Francesco Saverio Nitti

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Francesco Saverio Nitti
Francesco Saverio Nitti
Født 19. juli 1868
Død 29. januar 1953 (84 år)
Yrke Professor i økonomi
Italias statsminister
23. juni 1919 - 15. juni 1920
Regjering Nitti I, II
Forgjenger Vittorio Emanuele Orlando
Etterfølger Giovanni Giolitti

Francesco Saverio Nitti midt i bildet

Francesco Saverio Nitti (født 19. juli 1868[1] i Melfi; død 20. februar 1953 i Roma) var en italiensk politiker og landets statsminister fra 23. juni 1919 til 21. mai 1920 og deretter i en ny periode til 15. juni 1920.[2]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Studium og journalistisk arbeid[rediger | rediger kilde]

Nitti studerte jus i Napoli og arbeidet deretter først som journalist. Han var korrespondent for Gazzetta Piemontese og Corriere di Napoli. I år 1891 utkom hans bok Il socialismo cattolico, der han fremholdt visse overensstemmelser mellom sosialismen og det katolske verdisystem.

Akademisk karriere[rediger | rediger kilde]

Året 1892 ble Nitti dosent i økonomisk politikk og i 1898 dosent for finansvitenskap ved universitetet i Napoli.

Til politikken[rediger | rediger kilde]

Han ble innvalgt i 1904 i det italienske deputertkammeret. Der virket han med sakkunnskap og energi før å fremme det sørlige Italias økonomiske stilling ved kanalbygging, dikearbeider og bedre skogpleie. Han var minister for jordbruk, industri og handel i Giovanni Giolittis ministerium mars 1911 til mars 1914 og gjennomførte som sådan statliggjøring av forsikringsvesenet.

Nitti ble våren 1917 sendt på økonomisk oppdrag til USA. Han og fra oktober 1917 til januar 1919 skattkammerminister i Vittorio Emanuele Orlandos ministerium, fra hvilket han fratrådte samtidig med Leonida Bissolati, da den ble rekonstruert forut for fredsforhandlingene.

Statsminister[rediger | rediger kilde]

Da Orlando gikk av i juni samme år, ble Nitti, umiddelbart før Versaillesfreden ble undertegnet, statminister og innenriksminister i en borgerlig koalisjonsregjering. Regjeringen klarte ikke å opprettholde orden i landet, og de mange kompromissforslagene i Fiumespørsmålet ble resultatløse, noe som svekket ministeriet i allmenheten.

Nitti innførte forholdstallsvalg ved valget 15. august 1919, noe som medførte en stor økning i sosialistenes (156) og kristeligdemokratenes (100) representasjon. Han lyktes imidlertid ikke i å forsone disse to partiene. I steden brøt det frem en bølge av streiker og uro fremprovosert av fascistpartiet under ledelse av Benito Mussolini, noe som bidro til å underminere arbeidet til regjeringen Nitti.[2]

Etter statsministertiden[rediger | rediger kilde]

Nitti ble gjenvalgt til parlamentet i 1921 men mistet det i 1924.[2]

Stor oppsikt vakte hans kritiske bok om etterkrigsfredsavtelene, Europa senza pace (1921), som innledet en kampanje som senere ble fortsatt av ham i artikler i den amerikanske pressen og i nye bøker, deriblant The Decadence of Europe: The Paths of Reconstruction (1923; italiensk original 1922) og They Make a Desert (1924).

Nitti ble etter fascismens seier i Italia utsatt for systematisk forfølgelse, blant annet ved plyndring av hans bosted. Han ble tvunget til å begi seg i landflyktighet i 1924. Han slo seg ned i Paris og ble der en av lederne for de antifascistiske italienere.

Han ble i 1943 arrestert av SS og deportert til Tirol (Itter, Hirschegg), og holdt der resten av krigen. Etter andre verdenskrigs slutt vendte han tilbake til Italia.[3]

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Il socialismo cattolico (1891)
  • L'Italia all' alba del secolo XX (1901)
  • Principi di scienza delle finanze (1903)
  • L'Europa senza pace (1921)
  • La tragedia dell' Europa (1923)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Francesco Saverio Nitti på Projekt Runeberg, besøkt 1. januar 2013
  2. ^ a b c Encyclopedica Brittanica internettversjon, besøkt 1. januar 2013
  3. ^ SNL, besøkt 1. januar 2013

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]