Luigi Federico Menabrea

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Luigi Federico Menabrea
Luigi Federico Menabrea.jpg
FødtLouis-Frédéric Ménabréa
4. september 1809
Chambéry
Død24. mai 1896
Saint-Cassin
Søsken Léon Menabrea
Utdannet ved Universitetet i Torino
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Parti Destra storica
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611896), Kongedømmet Sardinia
Medlem av
11 oppføringer
Accademia nazionale di scienze, lettere e arti (1848–), Accademia delle Scienze di Torino (1849–), Det pavelige vitenskapsakademi (1850–), Accademia Nazionale dei Lincei (1851–), Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL (1861–), Lombard Institute Academy of Science and Letters (1864–), Istituto veneto di scienze, lettere ed arti (1869–), Italian Geographic Society (1869–), Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Krigsvetenskapsakademien, Académie des sciences, belles-lettres et arts de Savoie (1839–)
Utmerkelse
10 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (1851), offiser av Savoias militærorden (1856), kommandør av Savoias militærorden (1860), storoffiser av Savoias militærorden (1860), storkors av Savoias militærorden (1861), kommandør av Æreslegionen (1860), storkors av Æreslegionen (1892), Storkors av Nichan Iftikhar-ordenen (1867), storkors av Sankt Stefans orden, Commander of the Order of Saint Joseph
Italias statsminister
1867–1869
ForgjengerUrbano Rattazzi
EtterfølgerGiovanni Lanza

Luigi Federico Menabrea (født i 4. september 1809 i Chambery, i datidens Savoie, død 24. mai 1896 i Saint-Cassin, Arrondissement Chambéry, i dagens Rhône-Alpes) var en italiensk general og politiker. Menabrea var sitt lands statsminister fra 1867 til 1869.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Menabrea ble født i Chambery, som på det tidspunktet tilhørte hertugdømmet Savoie.[1] Han studerte realfag ved universitetet i Torino og tok en doktorgrad i matematikk.[2]

I 1848 var han Karl Albert av Sardinias utsending på flere diplomatiske oppdrag, for å inkludere Modena og Parma i Kongedømmet Sardinia.[2] Siden ble han valgt til parlamentet i Piemonte, og deretter knyttet til forsvars- og utenriksdepartementet. Politisk tilhørte han høyresiden. Han var helt til den andre italienske frigjøringskrig i 1859, av den oppfatning at det var mulig å skape et kompromiss mellom Vatikanet og staten.

Menabrea gjorde militær karrière, og ble i 1860 utnevnt til generalløytnant.[2] Han ledet troppene under beleiringen av Gaeta, i krigen mellom Kongedømmet Sardinia og kongedømmet de to Sicilier. Siden ble han utnevnt til senator og mottok tittelen greve.

Luigi Menabrea hadde under kongedømmet Italia flere ministerposter, og deltok i regjeringene til Ricasoli, Farini og Minghetti.[2] Han etterfulgte Rattazzi som statsminister i oktober 1867. Som statsminister fikk han vanskelige saker å behandle, så som Garibaldis invasjon av Sicilia, og det katastrofale slaget ved Mentana da Garibaldis frivillige ble slått av franske, pavetro styrker.

Etter å ha gått av som statsminister fortsatte han som rådgiver for kongen.[2] Hans etterfølger Giovanni Lanza, fant Menabreas tilknytning til kongen brysom, og utnevnte ham isteden til ambassadør i London. Senere overtok han ambassadørposten i Paris. Han døde i sine hjemtrakter, i Saint-Cassin, beliggende i Chambery[1] som på det tidspunkt var innlemmet i Frankrike.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «MENABREA Luigi Federico». Italias senat, internettsiden. Besøkt 24. oktober 2015. 
  2. ^ a b c d e «Luigi Federico Menabrea». Theodora.com:Encyclopædia Britannica 1911. Besøkt 22. oktober 2015. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]