Tommaso Tittoni

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Tommaso Tittoni
Tommaso Tittoni 01.jpg
FødtTommaso Tittoni
16. november 1855
Roma
Død7. februar 1931 (75 år)
Roma, Manziana
Beskjeftigelse Politiker, diplomat
Parti Destra storica
Nasjonalitet Kongedømmet Italia (18611931)
Utmerkelse Storkorsridder av Royal Victorian Order, ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Italias statsminister
1905
ForgjengerGiovanni Giolitti
EtterfølgerAlessandro Fortis
President i Italias senat
1919–1929

Tommaso Tittoni (født 16. november 1855 i Roma; død 7. februar 1931 samme sted) var en italiensk diplomat og konservativ politiker. Han var i en kort periode av 1905 sitt lands statsminister. Før dette og senere var han utenriksminister i flere italienske regjeringer, landets ambassadør i London og Paris og dessuten president i Italias senat.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Tommaso Tittonis far var bonde i La Manziana og deltok i forsvaret av den italienske republikken under Garibaldi i 1849.[1]

Tittoni fikk sin utdannelse først i Napoli, deretter i Oxford og Liège.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Tommaso Tittoni var medlem av deputertkammeret for Civitavecchia fra 1886 til 1887 og ble i 1902 han innvalgt som senator.

Tittoni var utenriksminister under Giovanni Giolitti i 1903 og prøvde å forbedre forholdene til både Østerrike og Frankrike. Frankrikes President Loubet besøkte Roma mens Tittoni var utenriksminister. Etter Giolitti-regjeringens avgang i 1905 ble Tittoni statsminister fra 12. til 27. mars 1905.

Da Alessandro Fortis dannet regjering i 1906 ble Tittoni på nytt utenriksminister. Tittonis forslag om å redusere toll på spanske viner gjennom en handelsavtale med Spania, ble meget dårlig mottatt av landbruket og førte til regjeringens fall 24. desember 1906.

Tittoni var i 1906 ambassadør i London og deretter på ny utenriksminister i Giolittis tredje regjering fra 1906 til denne falt i 1909. I 1908 måtte han håndtere den vanskelige politiske situasjon som oppsto under Østerrikes invasjon i Bosnia-Hercegovina. Tittoni var ambassadør i Paris fra 1910 til 1916.

I 1919 ble han på nytt utenriksminister, denne gang i Francesco Saverio Nittis regjering. Han ble samtidig leder av Italias forhandlingsdelegasjon under fredskonferansen i Paris. I november samme år ble han tvunget til å gå av som utenriksminister på grunn av sin helsetilstand.

Tittoni ble valgt til senatspresident i desember 1919 til han gikk av i 1929.[2]

Tommasi Tittoni mottok Annunziataordenen i 1925.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Wikikilden: Encyclopædia Britannica om Tommaso Tittoni besøkt 1. mars 2013
  2. ^ a b Tommaso Tittani på Treccani-leksikonet, besøkt 1. mars 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]