Giorgia Meloni
| Giorgia Meloni | |||
|---|---|---|---|
Giorgia Meloni i 2024 | |||
| Født | 15. jan. 1977 Roma (Italia)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, journalist | ||
| Partner(e) | Andrea Giambruno (2015–2023; avslutningsårsak: skilsmisse)[2] | ||
| Far | Francesco Meloni[3] | ||
| Mor | Anna Paratore | ||
| Søsken | Arianna Meloni[4][5] | ||
| Parti | Movimento Sociale Italiano (1992–1995) Alleanza Nazionale (1995–2009) Il Popolo della Libertà (2009–2012) Italias brødre (2012–) | ||
| Nasjonalitet | Italia[1] | ||
| Utmerkelser | Storkors av Finlands hvite roses orden (2023)[6] Frihetsordenen (2024)[7][8] | ||
| Nettsted | www | ||
| Italias deputertkammer | |||
| 28. April 2006– | |||
| Ungdomsminister | |||
| 8. Mai 2008–16. November 2011 | |||
| Forgjenger | Giovanna Melandri | ||
| Etterfølger | Andrea Riccardi | ||
| Leder av Europeiske konservative og reformatorer | |||
| 29. september 2020–14. januar 2025 | |||
| Forgjenger | Jan Zahradil | ||
| Etterfølger | Mateusz Morawiecki | ||
| Italias statsminister | |||
| 22. oktober 2022– | |||
| Forgjenger | Mario Draghi | ||
| Signatur | |||
Giorgia Meloni (født 1977) er en italiensk politiker. Hun har vært Italias statsminister siden 22. oktober 2022. Hun er den første kvinnen til å inneha dette vervet.[9] Hun ble innvalgt til Italias deputertkammer første gang i 2006 og var med på å grunnlegge partiet Italias brødre (Fratelli d’Italia, FdI) i 2012. I 2014 ble hun partileder. Fra september 2020 til januar 2025 ledet hun europapartiet Europeiske konservative og reformatorer.
Meloni begynte sitt politiske engasjement i Movimento Sociale Italiano som 15-åring, og senere i studentbevegelsen til Alleanza Nazionale. I Silvio Berlusconis fjerde regjering var hun ungdomsminister fra 2008 til 2011. Som 31-åring ble hun tidenes yngste statsråd i en italiensk regjering.[10]
Meloni regnes for å stå forholdsvis langt til høyre og regjeringen hennes har av flere medier blitt omtalt som den mest høyreorienterte i Italia siden andre verdenskrig, da landet ble ledet av Benito Mussolini.[11][12] Hun er kritisk til abort,[13] og imot kjønnsideologi,[14] eutanasi og likekjønnede ekteskap, og har fremhevet tradisjonelle familieverdier. Hun er også en sterk tilhenger av NATO. Samtidig har hun sterkt kritisert CFA-francen og kalt den en «kolonial valuta» som utnytter afrikanske nasjoner.[15][16] Hun har uttrykt euroskeptiske synspunkter på EU.
Meloni har flere ganger vært rangert blant de ti øverste på Forbes' liste over verdens 100 mektigste kvinner, og ifølge Politico også Europas mektigste person.[17]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Meloni ble født 15. januar 1977 i Roma i Italia. Hun vokste opp med sin mor og sin storesøster Arianna (født 1975) i den romerske arbeiderbydelen Garbatella (Municipio VIII). Faren Francesco Meloni, som var fra Sardinia og var skatterådgiver,[18][19] forlot familien da hun var ett år gammel, og utvandret til Kanariøyene. Hun besøkte ham hvert år, frem til 1989 da de kom i alvorlig krangel, og deretter var kontakten brutt.[20] I et intervju i 2006 betegnet Giorgia Meloni sin far som en overbevist kommunist.[21] Det traumatiske bruddet med ham tok det år for henne å overvinne; etter hennes eget utsagn bidro det til å prege henne med en «kjempende» karakter.[20]
Hennes sicilianske mor, Anna Paratore, var aktiv i det nyfascistiske partiet Movimento Sociale Italiano og senere i etterfølgerpartiet Alleanza Nazionale.[22] Moren forfattet over 140 kjærlighetsromaner under pseudonymet Josie Bell.[23]
Søsteren Arianna giftet seg med Francesco Lollobrigida,[24] som senere ble den 22. oktober 2022 utnevnt til Italias landbruksminister.[25] Morsmålet til Meloni er italiensk, men hun snakker også spansk, fransk, og engelsk.[26] Meloni er katolikk.[27]
Politisk karriere
[rediger | rediger kilde]Tidlig politisk engasjement
[rediger | rediger kilde]Meloni var 15 år gammel da hun meldte seg inn i partiet Movimento Sociale Italiano (Den italienske sosialbevegelsen, forkortet MSI) etter attentatet på Paolo Borsellino.[28][29] Hun grunnla studentkoordineringen Gli Antenati i 1996.[30]
Da Meloni var 21 år ble hun bystyrerepresentant i provinsen Roma og senere i 2004, i en alder av 27 ble hun valgt som leder for Azione Giovani, ungdomsbevegelsen til partiet Alleanza Nazionale.[10][31]
Ordførerkanditat i Roma 2016
[rediger | rediger kilde]Meloni stilte til valg som ordfører i Roma i 2016.[32] Hun fikk 20,6 prosent av stemmene i første valgomgang og endte opp på tredjeplass, bak Virginia Raggi og Roberto Giachetti, men gikk ikke videre til andre runde.[33]
Flere kommentatorer og politikere stilte spørsmål ved om hun kunne kombinere rollen som ordfører med å bli mor. Silvio Berlusconi uttalte at en mor ikke kunne gjøre en så krevende jobb.[34] Hun fikk støtte fra Matteo Salvini som oppfordet henne til å stille som ordførerkanditat selv om Berlusconi allerede hadde gitt sin støtte til Guido Bertolaso.[35]
Ungdomsminister
[rediger | rediger kilde]Hun ble innvalgt til Italias deputertkammer første gang i 2006, 29 år gammel.[10] I Silvio Berlusconis fjerde regjering fra 8. mai 2008 til 16. november 2011 var hun ungdomsminister, og ble som 31-åring tidenes yngste statsråd i en italiensk regjering.[36][37] Da hun var minister ble det vedtatt et lovforslag kjent som forfettino, som gir alle unge entreprenører under 35 år en 15 prosent flat skattesats.[38] En av hovedoppgavene Meloni har fremhevet, er kampen mot mafiaen, inspirert av arbeidet til antimafia-dommeren Paolo Borsellino.[39]
Italias brødre
[rediger | rediger kilde]Meloni grunnla sammen med Ignazio La Russa og Guido Crosetto partiet Italias brødre i desember 2012,[40] partinavnet kommer fra Italias nasjonalsang Fratelli d'Italia og partiets logo bruker symbolet fra Movimento Sociale Italiano.[41] 8. mars 2014 ble Meloni valgt som partileder.[42][30] Hun ble igjen valgt inn i Italias deputertkammer i 2013.[40] 21. april 2016 startet hun sin valgkamp for ordførerkandidat i Roma,[43] hun fikk 20,6 prosent av stemmene.[44]
Under en tale i Roma den 19. oktober 2019 uttalte Meloni: «Jeg er Giorgia, jeg er en kvinne, jeg er en mor, jeg er italiensk, jeg er kristen! Dere kan ikke ta det fra meg.»[45][46] Talen fikk mye oppmerksomhet og senere ble gjort om til en sang, den ble remixet av to DJ-er.[47]
Leder av Europeiske konservative og reformatorer (ECR)
[rediger | rediger kilde]Den 29. september 2020 ble hun valgt som leder av europapartiet Europeiske konservative og reformatorer etter at Jan Zahradil gikk av.[48] Meloni ble dermed den første kvinnen til å lede både et europeisk parti og et italiensk parti samtidig.[49]
I desember 2024 kunngjorde Meloni at hun bestemte seg for å gå av som leder av ECR.[50] Mateusz Morawiecki ble senere valgt som ny leder og tok over vervet 14. januar 2025.[51][52]
Statsminister i Italia
[rediger | rediger kilde]
Valget i 2022
[rediger | rediger kilde]Ved valget i Italia høsten 2022 stod Meloni på høyrefløyen i det italienske politiske bildet. Hun talte for fedrelandet og familien, om identitet og kjønn, for tradisjon og religiøs tro.[53] Under valget i 2022 vant de tre partiene på høyresiden, Italias brødre, Ligaen og Forza Italia, med 43,8 prosent av stemmene. Italias brødre fikk 26 prosent, i motsetning til parlamentsvalget i 2018 da partiet fikk 21,6 prosent.[54]
Etter valgresultatet fikk Meloni flere internasjonale gratulasjoner fra blant annet USAs utenriksminister Antony Blinken, Frankrikes president Emmanuel Macron, Ungarns statsminister Viktor Orbán og partileder i Rassemblement national Marine Le Pen.[55]
Regjeringen
[rediger | rediger kilde]
Den 21. oktober 2022 fikk Meloni i oppdrag av Italias president Sergio Mattarella å danne ny regjering.[56] Meloni uttalte at hun ville danne en regjering som skulle prioritere «alle italienere».[57] Hun dannet regjeringen dagen etter,[58] og resultatet ble en høyrekoalisjonsregjering med Ligaen og Forza Italia.[59] Hun overtok som statsminister den 22. oktober 2022.[60] Hun ble da Italias første kvinnelige statsminister.[9] Tre år etter at Meloni ble statsminister, var hennes regjering den tredje lengstsittende regjeringen i den italienske republikken.[61]
I 2023 vedtok Italias regjering et lovforslag som gjør det ulovlig å produsere kjøtt som er dyrket i et laboratorium, hensikten med forbudet var å beskytte den italienske matindustrien.[62][63] I november 2025 støttet Meloni å anerkjenne kvinnedrap som en egen forbrytelse i straffeloven, med livsvarig fengsel.[64] I 2026 foreslo Meloni en domstolsreform av rettsystemet som skulle skille rollene mellom dommere og aktorene slik at de ble mer effektive og selvstendige.[65][66] Forslaget ble ikke vedtatt etter at 55 prosent stemte imot.[67] Hun uttalte i ettertid av valget at hun respekterte valgresultatet, men mente at det var en «tapt sjanse til å modernisere landet».[68]
Meloni var vert for det 50. G7-toppmøte som ble holdt fra 13. til 15. juni 2024 i Borgo Egnazia.[69] For første gang i historien deltok en Pave på G7-toppmøtet, da var Pave Frans til stede.[70]
Regjeringen besluttet for rundt 450 000 arbeidstillatelser for innvandrere mellom 2023 og 2025.[71] I juni 2025 ble det rapportert at regjeringen hadde planer å utsende 500 000 nye arbeidsvisum mellom 2026 og 2028.[72]
Den 2. mai 2026 ble hennes regjering den nest lengstsittende i Den italienske republikkens historie.[36]
Politikk
[rediger | rediger kilde]
Hun har vært kritisk til illegale innvandrere, men tok legale innvandrere og mennesker av enhver hudfarge i forsvar.[73] Hun var mot godkjennelse av likekjønnet ekteskap, men kritiserte forfølgelsen av homofile i muslimske land. Hun gikk mot abort og surrogati, men for kvinners likestilling. I utenrikspolitikken var hun positiv til USA og NATO, men kritiserte byråkratiet i Brussel.[73]
Sosialpolitikk og LHBT-rettigheter
[rediger | rediger kilde]Meloni har uttalt seg for sterke tradisjonelle familieverdier.[74] Hun har satt foten ned med motstand mot likekjønnet ekteskap og adopsjon av samme kjønn.[75] Regjeringen gjorde det ulovlig å dra til utlandet for å ta surrogati og krevde lokale kommuner kun skulle oppgi biologiske foreldre på fødselsattest.[76][77] Meloni er også imot eutanasi.[78] Hun er sterkt kritisk til abort, men har uttalt at hun ikke vil endre den italienske retten til selvbestemt abort dersom hun ble statsminister.[13]
Innvandring
[rediger | rediger kilde]Under valgkampen i 2022 uttalte Meloni at innvandring skulle være et nøkkelpunkt i hennes politiske agenda.[79] Melonis regjering vedtok en plan om å sende immigranter og asylsøkere til Albania.[80] Hun har uttalt at omfattende ulovlig innvandring er skadelig og at kriminelle nettverk utnytter sårbare immigranter ved å tjene penger på dem.[81] Meloni har blitt beskrevet og kritisert som en kandidat med en «hard linje» i innvandringspolitikken.[82] Den 28. mars 2025 strammet regjeringen inn statsborgerskapsreglene.[83] Endringene ble begrunnet med behovet for å regulere innvandring og statsborgerskap, samtidig med et økt antall søknader fra etterkommere av italienske emigranter, særlig fra Sør-Amerika.[84]
Ideologisk inspirasjon
[rediger | rediger kilde]I et intervju med fransk TV i 1996 uttalte Meloni at hun mente Benito Mussolini var «en god politiker, alt han gjorde var for Italia. Det har ikke vært noen politikere som han de siste 50 årene».[85][86][87] I ettertid har hun distansert seg fra fascismen og har sagt at hun «ikke har noe sympati eller nærhet til antidemokratiske regimer inkludert fascisme».[88] Hun har fått god støtte fra blant annet Viktor Orbán.[89]
Utenrikspolitikk
[rediger | rediger kilde]Under valgkampen i 2022 uttalte Meloni for en mer EU-skeptisk linje.[90][91] Etter hun tiltrådte som statsminister fikk hun et sterkere bånd ovenfor EU og utvidet tettere samarbeid med Ursula von der Leyen.[92] Meloni har utrykket sin støtte for både NATO og krigen i Ukraina.[93][94] Hun har også hatt et tett samarbeid med Donald Trump og regnes som en av Trumps nærmeste allierte i Europa.[95] I oktober 2023 møtte Meloni israels statsminister Benjamin Netanyahu, i forbindelse med krigen i Gaza uttrykte hun støtte til israels rett til å forsvare seg selv med internasjonal lov og leve med fred.[96] I april 2026 bestemte Meloni å avbryte Italias forsvarssamarbeidsavtale med Israel etter at hun distanserte seg selv fra konflikten.[97]
Tidligere var Meloni kjent for å ha god kjennskap og forhold til USAs president Donald Trump og var den eneste europeiske lederen som var tilstede da Donald Trumps andre innsettelse skjedde i januar 2026.[98] I april 2026 ble det konflikt mellom Trump og Meloni etter at Trump kritiserte Pave Leo XIV hvor han la ut på Truth Social at han var «svak på kriminalitet, og forferdelig på utenrikspolitikk».[99] Meloni forsvarte paven med å kalle uttalelsene «uakseptabelt».[100]
Meloni uttrykte i en video fra 2019 sin sterke motstand mot CFA-francen og kalte den en «kolonial valuta» som utnytter afrikanske nasjoner.[16][15]
Kritikk og kontroverser
[rediger | rediger kilde]I februar 2023 sank en båt med opptil 200 migranter rett utenfor Crotone der flere titalls mennesker omkom.[101] Meloni uttrykte sorg over tapt av menneskeliv og la ansvaret på menneskesmuglere som hun anklaget for å sette migranters liv i fare.[101] I 2024 kunngjorde Meloni og hennes regjering at de ønsket å gjøre kjemisk kastrering for voldtektsmenn og pedofile, men opposisjonspartier mente forslaget var for «ekstreme» og i «strid med menneskeheten».[102] I en uttalelse i Spania sa hun: «Ja til naturlig familie, nei til LHBT-lobbyen, ja til seksuell identitet, nei til kjønnsideologi, nei til islamistisk vold, ja til sikre grenser, nei til massemigrasjon.»[103]
Forholdet til fascismen
[rediger | rediger kilde]Det ble i forbindelse med hennes tiltredelse som statsminister i 2022, i pressen stilt spørsmål ved Melonis forhold til fascismen. Meloni hadde som etablert politiker uttalt at hennes forhold til fascismen var «avslappet», uten å forklare nærmere hva hun mente med det. Mussolinis rasisme og antidemokratiske holdninger har hun tatt avstand fra. Den tyske avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung kalte henne i 2022 for «Den post-fascistiske» (Die Postfaschistin), som forutsetningsvis var noe annet enn nyfascistisk.[104]
Familie
[rediger | rediger kilde]Meloni var fra 2015 til 2023 samboer med den fire år yngre Andrea Giambruno, som hun fikk en datter sammen med.[73][105]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]
– Storkors av Finlands hvite roses orden (2023)[106]
– Frihetsordenen (2024)[107]
Bøker av Meloni
[rediger | rediger kilde]- Meloni, Giorgia (2011). Noi crediamo. Saggi (på italiensk). Podda, Stefano (curator) (paperback utg.). Milan: Sperling & Kupfer, Mondadori. s. XXVII, 164. ISBN 978-8-8200-4932-4. OCLC 898518765. Arkivert fra originalen 2. oktober 2022. Besøkt 14. august 2022 – via Google Books.
- Meloni, Giorgia; Meluzzi, Alessandro; Mercurio, Valentina (2019). Mafia nigeriana. Origini, rituali, crimini. I saggi (på italiensk) (paperback utg.). Mantova: Oligo Editore. ISBN 978-8-8857-2325-2. Arkivert fra originalen 28. september 2022. Besøkt 14. august 2022 – via Google Books.
- Meloni, Giorgia (2021). Io sono Giorgia, le mie radici, le mie idee. Saggi (på italiensk) (paperback utg.). Rome: Rizzoli. ISBN 978-8-8171-5468-0. Arkivert fra originalen 27. oktober 2022 – via Google Books.
- Meloni, Giorgia (2025). I Am Giorgia My Roots, My Principles. Essays (på engelsk). New York: Skyhorse Publishing. ISBN 978-1-5107-8357-7 – via Google Books.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 1117033805, besøkt 12. august 2022[Hentet fra Wikidata]
- ↑ il Post, «Giorgia Meloni ha detto che la sua relazione con Andrea Giambruno è finita», utgitt 20. oktober 2023, besøkt 28. mars 2026[Hentet fra Wikidata]
- ↑ lespresso.it[Hentet fra Wikidata]
- ↑ Il Foglio, «Famiglia Lollobrigida. Chi è il ministro dell'Agricoltura, cognato d'Italia e "semipremier". Ritratti», verkets språk italiensk, utgitt 20. april 2023, besøkt 20. oktober 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.quotidiano.net[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ritarikunnat.fi, besøkt 8. november 2023[Hentet fra Wikidata]
- ↑ ua.korrespondent.net, besøkt 12. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
- ↑ www.president.gov.ua[Hentet fra Wikidata]
- 1 2 «Giorgia Meloni tatt i ed som Italias første kvinnelige statsminister». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 22. oktober 2022.
- 1 2 3 «Giorgia Meloni». www.governo.it (på engelsk). 22. oktober 2022. Besøkt 12. desember 2025.
- ↑ «Italy's far-right Premier Meloni defies fears of harming democracy and clashing with the EU». AP News (på engelsk). 18. oktober 2023. Besøkt 15. april 2026. «Giorgia Meloni took office a year ago as the first far-right premier in Italy’s post-war history»
- ↑ «Italy votes in its most right-wing government since World War II, as Giorgia Meloni sparks fears of fascism - CBS News». www.cbsnews.com (på engelsk). 26. september 2022. Besøkt 15. april 2026. «Italians have voted in the country's most right-wing government since World War II»
- 1 2 Kirkeberg, Knut Jørgen (23. september 2022). «Meloni og post-fascismen vinner ukens valg i Italia, uansett». minerva. Besøkt 15. mai 2026. «Hun er sterkt kritisk til abort, men har sagt hun ikke ønsker å røre ved den italienske retten til selvbestemt abort skulle hun bli statsminister»
- ↑ Myhr-Hansen, Johnny (26. september 2022). «Overlegen seier for høyresiden i Italia: Giorgia Meloni er imot kjønnsideologi og liberale abortlover». Norge IDAG (på norsk). Besøkt 15. mai 2026.
- 1 2 «Italy's new PM Giorgia Meloni once said France is still exploiting its African colonies. How right is she?». www.dailyo.in (på engelsk). Besøkt 14. mai 2026. «This is the CFA franc. It is the colonial currency that France prints for 14 African nations to which it applies seigniorage (profit made by a government by issuing currency) and by virtue of it exploits the resources of these nations.»
- 1 2 «Fact-checking Giorgia Meloni's claim about France» (på engelsk). 23. november 2022. Besøkt 14. mai 2026. «A video of Giorgia Meloni, a right-wing politician who has become Italy's new prime minister, accusing France of using a "colonial currency" to "exploit the resources" of African countries has been widely shared on social media.»
- ↑ «For Politico, Meloni 'is the most powerful person in Europe'». Il Sole 24 ORE (på engelsk). 10. desember 2024. Besøkt 16. januar 2026.
- ↑ «Biografia di Giorgia Meloni». cinquantamila.it (på italiensk). 31. mai 2012. Besøkt 18. august 2022.
- ↑ «Giorgia Meloni: biografia, studi e carriera politica, curriculum». theitaliantimes.it (på italiensk). 6. mars 2020. Besøkt 18. august 2022. Arkivert 4. juni 2019 hos Wayback Machine.
- 1 2 Silvia Bombino (26. september 2022). «Chi è Giorgia Meloni: dal padre che se ne andò alla mancata laurea. Ritratto della donna che guiderà l’Italia». vanityfair.it (på italiensk). Besøkt 28. september 2022.
- ↑ «Giorgia Meloni – Corriere Magazine». interviste.sabellifioretti.it (på italiensk). 7. desember 2006. Besøkt 18. august 2022.
- ↑ «Giorgia Meloni nel 1996: “Mussolini è stato un buon politico, il migliore degli ultimi 50 anni”». repubblica.it (på italiensk). 16. august 2022. Besøkt 18. august 2022. Arkivert 18. august 2022 hos Wayback Machine. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 18. august 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ↑ Lucrezia Carnevale (27. juli 2022). «Anna Paratore, chi è la madre di Giorgia Meloni? Età, marito, figli, lavoro, scrittrice, libri, romanzi». donnapop.it (på italiensk). Besøkt 18. august 2022.
- ↑ Spagnoli, Sofia (27. september 2022). «Arianna Meloni: chi è la sorella di Giorgia. 'Ti accompagnerò come Sam con Frodo'». Quotidiano Nazionale (på italiensk). Arkivert fra originalen 27. september 2022. Besøkt 27. oktober 2022.
- ↑ «Cos'è il Ministero della Sovranità alimentare e cosa significa». QuiFinanza (på italiensk). 23. oktober 2022. Arkivert fra originalen 23. oktober 2022. Besøkt 23. oktober 2022.
- ↑ «Giorgia Meloni speaks many languages». The Mediterranean Perspective (på engelsk). 3. januar 2023. Besøkt 14. april 2026. «she has so far demonstrated her skills in Spanish, English, and French, besides Italian, her mother tongue.»
- ↑ Frankrig-korrespondent, Birthe Pedersen. «Giorgia Meloni ser sig som den kristne identitets fanebærer». Kristeligt Dagblad (på dansk). Besøkt 14. april 2026.
- ↑ Stille, Alexander (19. september 2024). «The shapeshifter: who is the real Giorgia Meloni?». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 12. mars 2026. «At 15, she joined the Movimento Sociale Italiano (MSI), a political party founded by a group of diehard former fascists after the second world war.»
- ↑ Conte, Marie Le (1. juli 2025). «Giorgia Meloni: Lucky or political mastermind?». The New World (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «Meloni decided to get into politics at 15, following the assassination of Paolo Borsellino, a judge who’d tried to take on the mafia»
- 1 2 «Biografia». Giorgia Meloni (på italiensk). 8. februar 2012. Besøkt 16. april 2026.
- ↑ Giuffrida, Angela (17. september 2022). «God, family, fatherland - how Giorgia Meloni has taken Italy’s far right to the brink of power». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2026. «In 2004, she was elected president of the youth wing of National Alliance, the party that emerged from MSI.»
- ↑ «Sister of Italy». POLITICO (på engelsk). 13. mars 2020. Besøkt 6. mai 2026. «ROME — When Giorgia Meloni was standing for mayor of Rome in 2016, she faced a challenge experienced by many Italian women: Because she was pregnant, she was told to step aside.»
- ↑ «M5S on course to take Rome». weeklyworker.co.uk. Besøkt 6. mai 2026. «M5S mayoral candidate Virginia Raggi’s 35.2% put her very far ahead of the second-placed Roberto Giachetti of the PD, with his 24.9%.3 Whilst Giacchetti has managed to make it into the second-round run-off, pushing Giorgia Meloni4 of the neo-fascist Fratelli d’Italia (FdI) into third place, with 20.6%,»
- ↑ Isla Binnie (31. januar 2018). «Interview: Leading lady of Italy's right campaigns for a baby boom». Besøkt 6. mai 2026. «ROME (Reuters) - When a seven months-pregnant Giorgia Meloni put herself forward for the post of mayor of Rome in 2016, her ally Silvio Berlusconi told her that a mother could not do such a tough job.»
- ↑ Press, Associated (16. mars 2016). «Defying Advice to Just Be ‘Mamma,’ Pregnant Politician Enters Rome’s Mayoral Race». Voice of America (på engelsk). Besøkt 14. mai 2026. «For weeks, anti-immigrant Northern League leader Matteo Salvini had courted her and urged her to run — even though Berlusconi had already thrown his support behind Bertolaso»
- 1 2 «Meloni government becomes second longest serving in Italy's history». Wanted in Rome (på engelsk). 2. mai 2026. Besøkt 5. mai 2026. «which ran from 8 May 2008 to 16 November 2011 and in which Meloni served as youth minister.»
- ↑ adminbb (15. desember 2023). «Giorgia Meloni (Prime Minister of Italy) Biography». The Best Biography (på engelsk). Arkivert fra originalen . Besøkt 7. august 2025. «The 45-year-old Meloni won her first municipal election at the age of 21, and when Silvio Berlusconi’s 2008 cabinet assigned her the youth portfolio, she became Italy’s youngest minister ever at the age of 31.»
- ↑ Meloni, Giorgia (2025). «2». I AM GIORGIA MELONI – My roots, My principles. Skyhorse Publishing. s. 72. ISBN 9781510783560. «There were many initiatives I'm proud of during my time as minister. One that comes to mind is the forfettino: the extension of a 15 percent flat rate tax to all young entrepreneurs under the age of thirty-five»
- ↑ Meloni, Giorgia (2025). «2». I AM GIORGIA MELONI – My roots, My principles. Skyhorse Publishing. s. 72. ISBN 9781510783560. «One of our key projects began with the subject of the fight against the mefia, rooted in the teachings of the Magistrate Paolo borsellino»
- 1 2 «Parliamentary 2022 Italy». www.robert-schuman.eu (på fransk). Besøkt 14. april 2026. «In 2012, together with Ignazio la Russa and Guido Crosetto, two former members of the government, she created Fratelli d'Italia (FdI). She was re-elected MP in the 2013»
- ↑ Harrison-Gaze, Katarina (19. mars 2025). «"Anti-fascist": A Difficult Word for the Italian Government to Say». The Oxford Blue (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «The FdI’s logo has remained the MSI’s tricolour flame.»
- ↑ «PRESS RELEASE: ECR PARTY ELECTS NEW PRESIDENCY». FDI (på italiensk). 29. september 2020. Besøkt 2. januar 2026.
- ↑ AA, Daily Sabah with (15. april 2026). «Pregnant woman announces candidacy to become Rome's mayor». Daily Sabah (på engelsk). Besøkt 16. april 2026. «pregnant Italian politician has announced her candidacy to become Rome's next mayor, denouncing the men who said she should stay home and be a "mamma" and vowing to beat them at the polls.»
- ↑ Nova, Redazione Agenzia (28. september 2022). «Giorgia Meloni: who is the woman who is preparing to govern Italy». Agenzia Nova (på engelsk). Besøkt 16. april 2026. «She didn't win, against Virginia Raggi (M5s) and Roberto Giachetti (Pd), but collected 20,6 percent of the votes»
- ↑ «Il discorso integrale di Giorgia Meloni in piazza San Giovanni a Roma». Giorgia Meloni (på italiensk). 19. oktober 2019. Besøkt 8. mars 2026.
- ↑ «“Io sono Giorgia, sono una madre, sono italiana, sono cristiana!”: il comizio che segnò l’inizio della scalata al trionfo elettorale di Giorgia Meloni». infosannio (på italiensk). 12. mai 2024. Besøkt 12. desember 2025.
- ↑ Murari, Edoardo (21. november 2019). «I Am Giorgia And You Can't Stop Me». Italics Magazine (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «they have been mixed in an ironic way by two DJs from Milan, MEM & J. The video went viral, reaching 4 million views in no time»
- ↑ «Italy’s Giorgia Meloni elected president of European Conservatives and Reformists». POLITICO (på engelsk). 29. september 2020. Besøkt 14. april 2026. «Giorgia Meloni, leader of Italy’s far-right Brothers of Italy, was elected president of the European Conservatives and Reformists Party on Monday.»
- ↑ «Giorgia Meloni eletta presidente dei Conservatori e riformisti europei». la Repubblica (på italiensk). 29. september 2020. Besøkt 14. april 2026. «A prestigious appointment that makes her the only female leader of both a European political party and an Italian party, or Brothers of Italy.»
- ↑ «Giorgia Meloni steps down as ECR president». POLITICO (på engelsk). 15. desember 2024. Besøkt 14. april 2026. «Italian Prime Minister Giorgia Meloni is stepping down as president of the European Conservatives and Reformists (ECR),»
- ↑ Nicoletta Ionta (14. januar 2025). «Former Polish leader Morawiecki elected ECR party president». Besøkt 8. mars 2026.
- ↑ ecr-party-eu (14. januar 2025). «Election of the New Presidency of the European Conservatives and Reformists Party (ECR) Brussels – January 14, 2025». ECR Party (på engelsk). Besøkt 8. mars 2026.
- ↑ «Merz and Meloni reshape Germany-Italy relations». dw.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2026. «Her slogan "God, Fatherland, and Family" is the motto of Meloni's party»
- ↑ «Parliamentary election in Italy, 25 September 2022». Groupe d'études géopolitiques (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «The clear and undisputed winner of the election was Meloni’s party FdI with 26% of the vote and a swing of 21.6 percentage points compared to the previous general election of 2018»
- ↑ «Reaction at home and abroad to Italian election outcome». Reuters (på engelsk). 15. april 2026. Besøkt 14. april 2026. «U.S. Secretary of State Antony Blinken on Twitter, French President Emmanuel Macron's office, Hungarian Prime Minister Viktor Orban, on Facebook, Marine Le Pen, leader of France's far-right National Rally party, on Twitter.»
- ↑ Ekern, Simen (21. oktober 2022). «Giorgia Meloni skal danne regjering i Italia». NRK. Besøkt 21. oktober 2022.
- ↑ Darrud, Aud (26. september 2022). «Høyresiden på vei mot brakseier i Italia». NRK. Besøkt 11. mars 2026. «Meloni lover videre at regjeringen skal jobbe for «alle italienere».»
- ↑ Le Monde (22. oktober 2022). «Giorgia Meloni sworn in as Italy's new leader». Besøkt 15. april 2026. «Giorgia Meloni, whose political party with neo-fascist roots emerged victorious in recent elections, was sworn in on Saturday, October 22»
- ↑ «Italy Meloni: Far-right leader agrees to form government». bbc (på engelsk). 20. oktober 2022. Besøkt 11. mars 2026. «Her government will include Matteo Salvini's far-right League and the right-of-centre Forza Italia of Silvio Berlusconi»
- ↑ Crispian Balmer og Angelo Amante (22. oktober 2022). «Right-wing Meloni sworn in as Italy's first woman prime minister». Besøkt 11. mars 2026.
- ↑ «Three years of the Meloni Government, three years of achievements and milestones for Italy». www.governo.it (på engelsk). 22. oktober 2025. Besøkt 14. april 2026. «On 22 October 2025, the Meloni Government, the first in Italy’s history to be led by a woman, turns three years old and has become the third longest-serving Government of the Italian Republic.»
- ↑ «Italy moves to ban lab-grown meat to protect food heritage» (på engelsk). 29. mars 2023. Besøkt 10. januar 2026.
- ↑ NRK (28. mars 2023). «Italia forbyr labdyrket kjøtt». NRK. Besøkt 10. januar 2026.
- ↑ «Italy now recognizes the crime of femicide and punishes it with life in prison». CNN (på engelsk). 26. november 2025. Besøkt 14. april 2026. «Italy’s parliament on Tuesday approved a law that introduces femicide into the country’s criminal law and punishes it with life in prison.»
- ↑ Kasa, Viktor (19. mars 2026). «Italiensk domstolsreform skaper splid: –Gir regjeringen langt større innflytelse». www.advokatbladet.no. Besøkt 27. mars 2026. «tatt initiativ til en folkeavstemning som går av stabelen 22. til 23. mars om et reformforslag som angivelig skal gjøre domstolene mer effektive»
- ↑ NRK (22. mars 2026). «Italienarane stemmer over endringar i rettssystemet». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 27. mars 2026. «Meloni meiner at endringa vil føre til ein meir sjølvstendig domstol»
- ↑ Andreas Rogal (23. mars 2026). «Meloni admits defeat as Italians reject judicial reform in major referendum». Besøkt 27. mars 2026. «Voters rejected the constitutional reform, with around 55% voting no and 45% voting yes, based on nearly all the votes counted»
- ↑ «Referendum defeat leaves Italy's Meloni looking more vulnerable». www.bbc.com (på engelsk). 23. mars 2026. Besøkt 14. mai 2026. «Meloni said Italians had voted "with clarity" and she would respect their decision, but she regretted a "lost chance to modernise" the country»
- ↑ «The Summit | G7 Italia». G7 Italia 2024 (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «The G7 Summit was held in Borgo Egnazia (Fasano) in Apulia, on June 13-15, 2024»
- ↑ Times, The Brussels. «Pope Francis at G7 summit for first time ever». www.brusselstimes.com (på engelsk). Besøkt 14. april 2026.
- ↑ Reuters (30. juni 2025). «Italy to issue half million non-EU work visas over next three years». Besøkt 23. april 2026. «The government had already decided to issue over 450,000 permits to migrants between 2023 and 2025.»
- ↑ «A propos - Italian PM Meloni's government to issue 500,000 visas for non-EU workers». France 24 (på engelsk). 2. juli 2025. Besøkt 23. april 2026. «the government of hard-right Italian Prime Minister Giorgia Meloni has agreed to let almost 500,000 documented immigrants enter Italy over the next three years»
- 1 2 3 Frankfurter Allgemeine Sonntagszeitung, 24. juli 2022.
- ↑ «Italy makes it illegal for couples to have a baby by surrogacy overseas». CNN (på engelsk). 16. oktober 2024. Besøkt 17. april 2026. «Since taking office in 2022, Meloni has pursued a highly conservative social agenda, looking to promote what she sees as traditional family values, making it progressively harder for LGBTQ couples to become legal parents.»
- ↑ Bubola, Emma (25. september 2022). «‘They are not happy with how we love each other’: Gay parents fear a Meloni victory.». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. april 2026. «Ms. Meloni pledged to oppose surrogacy and adoption by gay couples. As a member of Parliament, she submitted an amendment to a law that would extend a ban on surrogacy in Italy to Italians who seek the method abroad»
- ↑ «‘Ghost parents’: Same-sex couples in Italy are losing their rights». France 24 (på engelsk). 14. september 2023. Besøkt 17. april 2026. «Italy’s right-wing Prime Minister Giorgia Meloni has demanded local councils only list biological parents on birth certificates»
- ↑ «Italy surrogacy ban: Couples banned from travelling abroad to seek surrogate». www.bbc.com (på engelsk). 16. oktober 2024. Besøkt 17. april 2026. «Italy has made it illegal for its citizens to go abroad to have a baby through surrogacy.»
- ↑ «Promising Signs on Italian Suicide Law». New Oxford Review. 29. januar 2026. Besøkt 7. mai 2026. «Meloni against assisted suicide»
- ↑ «Giorgia Meloni: Migrants' fears over Italy's new far-right prime minister» (på engelsk). 21. oktober 2022. Besøkt 14. mai 2026. «Her far-right Brothers of Italy party is a part of a coalition that has made reducing immigration a key part of their agenda.»
- ↑ Rogers, Abby. «Italy’s PM Meloni determined to continue sending migrants to Albania». Al Jazeera (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «Italian Prime Minister Giorgia Meloni has doubled down on her government’s plans to send migrants and asylum seekers to detention centres in Albania»
- ↑ «President Meloni’s opening address at the International Conference on Development and Migration». www.governo.it (på engelsk). 25. juli 2023. Besøkt 17. april 2026. «This, however, is not the case, because mass illegal immigration is harmful for everyone, it is harmful for all of us. The only ones to benefit from it are the criminal organisations that make money at the expense of the weakest and the most vulnerable, and then also use their power against States, influencing their institutions and putting their citizens’ safety as well as their economies, political stability and democratic balance at risk»
- ↑ «Giorgia Meloni: Italy a ‘model to follow’ on migration». POLITICO (på engelsk). 15. oktober 2024. Besøkt 17. april 2026. «Giorgia Meloni, who had been previously criticized for her hard-line stance on migration»
- ↑ Mazzei, Patricia (1. april 2025). «Why Italy Made It Harder to Become Italian». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 14. mai 2026.
- ↑ Vale, Helder Ferreira do (2. august 2025). «Citizenship Lost: How Giorgia Meloni Closed Italy's Door to Millions». Fair Observer (på engelsk). Besøkt 14. mai 2026. «The law has triggered legal backlash, especially in Brazil and Argentina, home to the world’s largest Italian-descendant communities.»
- ↑ «Far-right Meloni joins Italians marking liberation from fascism». bbc (på engelsk). 25. april 2023. Besøkt 14. april 2026. «When she was 19, Ms Meloni told French TV: "I think Mussolini was a good politician. Everything he did, he did for Italy. And we haven't had any politicians like that in the past 50 years."»
- ↑ Karlsen, Rita (18. mars 2025). «De er kjernen i europeisk innvandringspolitikk | Human Rights Service». Besøkt 11. mars 2026.
- ↑ Suhonen, Viivi (9. oktober 2024). «Giorgia Meloni: Reshaping Italian Conservatism». The Left Berlin (på engelsk). Besøkt 11. mars 2026.
- ↑ «Italy's Meloni tries to distance herself from fascism». dw.com (på engelsk). Besøkt 11. mars 2026. «Meloni sought to distance herself from fascism. "I have never felt any sympathy or closeness to anti-democratic regimes... fascism included," Meloni told lawmakers.»
- ↑ Reuters (6. september 2024). «Hungary's Orban says Meloni is 'Christian sister' who shares cultural roots». Besøkt 17. april 2026. «Hungarian Prime Minister Viktor Orban hailed his close relationship with Italian counterpart Giorgia Meloni»
- ↑ «Italy’s Georgia Meloni: Α pivotal figure in european politics – Student Association for International Affairs» (på engelsk). Besøkt 17. april 2026. «Known for her long-standing Eurosceptic rhetoric»
- ↑ Erlanger, Steven (26. september 2022). «Europe Looks at Italy’s Meloni With Caution and Trepidation». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. april 2026. «The victory in Italian elections of the far-right and Euroskeptic leader Giorgia Meloni»
- ↑ «Giorgia Meloni: Three Years in Power, Between European Pragmatism and National Ambiguities». IRIS (på fransk). 30. oktober 2025. Besøkt 17. april 2026. «Her 2022 election campaign was marked by post-fascist symbolism and an anti-European, populist discourse in complete rupture with the institutions of the European Union. Ms Meloni has thus maintained cordial relations with Ursula von der Leyen and positioned herself as a reliable interlocutor within the EU»
- ↑ Darnis, Jean-Pierre (24. mars 2025). «Giorgia Meloni’s government is still supporting Ukraine and backing NATO. Italy’s aerospace and defence sectors help explain why». The Conversation (på engelsk). Besøkt 17. april 2026. «Giorgia Meloni’s government is still supporting Ukraine and backing NATO»
- ↑ NewsRoom. «Meloni and Zelensky meet in Rome, reaffirm strategic support for Ukraine | Orthodox Times (en)» (på engelsk). Besøkt 17. april 2026. «Meloni emphasized that supporting Ukraine remains a matter of strategic importance, noting that “Europe’s security is also at stake.”»
- ↑ Horowitz, Jason (15. april 2026). «Trump Breaks With Meloni, Italy’s Leader, Amid Dispute Over Pope and Iran». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 17. april 2026. «Prime Minister Giorgia Meloni was once considered one of President Trump’s closest European allies»
- ↑ «President Meloni visits Israel». www.governo.it (på engelsk). 21. oktober 2023. Besøkt 17. april 2026. «Reaffirming Israel’s full right to defend itself in accordance with international law and to live in peace»
- ↑ «Italy’s Meloni halts defense pact with Israel». POLITICO (på engelsk). 14. april 2026. Besøkt 17. april 2026. «Prime Minister Giorgia Meloni has suspended Italy's defense cooperation agreement with Israel as she continues to distance her government from the U.S.-Israeli war in Iran that has enveloped the Middle East.»
- ↑ Barry, -Colleen; Barry, Associated Press Colleen; Press, Associated (15. april 2026). «Trump decries Italy's Meloni for siding with the pope and not supporting Iran war». PBS News (på engelsk). Besøkt 23. april 2026. «The only European Union leader invited to Trump's second inauguration»
- ↑ Paloma, Natassia. «What did Trump say about the pope? Trump slams Pope Leo on Truth Social». USA TODAY (på engelsk). Besøkt 23. april 2026. «Trump took to Truth Social on April 12, and in a lengthy post, described Pope Leo as being "WEAK on Crime, and terrible for Foreign Policy."»
- ↑ «Meloni slams ‘unacceptable’ Trump comments on Pope Leo». POLITICO (på engelsk). 13. april 2026. Besøkt 23. april 2026. «“I find President Trump’s remarks about the Holy Father unacceptable,” Meloni said in a statement.»
- 1 2 D’emilio, Frances (27. februar 2023). «Migrant boat breaks up off Italian coast, killing nearly 60». AP News (på engelsk). Besøkt 14. april 2026. «Giorgia Meloni said some 200 people had been crowded into a 20-meter (66-foot) boat. A wooden boat crowded with migrants smashed into rocky reefs and broke apart before dawn Sunday off the Italian coast. Meloni expressed “her deep sorrow for the many human lives torn away by human traffickers.”»
- ↑ «Italy opens door to chemical castration for rapists and pedophiles». POLITICO (på engelsk). 19. september 2024. Besøkt 14. april 2026.
- ↑ «Giorgia Meloni: Why are people talking about Italy's new prime minister?». BBC Newsround (på engelsk). 27. september 2022. Besøkt 15. april 2026. «Earlier this year, Ms Meloni said in a speech in Spain: "Yes to the natural family, no to the LGBT lobby, yes to sexual identity, no to gender ideology... no to Islamist violence, yes to secure borders, no to mass migration... no to big international finance... no to the bureaucrats of Brussels!"»
- ↑ Rüb, Matthias; Rom (25. juli 2022). «Neuwahlen in Italien: Die Postfaschistin». FAZ.NET (på tysk). ISSN 0174-4909. Besøkt 25. juli 2022. «Meloni hat ihr Verhältnis zum Faschismus einmal als „entspannt“ bezeichnet – ohne zu erklären, was genau sie damit meint. Mit dem Rassismus und der antidemokratischen Gewaltherrschaft der Schwarzhemden des einstigen Duce will sie zwar nichts zu schaffen haben.»
- ↑ «Italy PM Giorgia Meloni splits from partner after off-air lewd TV remarks» (på engelsk). 20. oktober 2023. Besøkt 7. august 2025.
- ↑ «Vuonna 2023 ulkomaalaisille annetut kunniamerkit – Utmärkelsetecken förlänade åt utlänningar 2023 - Ritarikunnat». ritarikunnat.fi (på finsk). 12. mai 2023. Besøkt 8. mars 2026.
- ↑ «Zelensky-Meloni Meeting: Ukraine's Defense Priorities and NATO Summit Outcomes - Oj». odessa-journal.com (på engelsk). Besøkt 15. april 2026.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Giorgia Meloni – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Giorgia Meloni på Facebook
- Giorgia Meloni på Instagram
- Giorgia Meloni på LinkedIn
- Giorgia Meloni på Telegram
- Giorgia Meloni på Threads
- Giorgia Meloni på TikTok
- Giorgia Meloni på YouTube
- Giorgia Meloni på YouTube
- Giorgia Meloni på X (tidligere Twitter)



