Pietro Badoglio
| Pietro Badoglio | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Pietro Badoglio 28. sep. 1871[1][2][3][4]  Grazzano Badoglio[5][6][7] | ||
| Død | 1. nov. 1956[1][2][3][4] (85 år) Grazzano Badoglio[5][7] | ||
| Beskjeftigelse | |||
| Far | Mario Badoglio[8] | ||
| Mor | Antoinetta Pittarelli[8] | ||
| Barn | Mario Badoglio[8] | ||
| Parti | partiløs | ||
| Nasjonalitet | Italia (1946–1956) Kongedømmet Italia (1871–1946) | ||
| Utmerkelser | 9 oppføringer
Annunziataordenen
Italias militærorden Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden Italias kroneorden Colonial Order of the Star of Italy Medaljen for militær tapperhet Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Mauriziana-medaljen Médaille Interalliée 1914-1918 | ||
| Italias statsminister | |||
| 1943–1944[9] | |||
| Regjering | Badoglio I, II | ||
| Forgjenger | Benito Mussolini | ||
| Etterfølger | Ivanoe Bonomi | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Pietro Badoglio (født 28. september 1871 i Grazzano Monferrato i Italia, død 1. november 1956 samme sted) var en italiensk general og politiker. Han var landets statsminister i to regjeringer i en sammenhengende periode fra 25. juli 1943 til 18. juni 1944.[9] Badoglio var medlem av fascistpartiet i Italia og kommanderte sitt lands tropper under den italienske diktatoren Benito Mussolini i Den italiensk-abessinske krig. På grunn av sine fortjenester ble han utnevnt til hertug av Addis Abeba.
24. juli 1943, etter at Italia hadde lidt flere nederlag i andre verdenskrig, kalte Mussolini sammen Det store fascistiske rådet, som vedtok mistillit mot Mussolini. Neste dag ble Il Duce fjernet fra regjeringen av kong Viktor Emanuel III og arrestert. Badoglio ble utnevnt til Italias statsminister, og mens forvirring hersket i landet, undertegnet han til slutt en avtale om våpenhvile med de allierte. Da dette ble offentlig kjent, falt Italia ut i kaos. Kongen og Badoglio flyktet fra Roma, hvor hæren ble etterlatt uten ordrer.
Senere erklærte Badoglio og kongedømmet Italia krig mot Tyskland på Malta 13. oktober. Badoglio fortsatte imidlertid ikke lenge som statsminister, ettersom verdensopinionen på dette tidspunktet ønsket en ikke-fascist som regjeringssjef. I 1944 ble han etterfulgt av Ivanoe Bonomi fra Det demokratiske arbeiderpartiet.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Pietro-Badoglio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000000172, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118646281, besøkt 14. august 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13975[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 13975, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Internettsiden til Italias senat, lest 26. oktober 2013
| Kongedømmet Italia | .svg)
|
|---|---|
| Republikken Italia |  |