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Suomen Valkoisen Ruusun ja Suomen Leijonan ritarikunnat, side(r) 499[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ «Apdovanotų asmenų duomenų bazė», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «PAST RECIPIENTS OF HONORARY MEMBERSHIP IN MALTESE HONOURS AND AWARDS AND DATE OF CONFERMENT», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ «Decreto s/nº de 18/11/2008, Norma Federal - Publicado no DO em 19 nov 2008», besøkt 23. september 2023[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Internettsiden til Italias president Arkivert 7. februar 2014 hos Wayback Machine.
  21. ^ Italias grunnlov § 85 Arkivert 3. februar 2013 hos Wayback Machine.
  22. ^ Präsident Napolitano wiedergewählt[død lenke] Heute.de besøkt 21. april 2013
  23. ^ Italy crisis: President Giorgio Napolitano re-elected BBC News Europe, besøkt 21. april 2014
  24. ^ Italian President Giorgio Napolitano to step down, Deutsche Welle 14. januar 2015, besøkt 14. januar 2015
  25. ^ «Italy crisis: President Giorgio Napolitano re-elected», BBC News, 20. april 2013.
  26. ^ Parlamentets internettside Arkivert 28. januar 2015 hos Wayback Machine. Besøkt 22. april 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Oscar Luigi Scalfaro 
President for Italias deputertkammer
Etterfølger:
 Irene Pivetti 
Forgjenger:
 Giovanni Rinaldo Coronas 
Italias innenriksminister
Etterfølger:
 Rosa Russo Jervolino 
Forgjenger:
 Carlo Azeglio Ciampi 
Italias president
Etterfølger:
 Sergio Mattarella